AnonymBruker Skrevet i går, 13:04 #1 Skrevet i går, 13:04 Hei, Har vurdert dette en stund. Er 30 år og har tre barn. Nå er de begynt å bli store. Barna er atletiske, skoleflinke, snille og omsorgsfulle. Sov hele natten som babyer, tilfredse og enkle å hanskes med. Hele veien egentlig. Svangerskapene gikk lett. Fine fødsler uten noe komplikasjoner. Helt etter boka. Er fornøyd med de jeg har. Så kommer jeg til spørsmålet som surrer i hodet. Jeg har brukt alle former for prevensjon på markedet. Opplever bivirkninger av samtlige. Noen verre enn andre. Er egentlig ganske lei. Sterilisasjon høres befriende ut, samtidig er det noe i meg som sier «stopp». Jeg er glad i barn, både mine egne og andres. Har alltid ønsket meg en stor familie og har forsåvidt ressursene til det. Hva om jeg om 5 år treffer drømmemannen, han ønsker et felles barn og jeg befinner meg i en situasjonen hvor jeg ikke har mulighet til å få flere? Akkurat nå er jeg på et sted i livet hvor jeg ønsker å fokusere på karriere.. Kan noen dele erfaringer vedrørende dette? Har du sterilisert deg? Fordeler/ulemper? Anonymkode: 5fb56...49d
AnonymBruker Skrevet i går, 13:12 #2 Skrevet i går, 13:12 *sterilisering* Sterilisering er ikke lurt,for som du sier så kan du treffe en annen mann som gjerne vil ha barn. Og det kan være en deal breaker for han om du ikke kan gi han barn. Anonymkode: 4c7b7...808
AnonymBruker Skrevet i går, 13:19 #3 Skrevet i går, 13:19 Når noe i deg sier stopp, så ville jeg definitivt ikke gjort det. Anonymkode: be7a0...0a3 1
AnonymBruker Skrevet i går, 13:20 #4 Skrevet i går, 13:20 Her gjorde mannen det. Men hadde ikke han gjort det så hadde jeg gjort det på et blunk. Anonymkode: 04f1a...4ad
AnonymBruker Skrevet i går, 13:21 #5 Skrevet i går, 13:21 Sterilisering kan ha bivirkninger det også, men de har et annet navn - "kirurgiske komplikasjoner". Forskjellen mellom sterilisering og annen prevensjon er at du kan teste om du aksepterer bivirkningene fra prevensjonen, og om du ikke liker det kan du bare slutte på prevensjonen. Hvis du får kirurgiske komplikasjoner, og det er mer vanlig enn man skulle tro, så er du stuck med dem. Anonymkode: d3f41...bb0
AnonymBruker Skrevet i går, 13:24 #6 Skrevet i går, 13:24 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): *sterilisering* Sterilisering er ikke lurt,for som du sier så kan du treffe en annen mann som gjerne vil ha barn. Og det kan være en deal breaker for han om du ikke kan gi han barn. Anonymkode: 4c7b7...808 Takker. Nei det er kanskje ikke så lurt 🤔 Anonymkode: 5fb56...49d
AnonymBruker Skrevet i går, 13:25 #7 Skrevet i går, 13:25 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Sterilisering kan ha bivirkninger det også, men de har et annet navn - "kirurgiske komplikasjoner". Forskjellen mellom sterilisering og annen prevensjon er at du kan teste om du aksepterer bivirkningene fra prevensjonen, og om du ikke liker det kan du bare slutte på prevensjonen. Hvis du får kirurgiske komplikasjoner, og det er mer vanlig enn man skulle tro, så er du stuck med dem. Anonymkode: d3f41...bb0 Ja, du sier noe der. Det er ganske endelig og drastisk.. Anonymkode: 5fb56...49d
AnonymBruker Skrevet i går, 13:37 #8 Skrevet i går, 13:37 Det mest fornuftige er at du deler livet med en mann som steriliserer seg for din helse. Menn sin sterilisering er et ekstremt lite inngrep. Kvinner.. en operasjon. Jeg klør meg hardt i hodet over parforhold der mannen nekter og kvinnen gjør det, uten andre medisinske grunner for at hun må. Anonymkode: 31ff8...187 6 2
AnonymBruker Skrevet i går, 14:42 #9 Skrevet i går, 14:42 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei, Har vurdert dette en stund. Er 30 år og har tre barn. Nå er de begynt å bli store. Barna er atletiske, skoleflinke, snille og omsorgsfulle. Sov hele natten som babyer, tilfredse og enkle å hanskes med. Hele veien egentlig. Svangerskapene gikk lett. Fine fødsler uten noe komplikasjoner. Helt etter boka. Er fornøyd med de jeg har. Så kommer jeg til spørsmålet som surrer i hodet. Jeg har brukt alle former for prevensjon på markedet. Opplever bivirkninger av samtlige. Noen verre enn andre. Er egentlig ganske lei. Sterilisasjon høres befriende ut, samtidig er det noe i meg som sier «stopp». Jeg er glad i barn, både mine egne og andres. Har alltid ønsket meg en stor familie og har forsåvidt ressursene til det. Hva om jeg om 5 år treffer drømmemannen, han ønsker et felles barn og jeg befinner meg i en situasjonen hvor jeg ikke har mulighet til å få flere? Akkurat nå er jeg på et sted i livet hvor jeg ønsker å fokusere på karriere.. Kan noen dele erfaringer vedrørende dette? Har du sterilisert deg? Fordeler/ulemper? Anonymkode: 5fb56...49d Jeg har gjort det, angret aldri et sekund. Vil ikke ha all den kunstige driten i kroppen min som tuller til hormonene og øker risikoen for bla blodpropp. Jeg har trøstet meg med at det fremdeles er mulig å få barn (om jeg mot alle odds skulle ønske det igjen) gjennom kunstig befruktning. Anonymkode: 68a63...fa7 1
AnonymBruker Skrevet i går, 14:46 #10 Skrevet i går, 14:46 Jeg gjorde det for tre år siden, aldri angret. Medisinske grunner til at mannen ikke gjorde det og jeg har to barn og han har ett, så hvis jeg dør ung har han fortsatt muligheten i behold. Jeg hadde ikke overlevd et svangerskap til (tror jeg selv da). Det er befriende! Anonymkode: 1bd1c...ce9
AnonymBruker Skrevet i går, 14:52 #11 Skrevet i går, 14:52 Jeg steriliserte meg 29 år gammel. Spørsmålet var aldri for meg om menn ville ha barn med meg, men om jeg ville ha flere barn. Jeg hadde 3 og en mann som ville ha barn ville ikke vært min drømmemann. Jeg ville ikke ha flere, men konsentrere meg om dem jeg hadde, og etterhvert også få et liv utover å være mor. Det er utrolig deilig å være over 50 nå, med store barn, og glede meg til å bli bestemor. Ikke fremdeles være så utslitt av å være småbarnsmor at jeg ikke gledet meg til barnebarn. De fleste av mine venninner fikk barn i alderen 34- 39, og er fremdeles i situasjonen at barna krever det meste av deres energi. Anonymkode: c2998...3de
AnonymBruker Skrevet i går, 14:52 #12 Skrevet i går, 14:52 Jeg gjorde det også, for ti år siden, i forbindelse med keisersnitt nummer tre. Har aldri angret. Hvis jeg ikke skulle tatt keisersnitt likevel, hadde det vært mannens tur til å «ta en for laget», for det er et mye mindre inngrep for menn. Men når jeg uansett skulle ta keisersnitt, var det et enkelt valg. Hvis man skulle ombestemme seg, er prognosen for å bli gravid god med IVF. Bedre enn for andre pasientgrupper, siden det som regel ikke er andre medvirkende årsaker til redusert fertilitet. IVF er selvsagt belastende og dyrt, men det er mulig hvis man skulle ombestemme seg. Men du må være sikker på at du ikke skal ha flere barn. Det er et grunnleggende premiss. Anonymkode: 8be09...564
AnonymBruker Skrevet i går, 15:14 #14 Skrevet i går, 15:14 Jeg steriliserte meg i sommer, 37 år gammel. Jeg var ikke i tvil om at jeg var ferdig med barn. Om jeg så skulle ha funnet meg en mann som ønsket barn, så hadde det ikke vært aktuelt. Heldigvis er kjæresten min også ferdig med barn, så for han har det vært en bonus at jeg tok det valget. Har ikke hatt noen komplikasjoner etter inngrepet. Men hadde jeg hatt den minste tvil, så ville jeg aldri valgt sterilisering. Da måtte partneren min ha brukt kondom istedet. Her var også hormon prevensjon og spiral utelukket for min del. Anonymkode: fab80...0b8
AnonymBruker Skrevet i går, 15:17 #15 Skrevet i går, 15:17 Sterilisering beskytter ikke mot kjønnssykdom. Anonymkode: 1b924...ea5 1
AnonymBruker Skrevet i går, 15:39 #16 Skrevet i går, 15:39 AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Jeg steriliserte meg 29 år gammel. Spørsmålet var aldri for meg om menn ville ha barn med meg, men om jeg ville ha flere barn. Jeg hadde 3 og en mann som ville ha barn ville ikke vært min drømmemann. Jeg ville ikke ha flere, men konsentrere meg om dem jeg hadde, og etterhvert også få et liv utover å være mor. Det er utrolig deilig å være over 50 nå, med store barn, og glede meg til å bli bestemor. Ikke fremdeles være så utslitt av å være småbarnsmor at jeg ikke gledet meg til barnebarn. De fleste av mine venninner fikk barn i alderen 34- 39, og er fremdeles i situasjonen at barna krever det meste av deres energi. Anonymkode: c2998...3de Skjønner. Nei. Poenget er: Jeg har ikke noe kraftig imot å få flere barn. Men jeg hadde ikke fått flere, uten å ha møtt noen andre som har et sterkt ønske om det. Om jeg så skulle få flere, vil det uansett være en berikelse i livet mitt. Det er ikke noe jeg ville ha gått videre med kun på grunn av hva han mener, det ble veldig forenklet Anonymkode: 5fb56...49d
AnonymBruker Skrevet i går, 17:11 #17 Skrevet i går, 17:11 AnonymBruker skrev (3 timer siden): *sterilisering* Sterilisering er ikke lurt,for som du sier så kan du treffe en annen mann som gjerne vil ha barn. Og det kan være en deal breaker for han om du ikke kan gi han barn. Anonymkode: 4c7b7...808 Ja, for all del. Istedet for å finne en som er på samme sted i livet, bør kvinner utsettes for alt mulig i mange år i tilfelle hun møter en mann som vil ha det sånn 😂😂 Like bro. Hvis du er ferdig med unger, er du det. Du vet ikke om en attpåklatt vil være frisk eller at det siste svangerskapet vil være like lett når du blir eldre. Elsk de du har og nyt tiden frem til du blir bestemor. Anonymkode: 9aab7...94c
Fighter83 Skrevet 23 timer siden #19 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (5 timer siden): Hei, Har vurdert dette en stund. Er 30 år og har tre barn. Nå er de begynt å bli store. Barna er atletiske, skoleflinke, snille og omsorgsfulle. Sov hele natten som babyer, tilfredse og enkle å hanskes med. Hele veien egentlig. Svangerskapene gikk lett. Fine fødsler uten noe komplikasjoner. Helt etter boka. Er fornøyd med de jeg har. Så kommer jeg til spørsmålet som surrer i hodet. Jeg har brukt alle former for prevensjon på markedet. Opplever bivirkninger av samtlige. Noen verre enn andre. Er egentlig ganske lei. Sterilisasjon høres befriende ut, samtidig er det noe i meg som sier «stopp». Jeg er glad i barn, både mine egne og andres. Har alltid ønsket meg en stor familie og har forsåvidt ressursene til det. Hva om jeg om 5 år treffer drømmemannen, han ønsker et felles barn og jeg befinner meg i en situasjonen hvor jeg ikke har mulighet til å få flere? Akkurat nå er jeg på et sted i livet hvor jeg ønsker å fokusere på karriere.. Kan noen dele erfaringer vedrørende dette? Har du sterilisert deg? Fordeler/ulemper? Anonymkode: 5fb56...49d Jeg gjorde det da jeg var 33 år. Hadde da fått 2 barn og var veldig fornøyd med å bare ha 2 stk. Jeg var veldig sikker på at jeg ikke ville ha flere + at jeg ville ikke føle meg tvunget til å bli gravid med et nytt barn senere ved et evt forhold eller ved et evt uhell. Er nå 43 år og har ikke blitt gravid etter operasjonen. Steriliseringen var ganske så ukomplisert. Var mest plaget av smerter øverst i skuldrene 1 ukes tid etterpå pga oppblåsning av buken fra operasjonen. Ingen komplikasjoner med de små sårene fra kikkhullskirurgien, de grodde fint. Om du ikke er sikker ang å få flere barn eller ei så er det ikke noe hensikt å ta operasjonen. Eneste måten å få flere barn på etter operasjonen er via prøverør. Du har jo fremdeles eggstokkene og livmoren men veien mellom dem er stengt.
AnonymBruker Skrevet 21 timer siden #20 Skrevet 21 timer siden Syntes det er vanvittig å se risiko og inngrep folk utsetter seg for, når vi har kondomer. Anonymkode: 733ac...355
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå