Skal jeg få barn nummer tre?

[AnonymBruker]

Hei! 
Vi er to voksne på 30 år, begge i fulle jobber med fleksibilitet, og har to barn på 5 år og 1,5 år. Vi vurderer om vi skal få et tredje barn.

Det som gjør valget vanskelig, er at jeg har veldig vanskelig for å se for meg at vi aldri skal være gravide igjen, føde igjen eller ha en liten baby i huset. En del av meg kjenner derfor et sterkt ønske om et barn til, og tanken på at vi skal være «ferdige» med den delen av livet kan føles litt trist.

Samtidig er jeg redd for hva et tredje barn faktisk vil innebære. Jeg er redd for at hverdagen skal bli veldig travel, at det skal bli økonomisk krevende, og at tre barn skal bli betydelig mer belastende enn to. Jeg kjenner også på bekymring for at det kan bli tvillinger, eller at barnet ikke skulle være friskt – særlig fordi vi allerede har to friske barn og vet hvor takknemlige vi er for det. Samtidig vet jeg at dette er bekymringer man aldri kan få noen garanti mot.

Så er det også spørsmålet om timing. Hvis vi først skal ha et tredje barn, bør vi kanskje ikke vente så mye lenger? Det eldste barnet er allerede 5 år, og jeg er redd for at aldersforskjellen mellom første og siste barn etter hvert blir så stor at de får veldig ulike liv og at familiefølelsen blir annerledes enn om vi får barn nummer tre relativt snart.

Det jeg egentlig prøver å finne ut av, er kanskje forskjellen på å ønske seg et barn til og å ønske seg tilbake til babytiden. Er det et reelt ønske om at familien vår skal bestå av fem personer, eller er det først og fremst vemodet over at en fin og krevende epoke snart er over?

Jeg ønsker perspektiv på hvordan man kan tenke rundt dette – både følelsesmessig, praktisk og langsiktig. Hvordan vet man om man egentlig er ferdig med å få barn, eller om man kommer til å angre på at man ikke fikk nummer tre?

Anonymkode: e9778...9bf

[AnonymBruker]

Vi har ikke 3 barn. Har 2. Ei på 1,5 og ei på 3,5. Mange ganger tenker jeg at vi skulle satt i gang for å få et tredje barn. Jeg tenker at det hadde vært det mest naturlige i hele verden. 

Men jeg VET at det vil innebære: lavere økonomi, vi må kjøpe større bil, og mindre søvn og fritid. Vi har heller ingen familie i nærheten som kan passe barn. De kommer såklart hvis det er krise, men det tar noen timer å kjøre. Vet at mange har avtale med besteforeldre at de henter ungene i barnehagen hver torsdag fks, så får man gjort litt husarbeid og sånn hjemme. 

Vi ønsker litt fritid, og spesielt jeg er avhengig av å få sove regelmessig for å fungere i hverdagen. Jeg har en mentalt og fysisk krevende jobb. Og jeg har søvnproblemer. 

Så for oss tror jeg ikke et tredje barn hadde fungert. Eller, det hadde sikkert gått. Men da hadde vi måttet ofre ganske mye. Og det ønsker vi ikke. 

Jeg er selv oppvokst i en søskenflokk på 3. Og selv om det har vært veldig fint, så husker jeg godt hvor krevende det har vært for foreldrene mine. Vi var veldig tette da.. ett år mellom alle. Er nok enklere når eldste er 6-7 år eldre enn yngste 😅. Men det var hektisk. Mine foreldre hadde veldig høye lønner, så det økonomiske var ikke noe problem. Stort hus, stor bil og ferieturer. Men man kan ikke kjøoe seg til mer tid... vi ble nok litt overlatt til oss selv. 

Vi har knapt råd til å gi en familie på 4 samme standard som jeg har vokst opp med, så med 3 barn ville det ikke gått. Vi har helt gjennomsnittelige lønner begge to. 

Så det kommer helt an på hvilken hverdag dere ønsker og hvilke behov dere har. Og økonomien deres. Hva dere vil prioritere. Om dere har mulighet for barnepass osv. 

Anonymkode: 95c34...adf

[AnonymBruker]

Hei.

Det høres jo ut som at dere har et ønske om et tredje barn og mye kjærlighet og gi.

Når jeg fikk første så ble jeg veldig overveldet og ønsket ikke flere før det hadde gått nesten fire år. Med nummer to gikk alt lettere men de småbarnsårene de er tøffe. Lite søvn, mye kaos og sykdom og du må passe på dem hele tiden. I ettertid kan jeg le av det men der og da var det krevende.

Nå har jeg to tenåringer. Kan gjøre mye som jeg vil og vi har stort hus og ok økonomi. Men begge skal ha lappen, begge skal konfirmeres, de skal kanskje gå på privatskole(ene min har gått der et år) De skal kanskje på utvekslingsår og de skal helst komme seg ut i verden og kunne stå på egne ben. Dette er ikke gratis. Det er forventet at foreldrene bidrar i dag mye mer enn da jeg selv flyttet ut. Har du tre barn så må det nesten være likt sånn nogenlunde.

Anonymkode: fb433...cda

[AnonymBruker]

Vi skal være gravide?

Anonymkode: a1fe6...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Vi skal være gravide?

Anonymkode: a1fe6...a83

Mange tror de er én person. 

Anonymkode: 1bfab...5cd

[AnonymBruker]

Du vet når du er ferdig med å få barn. Det er når du ikke ønsker et til....

For meg høres det ut som at det er perfekt tidspunkt for dere nå til å få et tredje barn. Det er vanligvis ikke så voldsom forskjell på å ha to og å ha tre barn. Nå er barna også litt ulike i alder og vil være i ulike faser til ulike tider, så dere får ikke alt på en gang.

Hilsen 3-barns-pappa med voksne barn.

Anonymkode: 173a6...e84

[solsolsol]

Jeg synes det var intens forskjell på to og tre (mens de to siste ikke utgjorde noen særlig forskjell), men så utrolig verdt det! Tre er plutselig en flokk med alle fordelene det innebærer. Aldersforskjell er veldig opphauset spør du meg. De næreste båndene her er ikke blant de som er nærmest i alder. Favoritt-aldersforskjell tror jeg egentlig er 7-8. 

[AnonymBruker]

Aldersforskjellen hadde ikke falt meg inn. Jeg er nærmest det søskenet som er 12 år yngre enn meg😊 Hadde jeg vært deg hadde jeg gått for en tredje uten tvil. Jeg er 38 og har lyst på en tredje, men ikke sikkert det går pga alder. 

Anonymkode: 245fc...54f

[AnonymBruker]

Vi står i samme tanker rundt nr 4, men velger å droppe det. Nr 3 var «enkel» å bestemme seg for. Det var bare: vi skulle ikke fått en til? Jepp. 
 

men siden vi er så sykt mye frem og tilbake så har vi tenkt oss frem til at grunnene til at vi holder igjen må veie tyngst.

men syns også at det er kjempetrist at jeg aldri skal gå gravid igjen, aldri oppleve fødsel, barsel og se et barn til utvikle seg. Jeg har elsket babytida, og syns det er skikkelig vondt at den tida er over for godt. 
 

MEN det er også deilig å vite at søvnløse netter hører til sjeldenhetene. Barna vi har blir mer og mer selvstendige. Vi kan begynne mer og mer å holde på med egne hobbyer. Det er så deiling når barna kommuniserer på et forståelig nivå, enn bare gråt og sutring. Elsker å kunne ha skikkelige samtaler med barna. Når minsten slutter med bleie så trenger vi aldri kjøpe inn flere, og huske å dra det med oss overalt. Vi får faktisk mer plass i huset etterhvert som vi kvitter oss med babytingene. 
 

det som på en måte siste strået til å la være er at vi vet hva vi har, og vi vet hvordan samspillet mellom de tre vi har er. Men det vet vi ikke om det kommer en fjerde inn. Hvordan vil relasjonene mellom de vi har bli? Hvordan blir hverdagen? Hvordan vil et nytt barn påvirke familiedynamikken? For oss er det ikke verdt p finne ut

Anonymkode: 2bc66...aa5

[AnonymBruker]

Jeg tror du aldri med sikkerhet kan vite om du lengter etter et barn til eller om du vil angre.

Vi har tre barn med 5,5 år mellom eldste og yngste. Det er slitsomt med tre, mer klesvask og husarbeid, mer å følge opp, mer lyd, man strekker aldri til. Mannen og jeg er ofte på felgen. Ferieturer blir dyrere. Vi trenger større bolig, men det blir dyrt og det er få som har et soverom til i "vårt" område. 

Samtidig er det helt fantastisk å ha tre barn. De er en liten flokk, de leker fint sammen, lærer å ta hensyn til hverandre, og de får bryne seg på forskjellige personligheter når de krangler. De har mye til felles, men er samtidig veldig forskjellige, og jeg føler meg veldig heldig som har disse tre barna. Eldste henter av og til yngste i barnehagen.

Jeg kunne egentlig tenkt meg et fjerde barn, men det har vi ikke kapasitet til. Da måtte jeg eller mannen jobbet mindre, og det blir vanskelig når utgiftene går opp.

Anonymkode: ea4ce...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2026 den 9.33):

Hei! 
Vi er to voksne på 30 år, begge i fulle jobber med fleksibilitet, og har to barn på 5 år og 1,5 år. Vi vurderer om vi skal få et tredje barn.

Det som gjør valget vanskelig, er at jeg har veldig vanskelig for å se for meg at vi aldri skal være gravide igjen, føde igjen eller ha en liten baby i huset. En del av meg kjenner derfor et sterkt ønske om et barn til, og tanken på at vi skal være «ferdige» med den delen av livet kan føles litt trist.

Samtidig er jeg redd for hva et tredje barn faktisk vil innebære. Jeg er redd for at hverdagen skal bli veldig travel, at det skal bli økonomisk krevende, og at tre barn skal bli betydelig mer belastende enn to. Jeg kjenner også på bekymring for at det kan bli tvillinger, eller at barnet ikke skulle være friskt – særlig fordi vi allerede har to friske barn og vet hvor takknemlige vi er for det. Samtidig vet jeg at dette er bekymringer man aldri kan få noen garanti mot.

Så er det også spørsmålet om timing. Hvis vi først skal ha et tredje barn, bør vi kanskje ikke vente så mye lenger? Det eldste barnet er allerede 5 år, og jeg er redd for at aldersforskjellen mellom første og siste barn etter hvert blir så stor at de får veldig ulike liv og at familiefølelsen blir annerledes enn om vi får barn nummer tre relativt snart.

Det jeg egentlig prøver å finne ut av, er kanskje forskjellen på å ønske seg et barn til og å ønske seg tilbake til babytiden. Er det et reelt ønske om at familien vår skal bestå av fem personer, eller er det først og fremst vemodet over at en fin og krevende epoke snart er over?

Jeg ønsker perspektiv på hvordan man kan tenke rundt dette – både følelsesmessig, praktisk og langsiktig. Hvordan vet man om man egentlig er ferdig med å få barn, eller om man kommer til å angre på at man ikke fikk nummer tre?

Anonymkode: e9778...9bf

Min erfaring er at det er en sorg med sistemann og selv om du har tre kan du fort få lyst på enda en eller kjenne på samme sorgen etterpå. 

Men tre barn er ikke supervanskelig, og ødelegger ikke hele økonomien. Men ferier blir fort dyrere. Ta fosterdiagnostikk. 

Anonymkode: b936d...54a