Livssorg, hvordan gå videre?

[AnonymBruker]

Altså når livet ikke ble som du ønsket eller planla. Det er en slags forbudt sorg, en sorg man ikke har noe sted å gjøre av. Selv kjenner jeg på mye maktesløshet, bitterhet, fortvilelse og sorg. 

Det er så mange ting jeg ønsker at jeg hadde gjort annerledes. Jeg burde tatt andre valg. Gjort kort prosess med dårlig oppførsel. Skiftet jobb og karriere da jeg kjente at den var dårlig for meg. 

Så sitter jeg plutselig der, over femti og kronisk syk, alene, med gjeld og få valg for framtiden. Det føles som alt er for seint. Huset mitt, byen jeg bor i, jobben min, yrket mitt - jeg vil bare starte på nytt, men det går jo ikke. Så hvordan akspetere at jeg sitter fast i denne dritten og bare må bli i det til jeg dør? 

Andre med lignende opplevelser eller erfaringer?

Anonymkode: 48315...88d

[AnonymBruker]

Du fortsetter som før her, med å ikke gjøre noe forsøk på å endre situasjonen din. 

Prøv i hvertfall, begynn med å søke andre jobber og se om det faktisk er for seint. 

Selfølgelig er det trygt å ikke gjøre noe, ingen avslag og nederlag kommer din vei da.

Anonymkode: 4f51e...8c0

[Zerosugar]

Ingen enkle svar på det, desverre. En ting er jo å vurdere hva man faktisk kan gjøre noe med, noe annet med de tinga det er umulig å endre. Mange opplever slik livssorg av mange grunner.. sykdom, funksjonstap, kronisk syke barn osv. Kanskje en trøst for noen, for andre ikke. 

Jeg er i den båten at jeg har fått et kronisk sykt barn, som har veltet om på hele livet mitt og fremtidsutsiktene mine. For meg var det en liten trøst i å møte andre foreldre i samme situasjon, og se hvor mange andre rundt meg som faktisk lever med denne typen sorg. 

Oppi alt det vanskelige, har jeg måttet bli god på å se det fine i hverdagen. Være takknemlig for de små gledene man får. Det er en klisjé, men helt sant. Først ble jeg forbanna bare av tanken på å gjøre det, for jeg ville jo ikke ha det sånn. Men nå går det mye bedre. Det er en prosess. 

Det er lov å kjenne på de kjipe følelsene, men usunt å bli værende i dem. Om man er for nedtrykt til å klare å ta tak i det selv, søk hjelp! 

Klem til deg ❤️

Endret 10. oktober av Zerosugar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du fortsetter som før her, med å ikke gjøre noe forsøk på å endre situasjonen din. 

Prøv i hvertfall, begynn med å søke andre jobber og se om det faktisk er for seint. 

Selfølgelig er det trygt å ikke gjøre noe, ingen avslag og nederlag kommer din vei da.

Anonymkode: 4f51e...8c0

Skjønner hva du mener og har faktisk søkt. Men jobben min gir ikke permisjon så da blir det å si opp en full fast jobb uten at jeg vet at den andre jobben er noe bedre. 

Anonymkode: 48315...88d

[AnonymBruker]

Jeg er litt der du er, med en jobb som egentlig ikke passer for meg lenger, og føler meg litt fanget i byen her jeg bor, fordi jeg ikke ønsker å flytte før de er borte. 

Føler at jeg sitter fast enn så lenge, men jeg har det også fint, og har en stor omgangskrets og fine hobbyer. Det er vel kanskje det at det som er bra oppveier det som ikke føles så bra? 

Hvis jeg hadde laget to lister med fordeler og ulemper, så hadde nok lista med fordeler vært hakket lengre, og derfor blir jeg boende enn så lenge i alle fall. 

Anonymkode: b749f...32e

[AnonymBruker]

Fælt å si det og ganske skammelig, må være anonym på denne, men det hjelper meg å sammenligne meg nedover. 

Alltid noe å finne hos andre jeg er sjeleglad jeg slipper. 

Anonymkode: 1f732...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skjønner hva du mener og har faktisk søkt. Men jobben min gir ikke permisjon så da blir det å si opp en full fast jobb uten at jeg vet at den andre jobben er noe bedre. 

Anonymkode: 48315...88d

Ja, det blir det da. Akkurat sånn vi andre gjorde det da jobben vi hadde ikke var det vi ønsket oss.  Mulig det blir verre, men også en stor sjanse for at du får det bedre. 

Gjør du ingenting, så skjer det i hvert fall  ikke noe.

Anonymkode: 4f51e...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Skjønner hva du mener og har faktisk søkt. Men jobben min gir ikke permisjon så da blir det å si opp en full fast jobb uten at jeg vet at den andre jobben er noe bedre. 

Anonymkode: 48315...88d

Men det er det jo ingen av oss som vet når vi søker ny jobb. Hvis du vil ha en endring så må du gjøre en endring.

Anonymkode: ae68a...aca

[AnonymBruker]

Du er "bare" 50. Og forhåpentligvis mange år av livet igjen. Det finnes mange som starter på nytt enda eldre enn deg. Kjenner ei som startet med en helt ny bedrift i aøder av 68. Og har du sett hun på Tik tok som har blitt dj, hun et hvert fall over godt over 70. Sier ikke at du kan endre alt. Og realisme bør man ha. Men det er forsatt mye man kan gjøre!! Det handler om mindset. Får du ikke jobb? Neivel. Starte noe eget? Finne en givende hobby hvor man kan utvikle seg og klatre? Eller søke andre type jobber? Være takknemlig for det man har osv. Det er mye du kan gjøre så lenge det er liv🙂🙂

Anonymkode: e16f3...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er "bare" 50. Og forhåpentligvis mange år av livet igjen. Det finnes mange som starter på nytt enda eldre enn deg. Kjenner ei som startet med en helt ny bedrift i aøder av 68. Og har du sett hun på Tik tok som har blitt dj, hun et hvert fall over godt over 70. Sier ikke at du kan endre alt. Og realisme bør man ha. Men det er forsatt mye man kan gjøre!! Det handler om mindset. Får du ikke jobb? Neivel. Starte noe eget? Finne en givende hobby hvor man kan utvikle seg og klatre? Eller søke andre type jobber? Være takknemlig for det man har osv. Det er mye du kan gjøre så lenge det er liv🙂🙂

Anonymkode: e16f3...7e2

Glemte å si. Du kan jo flytte også?

Anonymkode: e16f3...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Glemte å si. Du kan jo flytte også?

Anonymkode: e16f3...7e2

Ja, kanskje jeg kan det, men det føles ikke sånn. Jeg tror jeg må utforske dette nærmere. Det føles som alt er for seint og/eller ikke kan gå bra uansett 

Anonymkode: 48315...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, kanskje jeg kan det, men det føles ikke sånn. Jeg tror jeg må utforske dette nærmere. Det føles som alt er for seint og/eller ikke kan gå bra uansett 

Anonymkode: 48315...88d

Men da har du jo gitt opp før du har prøvd.

Anonymkode: ae68a...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men da har du jo gitt opp før du har prøvd.

Anonymkode: ae68a...aca

Ja, egentlig. Det føles som jeg sitter fast. 

Anonymkode: 48315...88d

[AnonymBruker]

Og det er jo for seint for ny utdanning og drømmejobben, så kanskje alt annet bare føles som noe jeg ikke vil. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: 48315...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, egentlig. Det føles som jeg sitter fast. 

Anonymkode: 48315...88d

Men det er bare en følelse. Du trenger ikke vektlegge den så mye. Følelser er ikke fakta.

Anonymkode: ae68a...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Og det er jo for seint for ny utdanning og drømmejobben, så kanskje alt annet bare føles som noe jeg ikke vil. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: 48315...88d

Hvorfor er det for seint?

Anonymkode: ae68a...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er det for seint?

Anonymkode: ae68a...aca

Fordi jeg er så gammel, kronisk syk og har så masse gjeld. 

Anonymkode: 48315...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi jeg er så gammel, kronisk syk og har så masse gjeld. 

Anonymkode: 48315...88d

Da er det på tide og ta et realistisk blikk på livet ditt og se hvike endringer du kan gjøre i din situasjon for å få det bedre. 

Det første du uansett må gjøre er å akseptere valgene du har tatt. Du får ikke gjort noe med fortiden så det er bortkastet energi å dvele ved det.

Så er det å ta en realistisk gjennomgang - hvilke endringer ønsker jeg? Og hvilke endringer er realitiske og få til i min situasjon?

Flytte kan du nok gjøre. Kanskje også ny jobb, om ikke drømmejobben. Bli aktiv med en hobby du liker.

Anonymkode: ae68a...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

jeg vil bare starte på nytt, men det går jo ikke

Selvsagt går det  Det kan bli krevende og ta litt tid, men du kan starte på nytt. Du kan selge huset, flytte, søke andre jobber, se lysere på livet, finne deg en aktivitet du kan like, bli kjent med nye mennesker, reise på ferie osv. Det er kun DU som kan endre livet ditt. 

Anonymkode: e4de1...e8e

[AnonymBruker]

Når alt føles fastlåst, er det lett å tenke at ingenting kan endres. Men ofte begynner endring med ett konkret skritt, ikke et helt nytt liv. En på 50 er ikke gammel, det er midt i livet. Er mye eldre enn deg, og har mye jeg enda ikke har begynt på som jeg tenker å engasjere meg i. Det er fortsatt mange år igjen til å skape noe som føles som mer av det du ønsker. Men det skjer ikke over natta. Det er ett steg av gangen.

Dersom du velger å ikke gjøre noe, så er det også ditt valg. Det er ikke et problem, det. Da kan du eie det. Jeg valgte dette, fordi jeg ikke ville utsette meg for endring/ usikkerhet/ risiko. Da har du tatt makten tilbake, for da er det ditt valg.

Dersom du velger å gjøre noe, gjør en ting. Fortsett å stå i det til du får endring. Det vil gi en følelse av mestring og gjøre det lettere å ta det neste skrittet. 
 

Hva vil du gjøre noe med?

Jobben - man kan søke ny jobb. Man kan også gjøre jobben man har bedre. Jeg synes vel min jobb ikke er allverden, men jeg velger å se det jeg får ut av den. Lønn, pensjonsordning, en struktur på dagene mine som er bra for meg, et innhold i dagen og jeg gjør ting som betyr noe og er nyttige for :brukerne: . Når jeg velger å ha det mindsettet gir det meg mer positivitet enn om jeg hadde valgt å klage over xyz (som man i høyeste grad kunne gjort). Det er noe jeg velger selv. Lønna jeg får gir meg muligheter på fritiden. Og på fritiden velger jeg andre ting enn på jobb, men det er jobben som gjør endel av det mulig. Man kan også se på om det er ting på jobben man kan endre. Lære nye ting, få nye eller andre oppgaver, være med i en arbeidsgruppe og treffe nye folk, ta initiativ til noe sosialt.

Helse. Jeg er kronisk syk selv, men det er ikke en statisk ting. Det er ting jeg selv kan gjøre for å ha det bedre. F.eks. bidra til at jeg har mindre smerter ved å være fysisk aktiv og ha et sunt kosthold, passe vekten er viktig for at min underliggende sykdom skal være mindre framtredende. For andre kan det være å passe på å holde seg varm, unngå en matvare eller delta i likemannsarbeid i en organisasjon osv. Hva kan du gjøre for deg selv og din helse?

Gjeld. Har du en struktur i dette? Får du hjelp til å håndtere det? Alle kommuner har en gjeldsrådgivning (ofte plassert hos NAV). Har du fått økonomisk rådgivning til å håndtere gjelda di? Kan du sørge for å ta kontakt og få en slik samtale?

Livsmestring, psykisk helse. For å ha krefter til å ta tak i ting er det også bra å passe på å ha det bra. Kommunene har ulike livsmestringstilbud (typisk i en Frisklivssentral eller lignende), man kan engasjere seg som frivillig i Frivillighetssentralen, i Røde Kors eller noe annet som appelerer til deg. Da får man tilhørighet i et fellesskap, er sosial og opplever mestring og nytte. Det er bra for mye. Det er ikke alt man orker som kroniker, men det kan være noe der som kan gi deg glede og dermed påfyll.

 

Anonymkode: e7ca2...197