Sorg over og ikke kunne få barn

[AnonymBruker]

Jeg ble tidlig alvorlig syk og ble fortalt at jeg måtte forberede meg på at jeg ikke kunne få egne barn. Jeg infant meg etter hvert med det og trodde egentlig jeg hadde et avklart forhold til det. Men de siste årene har helsa blitt så mye bedre og jeg har gått fra mest å overleve, til faktisk leve og å ha et liv og nå kjenner jeg på et savn etter å ha barn og familie. Dette kom litt overraskende på meg og jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke rundt det eller hvordan jeg skal håndtere det. Jeg har ikke partner nå og er i midten av førti årene, så toget har gått for å få biologiske barn.

Innerst inne har jeg nok hatt en drøm om å ha en stor familie med mye liv og røre. Jeg bruker å tenke at man kan sørge over det som ikke er og samtidig akseptere at sånn ble det. Sykdom og livet kan ta mye og ting blir ikke som man har tenkt. Det er bare den biten "dette kjennes ikke greit ut" som gnager i meg. Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Jeg synes det hadde vært fint å høre andres tanker og opplevelser rundt dette, om noen vil dele❤️

Anonymkode: bdfd0...21f

[AnonymBruker]

Hei - du er ikke alene ❤️

Jeg har nylig passert 35 og min kropp bestemte seg for noen år siden å gå inn i tidlig overgangsalder.

Helt plutselig ble det å se mitt eget fremtidige biologiske barn inn i øynene tatt fra meg - og det ødelegger meg på en måte som av og til skremmer meg. 

Anonymkode: 85c25...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei - du er ikke alene ❤️

Jeg har nylig passert 35 og min kropp bestemte seg for noen år siden å gå inn i tidlig overgangsalder.

Helt plutselig ble det å se mitt eget fremtidige biologiske barn inn i øynene tatt fra meg - og det ødelegger meg på en måte som av og til skremmer meg. 

Anonymkode: 85c25...224

Uff.. For noen år siden? Tidlig i 30 årene? 😳Hvordan oppdaget du dette? 

Anonymkode: 8d561...199

[AnonymBruker]

Veldig leit å høre, TS. Jeg var ufrivillig barnløs lenge før det lyktes med IVF, så jeg hadde mange tanker rundt hvordan jeg skulle skape meg et godt liv hvis jeg forble barnløs. 

Jeg vet selvfølgelig at det ikke er det samme med andres barn, men har du venner/søsken med barn som du kan ha en ekstra viktig rolle for? Bruke noe av overskuddet til å ta dem med på hyggelige ting i helgene f. eks. 

Ellers tenkte jeg på fosterhjem, men jeg konkluderte med at det blir for ustabilt for meg. 

Anonymkode: c1cf2...c07

[AnonymBruker]

Jeg har egne barn, så det er ikke meg du spør! Jeg vil bare si at jeg er glad for at du er bedre og har det bedre! Det er jo ikke slik at du ikke kan møte en partner uansett, med eller uten barn. Du kan jo leve og nyte det at du er friskere. Jeg skjønner at det er en sorg med egne barn, men det er veldig mange der ute som trenger noen, både voksne og barn. 

Mine barn har en stefar, og han betyr enormt mye for dem, fordi deres egen far ble syk. 

Anonymkode: 92778...847

[AnonymBruker]

Forstår det du tenker. Da jeg var i 20 årene var jeg veldig verpesyk og var samboer. Så ble det slutt da jeg var seint i 30 årene uten barn. Kom i 40 årene og innså toget var gått. Hvert mye syk jeg og siden tenårene med spiseforstyrrelser og endometriose som tok mye krefter. Etter hvert så jeg mine venninner fikk barn og vokse opp. Nå er jeg i 60 årene må si jeg er spart for mye. Nå er jeg glad jeg ikke har barn sånn følte jeg det etter passerte 50 årene og. Omtrent ingen av de jeg kjenner har blitt spart for noe, enten problembarn og sykdom hos de.  Når de i voksen alder sier til meg, du skulle visst hvor mye vi har misunna deg som kan gjøre som du vil. 

Hvert greit og fokusere på meg selv da etter overgangsalderen har jeg fått så mye kropps problemer at jeg er glad kan kun fokusere på og trene og holde meg på beina. Prøver ikke dvele om det så ikke skjedde. 

Anonymkode: ef0f2...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei - du er ikke alene ❤️

Jeg har nylig passert 35 og min kropp bestemte seg for noen år siden å gå inn i tidlig overgangsalder.

Helt plutselig ble det å se mitt eget fremtidige biologiske barn inn i øynene tatt fra meg - og det ødelegger meg på en måte som av og til skremmer meg. 

Anonymkode: 85c25...224

Åhh så trist. Hvordan merker man dette?

Anonymkode: 894ed...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Uff.. For noen år siden? Tidlig i 30 årene? 😳Hvordan oppdaget du dette? 

Anonymkode: 8d561...199

Jepp.. dro til utredning for 2,5 år siden ca - vært et h... siden med eggstimulering (som selvfølgelig ikke funket, men var mest for at jeg bare skulle få oppleve å få et forsøk), hormonmedisiner, overgangsplager og angst for at livet skal galoppere fra meg.

Det startet visstnok med uregelmessig menstruasjon, men den gang da hadde "alle" blødningsforstyrrelser etter covid-vaksinene, så det ble ingen utredning. Har ingenting av dette i familien, så tidlig overgangsalder var ikke i tankene i det heele tatt.

Anonymkode: 85c25...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp.. dro til utredning for 2,5 år siden ca - vært et h... siden med eggstimulering (som selvfølgelig ikke funket, men var mest for at jeg bare skulle få oppleve å få et forsøk), hormonmedisiner, overgangsplager og angst for at livet skal galoppere fra meg.

Det startet visstnok med uregelmessig menstruasjon, men den gang da hadde "alle" blødningsforstyrrelser etter covid-vaksinene, så det ble ingen utredning. Har ingenting av dette i familien, så tidlig overgangsalder var ikke i tankene i det heele tatt.

Anonymkode: 85c25...224

Uff.. Så kjipt. 😳

Men nå er mensen helt borte eller? 

Anonymkode: 8d561...199

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff.. Så kjipt. 😳

Men nå er mensen helt borte eller? 

Anonymkode: 8d561...199

Helt borte, så toget er gått for å si det sånn. Er jo fryktelig sårt at man ikke så at det var på tur avgårde.. Men man jo bare "trøste" seg med at jeg bare har vært skikkelig uheldig, det er ikke noe jeg selv har forårsaket - og ikke er det på grunn av sykdom, noe som mange dessverre opplever. 

Det verste med det hele er egentlig at hadde jeg visst det jeg vet idag om nedfrysing av egne egg osv, så hadde jeg jo gjort det tidlig i 20-årene allerede - siden det å få barn alltid har vært en så stor del av meg/stort ønske.

Idag går jeg på hormonbehandling, så jeg skal få bortfallsblødninger (som er viktig siden jeg fortsatt er nokså ung) - men også for å gjøre kroppen klar for eggdonasjon. 

Et foreløpig trist kapittel dette, men forhåpentligvis får det en lykkeligere slutt etterhvert. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver - og det er for meg ihvertfall en helt egen sorg som jeg fortsatt prøver å ta meg gjennom på et eller annet vis. Det vanskeligste er det at man føler seg så alene i det.

Anonymkode: 85c25...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt borte, så toget er gått for å si det sånn. Er jo fryktelig sårt at man ikke så at det var på tur avgårde.. Men man jo bare "trøste" seg med at jeg bare har vært skikkelig uheldig, det er ikke noe jeg selv har forårsaket - og ikke er det på grunn av sykdom, noe som mange dessverre opplever. 

Det verste med det hele er egentlig at hadde jeg visst det jeg vet idag om nedfrysing av egne egg osv, så hadde jeg jo gjort det tidlig i 20-årene allerede - siden det å få barn alltid har vært en så stor del av meg/stort ønske.

Idag går jeg på hormonbehandling, så jeg skal få bortfallsblødninger (som er viktig siden jeg fortsatt er nokså ung) - men også for å gjøre kroppen klar for eggdonasjon. 

Et foreløpig trist kapittel dette, men forhåpentligvis får det en lykkeligere slutt etterhvert. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver - og det er for meg ihvertfall en helt egen sorg som jeg fortsatt prøver å ta meg gjennom på et eller annet vis. Det vanskeligste er det at man føler seg så alene i det.

Anonymkode: 85c25...224

Oi, kan du fremdeles få barn via eggdonasjon?? Det er jo helt fantastisk i såfall!

Misforstå meg rett - jeg forstår dette med ønsket om biologisk barn. Men for meg så hadde eggdonasjon vært vel så riktig - det er jo DU som gror barnet.

Anonymkode: 894ed...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Oi, kan du fremdeles få barn via eggdonasjon?? Det er jo helt fantastisk i såfall!

Misforstå meg rett - jeg forstår dette med ønsket om biologisk barn. Men for meg så hadde eggdonasjon vært vel så riktig - det er jo DU som gror barnet.

Anonymkode: 894ed...adc

Ja det er jo akkurat det som holder meg gående - at barnet i stor grad vil kunne bli formet av arv og miljø, og ikke "bare" gener.. 

Det er ganske fantastisk alt som går an ja, så får man bare håpe at kroppen gjør som den skal hvis/når vi kommer dit. 

Også er man jo veldig bekymret for at man skal få denne følelsen som du nevner i starten - dette føles ikke greit. Jeg tror og håper at det ikke er tilfellet altså, men det er jo rart med disse tankene og følelsene, når de lever sitt eget liv. Er sjeldent man klarer å kun tenke og handle ut fra logikk alene. Er kjemperedd for både å lykkes og at det feiler. Er jo ingen garanti for noe som helst. 

Jeg prøver å akseptere det som er, som du skriver - men det er en helt enorm stor sorg for det som ikke ble som det var tiltenkt. Vi mennesker (ihvertfall veldig mange av oss) har nok et behov for å sette et merke på verden før vi forlater den - tror kanskje det er det som plager meg mest, at ingen biologisk del av meg er igjen den dagen jeg er borte. 

Nå ble det veldig mange tanker om alt mulig her, men det er akkurat sånn mitt hode jobber nonstop for tiden.

Anonymkode: 85c25...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Åhh så trist. Hvordan merker man dette?

Anonymkode: 894ed...adc

Det startet med uregelmessig menstruasjon. Men det kunne man jo få av og til uten at det betydde noe, så det gikk jo en tid før alarmene begynte å gå av.

Anonymkode: 85c25...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det startet med uregelmessig menstruasjon. Men det kunne man jo få av og til uten at det betydde noe, så det gikk jo en tid før alarmene begynte å gå av.

Anonymkode: 85c25...224

Uff ... Men når du skriver «uregelmessig», kan du gi et eksempel? Var det liksom slik at en måned var syklusen lengre og en annen måned kortere, at den uteble en måned eller var det noe annet?

Når jeg har brukt prevensjon, har det vært null system i blødningene. Men det var slik i ungdomsårene også. Når jeg er uten prevensjon, er den liksom på klokka. Uansett har jeg fått nok barn, så det er ingen krise om det skulle skje her.

Men jeg føler virkelig med deg❤️ Det må være utrolig sårt. Eggdonasjon er jo fantastisk, at du kan benytte deg av det! Det hadde jeg også gjort om jeg var i samme situasjon 😃

Anonymkode: 8d561...199

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Oi, kan du fremdeles få barn via eggdonasjon?? Det er jo helt fantastisk i såfall!

Misforstå meg rett - jeg forstår dette med ønsket om biologisk barn. Men for meg så hadde eggdonasjon vært vel så riktig - det er jo DU som gror barnet.

Anonymkode: 894ed...adc

Hadde du ville hatt en donor som var mest mulig lik deg,eller spiller det ingen rolle hvilken hudfarge donoren har? 

Anonymkode: 68811...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff ... Men når du skriver «uregelmessig», kan du gi et eksempel? Var det liksom slik at en måned var syklusen lengre og en annen måned kortere, at den uteble en måned eller var det noe annet?

Når jeg har brukt prevensjon, har det vært null system i blødningene. Men det var slik i ungdomsårene også. Når jeg er uten prevensjon, er den liksom på klokka. Uansett har jeg fått nok barn, så det er ingen krise om det skulle skje her.

Men jeg føler virkelig med deg❤️ Det må være utrolig sårt. Eggdonasjon er jo fantastisk, at du kan benytte deg av det! Det hadde jeg også gjort om jeg var i samme situasjon 😃

Anonymkode: 8d561...199

Nå er det jo en stund siden det startet, men syklusen begynte plutselig å leve sitt eget liv. Jeg mener å huske at mensen kom en uke før tida de første månedene - så etter en stund ble det lengre mellom hver syklus. Plutselig hoppet jeg over en også, men det var bare et par ganger tror jeg. Jeg hadde jo vært vant med med en nokså regelmessig menstruasjon i "alle" år, så trodde som nevnt tidligere at det var covid-vaksinene som bare tullet det til med regelmessigheten.

Jeg hadde også en kort stund p-stav, så når jeg tok den ut var det liksom logisk å tenke at det også kunne være en årsak til uregelmessigheter.

Er veldig glad for at eggdonasjon i det hele tatt finnes - men det tar laang tid, og jeg er liksom stressa nok over at den biologiske klokka har tikket så høyt så lenge.. Det vil nok gå fortere om jeg går privat (for der går køen raskere pga dypere lommer), men det koster masse penger jeg ikke har. 

Veldig synd at det er så mye vanskeligere for kvinner å donere egg enn hva det er for mannfolk å donere sitt bidrag 😅

Anonymkode: 85c25...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde du ville hatt en donor som var mest mulig lik deg,eller spiller det ingen rolle hvilken hudfarge donoren har? 

Anonymkode: 68811...841

Tror kanskje jeg foretrekker at hen er mest mulig lik - men er nok åpen for det meste. Hadde det stått mellom helt tilfeldig egg og ingenting er det ingen tvil om at jeg hadde tatt det uansett.

Er mer redd for å aldri kunne bli mor enn å stå overfor eventuelle vanskelige tanker i ettertid, med tanke på donor osv.

Anonymkode: 85c25...224