Er det feil av meg?

[sofidal22]

Hei, jeg møtte ei fantastisk kvinne i sommer, vi datet litt men stoppet da hun følte at hun sannsynligvis ikke vil få romantiske følelser, så vi ble bestevenner å alt er fint men man kan nesten kalle dynamikken for at det ser ut som at vi er en greie, å selvfølgelig så hadde jeg begynt å få følelser når vi hadde venne talken, og det har ikke gått bort, med henne så er det en følelse jeg aldri har hatt tidligere å vi stiller opp for hverandre på alle måter (ikke noe fysisk i vennskapet vårt annet enn gode klemmer), alt går på automatikk og er helt naturlig, og når keg tenker på fremtiden så ser jeg henne i den, hun sa hun sa denne uken at ingen ting hadde forandret seg (på 2-3 uker) men da hun vet ikke hvordan hun evt føler det i fremtiden.

jeg er en person som ikke ligger rundt, snakker med mer en person om gangen, er veldig lojal, jeg har minimalt med bedroom erfaring, vi er begge bifil, å jeg skal igjennom en operasjon som ikke er reversibel og kan påvirke bedroom fun i fremtiden, operasjonen kan komme om 6 mnd eller kanskje et år, vanskelig å si, så har litt lyst å eksperimentere med en man og en kvinne hver for seg før jeg sier ja til operasjonen for å kunne ta det beste valget uten å angre i etter tid på at man ikke prøvde, hjertet mitt er veldig fokusert på henne men ikke fått forelskelses følelser enda men mer enn venner følelser har jeg, men klarer helt fint å være venner uten problem.

er jeg en fæl person om jeg prøver å finne ut av ting, evt bør jeg legge det frem, hater å lyve å skjule ting å er veldig åpen å ærlig, foreslå at hun er den kvinnene jeg eksperimenterer med en gang siden jeg ikke egentlig klarer ons på grund av at jeg må ha det emosjonelle connection der også. Men føler på en måte at selv om vi ikke er i forhold så at det er på en måte å være utro om det gir mening, vil jo ikke ha noen andre enn henne, 

hun vet om hvor følelsene mine står, å det har ikke forandret noe, før vi hadde den praten den dagen snakket vi om å flytte sammen, og i natt så snakket vi på tlf i flere timer å så på leie muligheter sammen, kjøpe hus sammen, og mulige jobber vi kan søke på der vi har lyst til å flytte til, og selv om vi ikke har snakke så mye enda om det så snakker hun som en selvfølge at jeg skal være med. 
 

jeg klarer fint å ikke gjøre noe med noen andre, vil ikke ødelegge det fine vennskapet, men jeg venter ikke heller på henne, jeg bare klarer ikke å skal snakke med andre eller gå på dates men følelsene mine er hos henne,

 

hva skal jeg gjøre?

vil gjerne høre meninger og tanker

spør om det er noe.

for kontekst så er jeg 🏳️‍⚧️

[Hareena]

Er hun komfortabel med tanken på din  kjønnskorrigerende operasjon? 

Synes innlegget ditt bærer preg av at du er usikker på hvilken retning du ønsker. 

Er det best å finne din kurs og stå stødig i den før du eventuelt etablerer deg med samboer? 

Endret i går, 12:37 av Hareena

[sofidal22]

Jeg er veldig bestemt på å ta den, men lurer på om jeg kommer til å angre for å ikke prøvd å se om jeg kan klare å leve med å ikke operere, om det føles annerledes å som jeg er komfortabel i min kropp enn fra da jeg ikke var det og ikke likte det.

 

ja utifra hva hun har sagt å sånn så er hun det, vi slutter begge lit med depresjon å får behandling, vet ikke om det er noe som spiller inn men det hun sa var sannsynligvis så er ikke trans noen hun tror hun kommer til å utvikle romantiske følelser for, men vet ikke om det forandrer seg i fremtiden, men akuratt nå så er det det som er sånn det er. 
 

vi snakker om å flytte sammen som venner, å være roommates, for billigere bo muligheter og vi løfter hverandre godt opp så vi klarer å tilbringe masse tid sammen, vi skal prøve en periode å bo sammen uten å endre på masse for å se om vi klarer det. 
 

problemet mitt er det med å skulle være med noen andre bare for en natt når jeg har følelsene jeg har for henne. Å selv uten disse følelsene så er ikke det noe jeg naturlig ville gjort