Svigerdatteren min har gitt meg ballen

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt råd, for jeg føler meg ganske urettferdig fremstilt av svigerdatteren min.

Hun mener jeg tar for lite kontakt med barna, og trekker blant annet frem en bursdag for en måned siden hvor hun syntes jeg ikke snakket nok med dem. Jeg satt sammen med andre voksne og snakket med dem, og jeg synes ikke det er unaturlig på en bursdag.

Jeg har heller aldri passet barnebarna alene. Det er egentlig fordi jeg ikke har hatt overskudd eller ønsket å bruke fritiden min på barnepass. Jeg vet at det kanskje høres egoistisk ut, men det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem.

Jeg er heller ikke spesielt «barnete» av meg, og jeg er ikke en person som har behov for masse sosial kontakt. Jeg trives best med mine nærmeste venner og har aldri vært typen som ringer og sender meldinger hele tiden.

Nå har svigerdatteren min bestemt seg for å legge ballen over til meg og se hvor lang tid det går før jeg tar kontakt. Det har snart gått en måned. Jeg kjenner faktisk at jeg blir irritert over dette. Skal jeg liksom testes for å bevise at jeg bryr meg?

Jeg synes også foreldrene må ta noe ansvar for relasjonen mellom besteforeldre og barnebarn. Hvis de ønsker mer kontakt, kan de jo også invitere, foreslå ting eller ta initiativ.

Jeg er glad i barnebarna mine, men jeg har tydeligvis en annen måte å vise det på enn det svigerdatteren min forventer.

Hva tenker dere? Har jeg faktisk et ansvar for å ta mer initiativ, eller er det rimelig at foreldrene også må møte meg litt på halvveien?

Anonymkode: 0c71c...bff

[Violetta]

Hvordan viser du at du bryr deg uten å ta kontakt?

Hvor vanskelig kan det være å ha litt kontakt? Jeg skjønner svigerdatteren din. Du må også gjøre en innsats. 

[AnonymBruker]

Her holder jeg helt med din svigerdatter. 

Anonymkode: f497a...ff3

[FionaLi]

Holder med svigerdatter her.

Hvordan viser du at du bryr deg hvis du verken tar kontakt eller er interessert i å snakke med og være med barnebarna når du er der?

[AnonymBruker]

Enig med svigerdatter. 

Anonymkode: 69df5...bb6

[AnonymBruker]

Holder med svigerdatter her (og vanligvis er jeg ganske pro svigermor).

Du har da virkelig et ansvar for kontakt med barn og barnebarn du også? Hun har jo sagt til deg at du må mer frem i skoa.. 
Du skriver at du trives best med de nære, men finnes det noen som er mer nære enn egne barn og barnebarn?

Anonymkode: d828f...66d

[AnonymBruker]

Det virker som ballen kun har vært hos svigerdatter hele tiden. Hvorfor ønsker du ikke kontakt i løpet av en hel måned? 

Anonymkode: 048b8...402

[AprilLudgate]

Dette MÅ være en trolletråd.

Hallo.

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker som at de allerede har møtt deg på halvveien og mer til, man at du ikke gjør det samme i retur. Hvordan møter du de på halvveien når du ikke tar kontakt og ikke viser noe interesse når du faktisk er med de? 

Anonymkode: cc58d...737

[AnonymBruker]

Svigerdatter har rett her. 

Anonymkode: bd461...277

[AnonymBruker]

Å være glad i er bare ord for deg, det hjelper ikke å si at du bryr deg om dem og er glad i dem når du ikke viser det. 

Du viser virkelig ikke at du er noe særlig glad i barnebarna dine når du verken spør om dem, vil ha besøk av dem, eller besøke dem. Så her må du bare gi svigerdatteren din rett i at du ikke bryr deg nevneverdig.

 

Anonymkode: 611d1...994

[FrkSolsikke]

Det er helt lov å ikke være så «barnete» av seg og trives mest med voksne, men hvis du ikke legger noen energi i å bli kjent med barnebarna nå som de er små, vil de heller ikke ha noe forhold til deg når de blir voksne, fordi de kjenner deg ikke
 

Barnebarn elsker sine besteforeldre, fordi de følger omsorg og nære og at noen bryr seg om dem, og har hatt gode minner med de fra barndommen av.

Så her må du legge deg litt mer i selen, og forsøke å ta mer kontakt. Hvis du vil ha et forhold til de fremover. 

[AnonymBruker]

Du viser jo null interesse av barn og barnebarn! Støtter svigerdatter 100% her, skjønner hun er skuffet av så lite engasjement av barnas bestemor.

Anonymkode: 6c65e...fe3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Her holder jeg helt med din svigerdatter. 

Anonymkode: f497a...ff3

Fordi???????? 

Anonymkode: 1c954...de0

[AnonymBruker]

Hvor mye tilstede var du under din sønns oppvekst? 

Anonymkode: be46d...368

[NoaideBiehtar]

Skjønner egentlig ikke hva du er sur for. 

Er du sur for at du, for en gangs skyld, må ta initiativ? 

Mener du at du alltid bør slippe å ta initiativ? 

[AnonymBruker]

Om du ønsker kontakt med barnebarna, eller sønnen din, må du faktisk ta litt initiativ selv. Skjønner ikke hvorfor dette ene og alene skal ligge på din svigerdatter. Jeg ser at du heller ikke nevner sønnen din en eneste gang. 

Om du ikke ønsker kontakt med de, da fortsetter du som du gjør nå. Så enkelt. 

Anonymkode: 2a140...20c

[AnonymBruker]

Blir skremt over svarene her! Innlegget er laget av en bestemor som kanskje ikke er perfekt i deres øyne, men hun bryr seg! Ellers hadde hun ikke laget innlegg her! Dere forhåndsdømmer, og det er faktisk skremmende! TS beskriver at hun ikke er en  typisk bestemor. Her kritiserer dere en bestemor som bryr seg, men som ikke er en standard bestemor slik mange her kritiserer uansett hvordan hun tilnærmer seg svigerdatter. TS har nok også innforstått seg med at det er svigerdatter som bestemmer, og at sønn bare må finne seg i det…. Svigerdatter er misfornøyd…. Dette er bare så sykt, og viser hvor mye makt svigerdøtre har, og hvor mye de misbruker makten og manipulerer mennene sine! Er snart 60 år, og vet veldig godt hvordan kvinner er, hvordan de hater svigers, hvordan de forguder sin egen familie, og at deres ord er lov! Mange menn som ikke får lov å ha kontakt med egne foreldre, for da er han en drittunge som ikke kan løsrive seg, mens konemor er med sin familie hver eneste jævla dag! Jeg er flau over å være kvinne, og den maktmisbruken enkelte utøver! «Min familie er best, mannens er helt ubrukelig!» 🙈🤮🤮🤮🤮🤮🤮🤮🤮

Anonymkode: 1c954...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Blir skremt over svarene her! Innlegget er laget av en bestemor som kanskje ikke er perfekt i deres øyne, men hun bryr seg! Ellers hadde hun ikke laget innlegg her! Dere forhåndsdømmer, og det er faktisk skremmende! TS beskriver at hun ikke er en  typisk bestemor. Her kritiserer dere en bestemor som bryr seg, men som ikke er en standard bestemor slik mange her kritiserer uansett hvordan hun tilnærmer seg svigerdatter. TS har nok også innforstått seg med at det er svigerdatter som bestemmer, og at sønn bare må finne seg i det…. Svigerdatter er misfornøyd…. Dette er bare så sykt, og viser hvor mye makt svigerdøtre har, og hvor mye de misbruker makten og manipulerer mennene sine! Er snart 60 år, og vet veldig godt hvordan kvinner er, hvordan de hater svigers, hvordan de forguder sin egen familie, og at deres ord er lov! Mange menn som ikke får lov å ha kontakt med egne foreldre, for da er han en drittunge som ikke kan løsrive seg, mens konemor er med sin familie hver eneste jævla dag! Jeg er flau over å være kvinne, og den maktmisbruken enkelte utøver! «Min familie er best, mannens er helt ubrukelig!» 🙈🤮🤮🤮🤮🤮🤮🤮🤮

Anonymkode: 1c954...de0

Svigerdatteren vil jo at svigermoren skal være der mer, ikke mindre, men hun ønsker at hun selv også skal ta initiativ til kontakt. 
Leser ingen ting om at svigerdatter holder svigermor borte fra hverken sønn eller barnebarn.

Anonymkode: d828f...66d

[AnonymBruker]

1. Du vil ikke passe barnebarna. Du har faktisk aldri passet barnebarna... på hvor mange år?

2. Du vil ikke være alene med barnebarna.

3. Når sønn og svigerdatter inviterer deg til seg eller til noe, så velger du heller å snakke med de voksne som også er der, ikke barnebarna.

4. Du tar ikke kontakt med sønn/svigerdatter for å snakke med barnebarna.

5. Du foretrekker å være sammen med dine nære venner fremfor dine barn og aller nærmeste familie. 

 

Over år har du altså vist din sønn, svigerdatter og barnebarn at du ikke bryr deg. Og når din svigerdatter nå har gitt beskjed til deg om at hvis du ønsker kontakt med dem, så må nå DU ta initiativ til dette.

6. Ditt svar på dette, det er å bli provosert, og unnlate å ta kontakt med dem på en måned. Hvor lang tid til har du tenk å vise dem at du ikke bryr deg om dem, at de ikke er verdt din tid og din oppmerksomhet?

 

Du skriver at du er glad i barnebarna dine, og du mener at du viser dette på andre måter enn hva din svigerdatter oppfatter. Da blir det store spørsmålet:

7. HVORDAN viser du at du er glad i din sønn, din svigerdatter og barnebarn, når du ikke vil bruke tid med dem, ikke vil ta initiativ til å være sammen med dem, ikke vil snakke med barnebarna, ikke vil passe dem? 

8. HVORFOR mener du at din sønn, svigerdatter og barnebarn skal forstå at du er glad i dem, når du på alle måter - over flere år! - har vist dem at du faktisk ikke er interessert i dem og ikke vil være sammen med dem?

 

 

Måten du har skrevet hovedinnlegget får meg egentlig til å tro at dette bare er en trolletråd, eller en tråd som er skapt for å skape engasjement. 

Men om du og situasjonen er virkelig, Ts - har du en diagnose? Asbergers? Autisme? Hvordan var egentlig din sønns og dine barns oppvekst - oppførte du deg like distansert overfor ham/dem da de var barn og ungdommer?

Ønsker du å ha relasjoner til noen, da er også du ansvarlig for å ta initiativ, vise at du bryr deg, stille opp når de andre trenger støtte i livet, bruke av din tid, dele livet med disse. Det fremgår tydelig at du ikke er villig til noe av det som faktisk betyr noe i relasjon til din sønn, svigerdatter og barnebarn. Du har også overlatt det å ta kontakt/initiativ til dem over år. 

 

Hverken din sønn, svigerdatter eller barnebarn har noe å bevise. De har forsøkt å inkludere deg over år. Du har valgt å ikke bidra i relasjonen. 

Da er det nå DIN tur å bevise for dem at du faktisk ønsker en god relasjon til dem. Og det gjør du ikke bare med én telefon, eller én bursdag eller ett besøk. Skal du reparere det du over år har ødelagt i denne relasjonen, så må du være forberedt på å bevise at du faktisk er der for dem, at du ønsker å være en del av deres liv, at du er villig til å stille opp, at du er til å stole på, at du er en stabil relasjon.

Uansett hva dine årsaker til å velge bort din aller nærmeste familie, så bør du kontakte psykolog og gå i behandling. For om det er diagnoser eller annet som gjør at du er som du er og distanserer deg som du gjør, og viser så lite empati og interesse som du gjør, så er det en årsak bak. Du har over år sviktet din aller nærmeste familie. Det vil ta år før de kan tro at du endrer deg, om du endrer deg til det bedre. Du må være villig til å ta den jobben!

Du bør gå i langvarig behandling hos psykolog.

 

Velger du å fortsette som før, så må du forvente at din nærmeste familie kommer til å bevisst ta avstand fra deg, fordi du i praksis har valgt dem bort over år og ikke gidder bli kjent med dem og barnebarna. I så fall tenker jeg at du bør tviholde på dine gode vennskap og håpe at de lever lenger enn deg og holder seg friskere enn deg. For om du velger bort din sønn, din svigerdatter og barnebarn, så kan du ikke forvente at de vil stille opp for deg når du blir eldre.

 

Kom deg til legen din, vis denne hovedinnlegget, og be om henvisning til psykolog, ev. gå til privat psykolog!

Anonymkode: dd5c5...84d