Vurderer å bli solomor, men sliter med samvittigheten

[AnonymBruker]

Jeg begynner å nærme meg 35-årsalderen med stormskritt, og ettersom jeg ikke har noen å stifte familie med, har tanken på å bli solomor streifet meg.

Problemet er at det egentlig strider mot mine egne verdier. Jeg er ikke kristen, men deler synet på at et barn helst bør vokse opp med både en far og en mor. Samtidig er ønsket om å få barn veldig sterkt, og det har vært der så lenge jeg kan huske. Jeg har en stabil og god inntekt og et nettverk rundt meg som kan stille opp for barnet når det trengs. Jeg ønsker ikke å vente til jeg er førti år med å få barn, da det risikerer å være for sent.

Har dere noen innspill, både for og imot det å bli en soloforelder?

Anonymkode: f12d6...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg begynner å nærme meg 35-årsalderen med stormskritt, og ettersom jeg ikke har noen å stifte familie med, har tanken på å bli solomor streifet meg.

Problemet er at det egentlig strider mot mine egne verdier. Jeg er ikke kristen, men deler synet på at et barn helst bør vokse opp med både en far og en mor. Samtidig er ønsket om å få barn veldig sterkt, og det har vært der så lenge jeg kan huske. Jeg har en stabil og god inntekt og et nettverk rundt meg som kan stille opp for barnet når det trengs. Jeg ønsker ikke å vente til jeg er førti år med å få barn, da det risikerer å være for sent.

Har dere noen innspill, både for og imot det å bli en soloforelder?

Anonymkode: f12d6...b1c

Hvorfor må barnet ha en far? Eneste barnet trenger er en omsorgsperson, og at en selv er klar for ansvaret som kommer med å få et barn. Det er heller ikke gitt at selv om man får barn med en mann, at han er rustet til å være pappa. Barnet kommer ikke til å få noe mindre kjærlighet eller omsorg av den grunn, og som du sier så har du omsorgspersoner rundt deg som kan hjelpe deg underveis. Det er ikke gitt at barnet får det bedre, kun fordi det er en pappa i bildet.

Jeg kjenner ei som fikk barn alene nettopp fordi hun ble eldre og redd for at den biologiske klokken begynte å telle, og hun har ikke angret et sekund. De to har det så fint sammen, og ingenting tilsier at det barnet hadde hatt det bedre med en far i bildet. 

Jeg sier kjør på, du kommer ikke til å angre et sekund.

Anonymkode: eb591...2b9

[AnonymBruker]

Innspill for: 

• Det er mange barn som har to foreldre, men som slett ikke vokser opp med begge to. Å ha én dedikert forelder er mye bedre enn å bli revet mellom to som ikke snakker sammen. 
• Barnet er ønsket og vil bli elsket. Det er den viktigste forutsetningen i verden. 
• De som velger denne løsningen er som regel veldig reflekterte omkring valget sitt, og er ressurssterke personer. Da tenker jeg ikke mest på økonomi, men på personlige egenskaper. 

Mot: 

• Alt arbeidet og ansvaret  hviler på deg. 

Jeg har ganske mange i omgangskretsen som har fått barn på denne måten. De fleste har fått ett barn, men noen har valgt å få to. Felles for dem alle er at det har gått veldig bra. Det er ikke synd på barna. Ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: ceee9...c66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor må barnet ha en far? Eneste barnet trenger er en omsorgsperson, og at en selv er klar for ansvaret som kommer med å få et barn. Det er heller ikke gitt at selv om man får barn med en mann, at han er rustet til å være pappa. Barnet kommer ikke til å få noe mindre kjærlighet eller omsorg av den grunn, og som du sier så har du omsorgspersoner rundt deg som kan hjelpe deg underveis. Det er ikke gitt at barnet får det bedre, kun fordi det er en pappa i bildet.

Jeg kjenner ei som fikk barn alene nettopp fordi hun ble eldre og redd for at den biologiske klokken begynte å telle, og hun har ikke angret et sekund. De to har det så fint sammen, og ingenting tilsier at det barnet hadde hatt det bedre med en far i bildet. 

Jeg sier kjør på, du kommer ikke til å angre et sekund.

Anonymkode: eb591...2b9

Jeg er enig i at barnet først og fremst trenger omsorg, og at en far ikke er noen garanti for at barnet skal ha det godt. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at barnet får andre impulser fra en far enn det kan få fra mor. På samme måte kan en far aldri gi et barn alt det en mor kan. Og jeg snakker ikke nødvendigvis om omsorg nå, men om verdier, perspektiver på livet og overføring av kunnskap og erfaringer. Jeg tenker også på det en far typisk representerer i større grad enn mor - autoritet for eksempel. Vil en morfar være en god nok mannlig rollemodell?

TS

Anonymkode: f12d6...b1c

[AnonymBruker]

Men dater du en del da? Vil tro det er mange menn der ute som ønsker å stifte familie, eller tar jeg feil? 

Har selv alltid vært i et forhold, så jeg vet ikke hvordan det er å lete etter den rette. 

Om du ikke finner han så er det en fin løsning å få barn på egenhånd, så lenge du er godt forberedt på alt det innebærer. Vi fikk et kolikkbarn med vår nummer 3, og det var heftig. Vet ikke hvordan jeg hadde greid det alene. Men de fleste får vel ikke kolikk.. 

Anonymkode: 6a814...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men dater du en del da? Vil tro det er mange menn der ute som ønsker å stifte familie, eller tar jeg feil? 

Har selv alltid vært i et forhold, så jeg vet ikke hvordan det er å lete etter den rette. 

Om du ikke finner han så er det en fin løsning å få barn på egenhånd, så lenge du er godt forberedt på alt det innebærer. Vi fikk et kolikkbarn med vår nummer 3, og det var heftig. Vet ikke hvordan jeg hadde greid det alene. Men de fleste får vel ikke kolikk.. 

Anonymkode: 6a814...24d

Jeg har gitt opp dating 😅 Har mine grunner til det.

Anonymkode: f12d6...b1c

[AprilLudgate]

Har du nettverk som har sagt ja til å ivareta barnet om du blir langtidssyk/dør? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (Akkurat nå):

Har du nettverk som har sagt ja til å ivareta barnet om du blir langtidssyk/dør? 

Jeg har ikke kommet så langt i prosessen at jeg har spurt konkrete personer i omgangskretsen min om dette ennå. Som sagt er dette noe jeg bare vurderer foreløpig. Men takk for tips 😊

Anonymkode: f12d6...b1c

[AnonymBruker]

Det er ikke gitt at en mann hadde stilt opp. Det finnes mange crappy fedre der ute.. 

Det finnes gode mannlige rollemodeller flere steder. Både bhg, skole, idrett etc. Så jeg vil tro at det ikke er noe problem.

Anonymkode: 48d8e...b4b

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig i at barnet først og fremst trenger omsorg, og at en far ikke er noen garanti for at barnet skal ha det godt. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at barnet får andre impulser fra en far enn det kan få fra mor. På samme måte kan en far aldri gi et barn alt det en mor kan. Og jeg snakker ikke nødvendigvis om omsorg nå, men om verdier, perspektiver på livet og overføring av kunnskap og erfaringer. Jeg tenker også på det en far typisk representerer i større grad enn mor - autoritet for eksempel. Vil en morfar være en god nok mannlig rollemodell?

TS

Anonymkode: f12d6...b1c

Men tenk på alle barn som har to mammaer eller to fedre? De er jo like gode rollemodeller..de kan jo forsatt gi det andre kjønn kan gi.. eller impulser 

Men litt sånn negative vinkler..siden det kan skje 

La oss si du blir skikkelig dårlig... sengeliggende kanskje..har du noen som kan passe på deg?

Hva om du fikk et barn med diagnoser..som skulle kreve deg 24 timer i døgnet...er folk ville å stille opp da? Og vil.du klare det?

Er du klar for sykdommer , lekser, venner, aktiviteter,etc alene i 18 år til?

Og du sier du har nettverk...men husk at mange kan si..joda de kan stille opp..men når plutselig baby er født og du trenger hjelp...er det ikke sikkert du kan/ vil

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig så vil du få et friskt barn og holde deg selv frisk, og dette kommer til å gå veldig fint. Har du familie og venner rundt deg stiller de nok opp og er behjelpelige når du trenger det/ spør om det. Hvis man skulle måttet ta høyde for alle mulige katastrofetanker før man får barn, så burde ingen fått det. Ting kan skje, livet skjer og da finner man løsninger i nøden. 

Du kommer langt med familie og venner som støtter deg. 

Anonymkode: 6a814...24d

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har ikke kommet så langt i prosessen at jeg har spurt konkrete personer i omgangskretsen min om dette ennå. Som sagt er dette noe jeg bare vurderer foreløpig. Men takk for tips 😊

Anonymkode: f12d6...b1c

Det må du vite sikkert før du setter igang noen prosesser eller har bestemt deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2026 den 14.18):

Jeg begynner å nærme meg 35-årsalderen med stormskritt, og ettersom jeg ikke har noen å stifte familie med, har tanken på å bli solomor streifet meg.

Problemet er at det egentlig strider mot mine egne verdier. Jeg er ikke kristen, men deler synet på at et barn helst bør vokse opp med både en far og en mor. Samtidig er ønsket om å få barn veldig sterkt, og det har vært der så lenge jeg kan huske. Jeg har en stabil og god inntekt og et nettverk rundt meg som kan stille opp for barnet når det trengs. Jeg ønsker ikke å vente til jeg er førti år med å få barn, da det risikerer å være for sent.

Har dere noen innspill, både for og imot det å bli en soloforelder?

Anonymkode: f12d6...b1c

Jeg tenker at ønsket ikke bør trumfes av synet om at barn bør vokse opp med 2 foreldre, dersom ønsket er reelt og sterkt nok. For det har man ingen garanti for at skjer om man er 2 når barnet blir til - uavhengig av kjønn og roller.. 

Jeg mener at EN god forelder er prima jeg.. Selvsagt er 2 gode foreldre tipp topp, men det er ikke alltid mulig eller det man ender med.. 

 

Anonymkode: 459f6...8e2

[AnonymBruker]

Om jeg kunne spolt tiden tilbake ville jeg fått barn alene, og jeg ville vært ekstremt forsiktig med hvem jeg gav tilgang til mine barns liv. Jeg er skilt, og samlivsbruddet har vært vært vanskelig for både mine barn og meg. Pappaen deres har en bra jobb og god inntekt, men han og jeg har svært forskjellige livssyn. Han er nå på sin tredje kone.

Støtteapparatet er viktig når det er krise, og du kan klare deg alene om du klarer å bygge et nettverk for barnet ditt ifht til foreldre til barnets venner.

Anonymkode: f64e6...fe8

[AnonymBruker]

Jeg er såkalt "solomor". Barnets far døde da hun var baby.

Det går helt fint å være alene om alt. Det er ikke det. Men savnet etter en far er stort hos barnet, som nå er ungdom, og vil alltid være et sår som aldri vil gro. Om far er død, borte, ikke involvert etc. tror jeg spiller liten rolle. Barnet har ingen far i livet sitt og det kan være veldig sårt. 

Jeg ville aldri frivillig valgt det for et barn. 

Anonymkode: 06625...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2026 den 17.52):

Mest sannsynlig så vil du få et friskt barn og holde deg selv frisk, og dette kommer til å gå veldig fint. Har du familie og venner rundt deg stiller de nok opp og er behjelpelige når du trenger det/ spør om det. Hvis man skulle måttet ta høyde for alle mulige katastrofetanker før man får barn, så burde ingen fått det. Ting kan skje, livet skjer og da finner man løsninger i nøden. 

Du kommer langt med familie og venner som støtter deg. 

Anonymkode: 6a814...24d

Unnskyld, men dette synes jeg var vel naivt. Ingen garantier finnes, selv ikke for par. Mye bedre å reflektere før man skaffer barn, som det virker som TS gjør. 

TS, jeg skjønner skepsisen din. Tror to voksenpersoner er vanligvis til det gode for barnet, også to mødre eller to fedre. At en del må klare seg med en forelder fordi den ene dør, eller fordi faren ikke stiller opp etter hvert, er noe annet enn at det aldri har eksistert mer enn en forelder. Blir aldri mulig å forutspå akkurat hvordan det blir for akkurat ditt barn, men jeg tror det er en mulighet for savn her, og for noen også knyttet til at man aldri fikk en mulighet til å ha besteforeldre, tanter og onkler, søskenbarn på denne siden. 

Og så er det spørsmål om hvor mye (ekstra)ansvar som eventuelt vil falle på besteforeldre på din side. Tenker også at dette er litt annerledes dersom man det er et aktivt valg som ligger bak, enn dersom man blir syk eller enke...

Men må gi deg kudos for at du våger å tenke høyt og se saken fra flere sider ☺️

Anonymkode: 3c5d7...8b3

[AnonymBruker]

Barn trenger en mor. Den delen har du under kontroll.

En far er grei å ha, men ikke nødvendig for at barnet skal ha et godt og fullverdig liv. Ønsker du å være mor til et barn, bør du i alle fall ikke la fraværet av en far hindre deg. Da er økonomi, egnet bolig og øvrig familie viktigere.

Anonymkode: ff407...d5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2026 den 14.18):

Jeg begynner å nærme meg 35-årsalderen med stormskritt, og ettersom jeg ikke har noen å stifte familie med, har tanken på å bli solomor streifet meg.

Problemet er at det egentlig strider mot mine egne verdier. Jeg er ikke kristen, men deler synet på at et barn helst bør vokse opp med både en far og en mor. Samtidig er ønsket om å få barn veldig sterkt, og det har vært der så lenge jeg kan huske. Jeg har en stabil og god inntekt og et nettverk rundt meg som kan stille opp for barnet når det trengs. Jeg ønsker ikke å vente til jeg er førti år med å få barn, da det risikerer å være for sent.

Har dere noen innspill, både for og imot det å bli en soloforelder?

Anonymkode: f12d6...b1c

Alt blir ikke slik man har tenkt. Så ser ikke at solomor er noe problem,,så lenge du vil ha et barn.

Anonymkode: c6c31...ec9

[AnonymBruker]

Halvparten av alle forhold ryker. Du vil da sitte igjen med 50% av barnets tid, og barnet vil ha skilsmisseforeldre. 
Gå for solomamma.
En mannlig rollemodell finnes nok i din familie og omgangskrets - om det er viktig. 

Tøft blir det, men andre klarer det og det gjør du også. 
Også tror jeg du vil få en mer ro. Hvem vet om du møter en mann å dele livet med litt senere i livet. Det å få barn kan ikke vente så lenge 

Anonymkode: 77a4c...4d9

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko! Jeg begynte min reise mot å bli solomamma som 34-åring, men måtte få livet litt på stell først. Først spare opp penger til behandlingen, deretter kjøpe egen bolig med barnerom. Planen var å få barn som 38 åring. Men så dukket mannen i mitt liv opp allikevel og vi fikk barn sammen. 🥰

Hvis jeg var i dine sko, så ville jeg fryst ned embryo. Det blir litt dyrere enn vanlig inseminering, men det gjør at:

1) embryoene kan ligge i fryseren så lenge du vil, til du er klar for å ta valget. Der kan de ligge til du er 46.

2) hvis du får flere embryo på frys, kan du bruke disse til fremtidige barn. Og barna vil dele samme genetikk fra samme far.

3) En hard realitet er at når man bikker 35+, så kan det bli vanskeligere å få barn. Det kan bli mer tidkrevende, og man har færre egg i eggstokkene hvis man får behov for IVF. Så før du bestemmer deg for noenting som helst, ta en fertilitetsjekk for å se hvordan situasjonen ser ut. Da jeg tok sjekken som 35-åring hadde jeg nesten ikke noen egg igjen, som kom som et sjokk. Heldigvis rakk vi å få barn før det ble for sent. Det stod så dårlig til at IVF nesten hadde blitt uaktuelt for meg.

Livet er langt og man vet aldri hva som kan skje. Kanskje møter du noen etter at du har fått barn, som gjerne overtar farsrollen? Kanskje får de noen bonus søsken også? Det var min plan ihvertfall. Jeg skulle ikke gi opp kjærligheten, og jeg ville finne en farsfigur til barna mine. Men jeg hadde ikke tid til å vente med barn. Eggstokkene kunne slukne når som helst. Så barn først, mann etterpå. Men fryser du embryo, så har du mer tid til å tenke og ta den rette beslutningen. 🙂

Anonymkode: 86159...906