Samlivsbrudd - hva hvis barnet foretrekker en forelder?

[AnonymBruker]

Vi er i en prosess hvor vi vurderer samlivsbrudd. Vi har to barn. Begge barna foretrekker å være med mor. Det eldste barnet aksepterer at far gjør ting, men uttrykker ofte at hen helst skulle at mor gjorde det. Den yngste reagerer med skrik, skrål, høy protest om far skal gjøre noe som helst. Hen vil ikke ha kos av far, vil ikke at far skal lage mat, vil ikke at far skal pusse, legge, være med på aktiviteter og så videre. Far har aldri hatt spesielt godt samspill med barna og reagerer med å tvinge gjennom det som må gjøres og hører ikke på barna.

Hvis vi skal gå fra hverandre, hvordan er prosessen hvis ett av barna overhodet ikke vil være med far? Blir barnets ønske hørt? Jeg vil tro han ønsker 30% samvær med barna da han er litt lei av familielivet, men jeg tror 30% borte fra meg kan være litt for mye for den yngste.

Har noen her erfaringer? Den yngste er 5 år om det har betydning. 

Anonymkode: 4f6a9...6a0

[AnonymBruker]

Hvordan er barna når mor ikke er tilgjengelig og det kun er far som kan legge, trøste og gi kos da?

Anonymkode: 4d12d...9eb

[AnonymBruker]

Mor er alltid «favoritten».

Jeg tenker at man selvsagt skal lytte til barna, men heller ikke la de ha siste ordet. 
 

Jeg tror mange undervurderer hvor ekstremt tungt det er å ha aleneansvaret for barn 70-80 % av tiden. 

Det går utover jobbmulighetene, alt man har av «fritid» og økonomien. 

Det er vanskelig å være et eget individ når alt man er og gjør er Mamma-mamma-mamma.

Man får ingen lønn i himmelen eller stor takk for jobben man har gjort, og alt man har ofret.

Det er tross alt en selvfølge som mor.

Anonymkode: d7d92...019

[AnonymBruker]

Det er få unntak til regelen om at barn trenger begge foreldrene. At barn blir veltilpassede voksne er målet. En 5-åring vil ha sjokolade til middag. De blir blide når de får viljen sin på kort sikt, men er det lurt med sjokolade til middag da? Når man forlater barnehagen kan det av og til være skrik og skrål. Når foreldrene er borte er alt i sin skjønneste orden. Sånn kan det også være med overlevering når det er forskjellig bosted. 

Anonymkode: 8fd61...46a

[fru Alving]

Her må dere voksne være nettopp det, barna kan ikke bestemme at mor er best og få viljen sin.

jeg tenker dette er en gylden mulighet for at disse barna kan få et bedre forhold til pappaen sin, når mor ikke er der så blir nok han mer populær han og.

Hvis barn skulle få viljen sin så ville det vært godteri hver dag og pannekaker og pizza (hver dag) til middag og det går jo ikke.

[AnonymBruker]

At et barn trenger begge sine foreldre handler ikke om timer og minutt. Det handler om å møtes regelmessig, at man vet man er ønsket, elsket og akseptert av begge sine foreldre. 

Om brøken er 50/50 eller 70/30 spiller ikke så stor rolle så lenge kvaliteten på samværet er godt. Mange, spesielt fedre, kunne med fordel hatt mindre enn 50% og hatt bedre kvalitet på den tiden de faktisk tilbragte med barna. 

Samvær er heller ikke bare døgn. Man kan hente i barnehagen, ta med hjem, lage middag sammen, bli med på aktivitet og kjøre hjem til mor slik det blir kvelds og legging der. Man kan følge opp fritidsaktiviteter, man kan ha en overnatting eller to torsdag - lørdag for eksempel. Man kan spise middag sammen en dag i uka. Mange varianter. 

Samvær trenger ikke måles i døgn, eller at alt skal være likt på minuttet. Kvalitet over kvantitet sier jeg i veiledning. 

Og så må man huske, at en avtale nå i denne fasen/alderen trenger ikke å vare til de er 18 år. Revider, juster. Livet og hverdagen forandrer seg, det samme gjør barnas behov, ønsker og interesser. 

 

Anonymkode: 0c89a...f4f

[AnonymBruker]

Ungers grunner for å velge en forelder foran en annen kan handle om andre ting enn hvor de har det best. Jeg var 12 år når foreldrene mine skiltes. Hadde akkurat hørt om en annen far som var så lei seg og var suicidal etter samlivsbrudd. Husker jeg var livredd for at dette skulle skje med min far, og tenkte derfor at det var best om jeg var mest mulig til stede for å passe på min far. Ingen viste at dette var mitt motiv for å være mest hos min far.

Anonymkode: 4087b...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Vi er i en prosess hvor vi vurderer samlivsbrudd. Vi har to barn. Begge barna foretrekker å være med mor. Det eldste barnet aksepterer at far gjør ting, men uttrykker ofte at hen helst skulle at mor gjorde det. Den yngste reagerer med skrik, skrål, høy protest om far skal gjøre noe som helst. Hen vil ikke ha kos av far, vil ikke at far skal lage mat, vil ikke at far skal pusse, legge, være med på aktiviteter og så videre. Far har aldri hatt spesielt godt samspill med barna og reagerer med å tvinge gjennom det som må gjøres og hører ikke på barna.

Hvis vi skal gå fra hverandre, hvordan er prosessen hvis ett av barna overhodet ikke vil være med far? Blir barnets ønske hørt? Jeg vil tro han ønsker 30% samvær med barna da han er litt lei av familielivet, men jeg tror 30% borte fra meg kan være litt for mye for den yngste.

Har noen her erfaringer? Den yngste er 5 år om det har betydning. 

Anonymkode: 4f6a9...6a0

Dere må til FVK og møte de flere ganger. Også med barna. De er fagfolk. Få hjelp der, ikke her.

Anonymkode: dd3ad...0ed

[AnonymBruker]

Da har du barnet mest til hen kanskje ønsker å være mer hos far. Barns beste først og fremst. 

Anonymkode: 0e13c...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

At et barn trenger begge sine foreldre handler ikke om timer og minutt. Det handler om å møtes regelmessig, at man vet man er ønsket, elsket og akseptert av begge sine foreldre. 

Om brøken er 50/50 eller 70/30 spiller ikke så stor rolle så lenge kvaliteten på samværet er godt. Mange, spesielt fedre, kunne med fordel hatt mindre enn 50% og hatt bedre kvalitet på den tiden de faktisk tilbragte med barna. 

Samvær er heller ikke bare døgn. Man kan hente i barnehagen, ta med hjem, lage middag sammen, bli med på aktivitet og kjøre hjem til mor slik det blir kvelds og legging der. Man kan følge opp fritidsaktiviteter, man kan ha en overnatting eller to torsdag - lørdag for eksempel. Man kan spise middag sammen en dag i uka. Mange varianter. 

Samvær trenger ikke måles i døgn, eller at alt skal være likt på minuttet. Kvalitet over kvantitet sier jeg i veiledning. 

Og så må man huske, at en avtale nå i denne fasen/alderen trenger ikke å vare til de er 18 år. Revider, juster. Livet og hverdagen forandrer seg, det samme gjør barnas behov, ønsker og interesser. 

 

Anonymkode: 0c89a...f4f

Hvor har du det fra at mange spesielt fedre kunne med fordel hatt mindre enn 50%. Kun synsing? I de aller fleste tilfellene så gjør far en like god jobb som mor. Far er oftere involvert i lek og aktiviteter enn mor, mens mor kanskje er bedre på kjøp av klær etc. 

Synes trådstarter skal gå for 50% fordeling og så kan dere med tiden se hvordan det går om det burde være 70/30, eller kanskje 30/70 der barna er mer hos far enn mor.

Anonymkode: 13072...b82

[AnonymBruker]

La barna få like mye tid med begge foreldre. La menn bevise at de er gode pappaer og kvinner bevise at de kan stå for egen økonomi.

Anonymkode: 8fd61...46a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvor har du det fra at mange spesielt fedre kunne med fordel hatt mindre enn 50%. Kun synsing? I de aller fleste tilfellene så gjør far en like god jobb som mor. Far er oftere involvert i lek og aktiviteter enn mor, mens mor kanskje er bedre på kjøp av klær etc. 

Synes trådstarter skal gå for 50% fordeling og så kan dere med tiden se hvordan det går om det burde være 70/30, eller kanskje 30/70 der barna er mer hos far enn mor.

Anonymkode: 13072...b82

Nå skriver ts selv at barnefar er litt lei familielivet og kanskje går for 30% da. 

Anonymkode: 0e13c...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå skriver ts selv at barnefar er litt lei familielivet og kanskje går for 30% da. 

Anonymkode: 0e13c...c76

Men da er kanskje det en fin løsning også. Det som ikke er bra er om barnet mister kontakten med faren sin fordi det "foretrekker" mor.

Anonymkode: 1b7a8...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mor er alltid «favoritten».

Anonymkode: d7d92...019

Det er overhodet ikke sant. I en velfungerende familie er det gjerne lite som skal til for at en forelder blir "favoritt".

Jeg og mannen min har to barn og vi er begge like strenge på lekser, leggetid og så videre. Begge kjører til treninger og hjelper til når barna har besøk eller skal i selskap eller på skolearrangementer. Begge er med barna på lekeparker, svømmehall og annet moro. Minimale forskjeller i hverdagen altså.

Eldste sier at pappa er favoritten hennes. Fordi av ham får hun velge seg en godteri hver gang de er på butikken, mens jeg sier nei. Det er hele begrunnelsen hennes.

Yngste sier at jeg er favoritten. Fordi han liker best å gjøre leksene sammen med meg. Igjen, hele begrunnelsen hans.

Og vi har ikke presset dem til å velge en favoritt heller, det er noe de har "lært" på skolen/av vennene sine. 

Anonymkode: 12f39...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da har du barnet mest til hen kanskje ønsker å være mer hos far. Barns beste først og fremst. 

Anonymkode: 0e13c...c76

Mange barn er stae, og at et barn nekter far å lage mat til han/henne, er ikke god nok grunn til at barnet skal bo hos mor til han/hun kanskje får lyst å bo litt hos far også. Etter hvert som tiden går, glir jo da bare far ut av livet til barnet...

Anonymkode: 351c1...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nå skriver ts selv at barnefar er litt lei familielivet og kanskje går for 30% da. 

Anonymkode: 0e13c...c76

Han står mitt oppi et samlivsbrudd med ei som "vil tro" han bare vil ha ungene sine 30% av tiden, og som allerede er i gang med å bygge en sak mot ham basert på ønskene til en 5-åring. Selvfølgelig er han møkk lei familielivet akkurat nå. Det kommer til å gå over så snart han er kvitt kona.

Anonymkode: 99222...be1

[AnonymBruker]

Ville du akseptert lite samvær hvis/når far er favoritten? Det tror jeg ikke. Tror du dessuten forholdet til far blir bedre om barnet ikke tilbringer særlig tid der og ikke blir vant til at far gjør ting for dem? Dere bør legge til rette for mye samvær med og godt forhold til begge foreldre. 

Anonymkode: 34f4d...666

[AnonymBruker]

Hvis barnet ikke aksepterer at far lager mat - da bør det gå sultent til det gjør det. Såfremt fars mat er normal, altså. Men å digge opp under at barnet får bestemme hvem som smører skiver og skjærer opp et eple - det er hør i hue. 

Anonymkode: 3b710...68e

[IkkeHeltBaloo]

Hvis far er sånn ca oppegående skal man ikke undervurdere det og faktisk ha en pappa i livet sitt. En 5-åring er for liten til å ta et aktivt valg. Mamma vil i de aller fleste tilfeller være favoritten i den alderen. Jeg er godt voksen nå, men mamma var ganske bastant på at hun skulle ha omsorgen for meg da hun og min far skilte seg. Jeg var faktisk også 5 år da. Tror absolutt jeg kunne hatt godt av at pappa var en større del av livet mitt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor har du det fra at mange spesielt fedre kunne med fordel hatt mindre enn 50%. Kun synsing? I de aller fleste tilfellene så gjør far en like god jobb som mor. Far er oftere involvert i lek og aktiviteter enn mor, mens mor kanskje er bedre på kjøp av klær etc. 

Synes trådstarter skal gå for 50% fordeling og så kan dere med tiden se hvordan det går om det burde være 70/30, eller kanskje 30/70 der barna er mer hos far enn mor.

Anonymkode: 13072...b82

Tror verken far eller barn vil ha 50/50, men okei.. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

La barna få like mye tid med begge foreldre. La menn bevise at de er gode pappaer og kvinner bevise at de kan stå for egen økonomi.

Anonymkode: 8fd61...46a

Jeg tjener dobbelt så mye som far, så vet ikke om det er jeg som skal bevise at jeg kan stå for egen økonomi.. Vi har begge god økonomi, men det er definitivt jeg som kommer til å sitte best i det etter bruddet økonomisk sett. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han står mitt oppi et samlivsbrudd med ei som "vil tro" han bare vil ha ungene sine 30% av tiden, og som allerede er i gang med å bygge en sak mot ham basert på ønskene til en 5-åring. Selvfølgelig er han møkk lei familielivet akkurat nå. Det kommer til å gå over så snart han er kvitt kona.

Anonymkode: 99222...be1

For en fæl ting å si… Jeg lufter en bekymring knyttet til mitt yngste barns forhold til sin far. Jeg snakker ikke om å «bygge en sak». Han har alltid vært lei av å være far, han synes det tar for mye tid, liker ikke å prioritere barnas aktiviteter foran sine egne etc. Han er generelt en person som liker å gjøre sin egen greie, og sånn sett står barn litt i veien for det. Ser for meg at han kommer til å be om annenhver helg, maks. I hvert fall ingen hverdager, da er han opptatt med sine greier. 

Anonymkode: 4f6a9...6a0