Jeg har problemer med hunden min

[AnonymBruker]

Hei, jeg er fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Har en 10 år gammel hannhund sibirsk husky som jeg har et svært tett bånd med. Jeg har alltid jobbet på hjemmekontor, så vi har vært sammen stort sett hele tiden, med unntak av jobbreiser hvor han har bodd hos familie. Til å være husky er han ekstremt lat, og har aldri vært glad i å trekke eller jobbe hardt, men satt pris på lange turer i skogen samt å leke med andre hunder. Hunden har epilepsi, men er godt medisinert og anfallsfri. Han er også kjemisk kastrert, på grunn av for stor prostata. Men dette tar veterinæren seg av selvsagt.

Det som er problemet nå er at han har endret adferd. Fra å være fornøyd med hverdagen vår, er han nå hvileløs, misfornøyd, sur og svært krevende. Vi har flyttet et par ganger de siste årene, men rutinene våre er som de alltid har vært; ca 40 min tur om morgenen, tissetur etter lunsj, og langtur ca 2t etter middag, samt tissetur rett før sengetid. Det varierer om vi går turer i nærområdet, i skogen, om vi sykler med springer, går på ski, joggetur eller om han løper i hundegården. Jeg har alltid tenkt at han har et fint og variert hundeliv. Men nå føler jeg at jeg ikke strekker til, da det ikke blir bra uansett hvordan jeg prøver å legge opp dagen til å bli en fin hundedag. 

Når vi er hjemme følger han meg OVERALT. Om jeg snur meg, eller beveger meg en meter, så gjør han også det. Han kan faktisk være alene hjemme da, hvis jeg er på butikken eller må noe annet noen timer går det fint. Om kvelden når vi har ro, ligger han fint ved siden av sofaen på teppet. Virker trøtt, men er fremdeles på alerten om jeg reiser meg og skal bli med.

Men når jeg legger meg, begynner han å vandre hvileløst rundt på stua. Småbjeffer, "gråter", skraper på døra mi, stresser seg opp, sier han vil ut. Jeg har forsøkt å overse det, ha i ørepropper (for dette ødelegger nattesøvnen min veldig), gå ut med han, trøste han, be han om å legge seg osv osv., uten at jeg finner hverken problemet eller løsningen. Han må ikke bæsje, så det er falsk alarm. Han kan ligge rolig i en halvtimes tid, også er det opp og vandre. Han sover ikke nok på dagen til at han skulle ha vært våken hele natta. Jeg hører at han står lenge også, uten å legge seg. Vandrer litt, står ei stund, vandrer igjen osv. Jeg ser at han kan stå og stirre i gulvet liksom, lenge. 

Jeg har spekulert MYE og tenker på følgende alternativer:
- Demens? 
- Smerter? Har lagt merke til at han er stivere i hoftene enn før
- Understimulert? (men som sagt har vi samme rutiner som alltid)
- Bare trass av å bli eldre?

Jeg synes dette er veldig trist, og fortvilende for både hunden og meg. Jeg skal til veterinæren nå snart og ta det opp, men er redd dette er litt ullent. 

Er redd jeg ser meg blind på hunden, da vi er sammen hele tiden, og overser noe viktig. 

Tanker fra dere? 
 

Anonymkode: a38a2...fb2

[AnonymBruker]

Demens kan det være desverre.

Anonymkode: 879a7...4a6

[Kålrota]

Der er ikke helt uvanlig at en seniorhund utvikler annen adferd. Virker han stiv og støl når han reiser seg? Her foreslo veterinæren Metacam (smertestillende og betennelsesdempende) da den forrige hunden endret seg. Det hjalp litt, men ikke nok. Til slutt viste det seg at smertene var så store at han måtte få slippe. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei, jeg er fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Har en 10 år gammel hannhund sibirsk husky som jeg har et svært tett bånd med. Jeg har alltid jobbet på hjemmekontor, så vi har vært sammen stort sett hele tiden, med unntak av jobbreiser hvor han har bodd hos familie. Til å være husky er han ekstremt lat, og har aldri vært glad i å trekke eller jobbe hardt, men satt pris på lange turer i skogen samt å leke med andre hunder. Hunden har epilepsi, men er godt medisinert og anfallsfri. Han er også kjemisk kastrert, på grunn av for stor prostata. Men dette tar veterinæren seg av selvsagt.

Det som er problemet nå er at han har endret adferd. Fra å være fornøyd med hverdagen vår, er han nå hvileløs, misfornøyd, sur og svært krevende. Vi har flyttet et par ganger de siste årene, men rutinene våre er som de alltid har vært; ca 40 min tur om morgenen, tissetur etter lunsj, og langtur ca 2t etter middag, samt tissetur rett før sengetid. Det varierer om vi går turer i nærområdet, i skogen, om vi sykler med springer, går på ski, joggetur eller om han løper i hundegården. Jeg har alltid tenkt at han har et fint og variert hundeliv. Men nå føler jeg at jeg ikke strekker til, da det ikke blir bra uansett hvordan jeg prøver å legge opp dagen til å bli en fin hundedag. 

Når vi er hjemme følger han meg OVERALT. Om jeg snur meg, eller beveger meg en meter, så gjør han også det. Han kan faktisk være alene hjemme da, hvis jeg er på butikken eller må noe annet noen timer går det fint. Om kvelden når vi har ro, ligger han fint ved siden av sofaen på teppet. Virker trøtt, men er fremdeles på alerten om jeg reiser meg og skal bli med.

Men når jeg legger meg, begynner han å vandre hvileløst rundt på stua. Småbjeffer, "gråter", skraper på døra mi, stresser seg opp, sier han vil ut. Jeg har forsøkt å overse det, ha i ørepropper (for dette ødelegger nattesøvnen min veldig), gå ut med han, trøste han, be han om å legge seg osv osv., uten at jeg finner hverken problemet eller løsningen. Han må ikke bæsje, så det er falsk alarm. Han kan ligge rolig i en halvtimes tid, også er det opp og vandre. Han sover ikke nok på dagen til at han skulle ha vært våken hele natta. Jeg hører at han står lenge også, uten å legge seg. Vandrer litt, står ei stund, vandrer igjen osv. Jeg ser at han kan stå og stirre i gulvet liksom, lenge. 

Jeg har spekulert MYE og tenker på følgende alternativer:
- Demens? 
- Smerter? Har lagt merke til at han er stivere i hoftene enn før
- Understimulert? (men som sagt har vi samme rutiner som alltid)
- Bare trass av å bli eldre?

Jeg synes dette er veldig trist, og fortvilende for både hunden og meg. Jeg skal til veterinæren nå snart og ta det opp, men er redd dette er litt ullent. 

Er redd jeg ser meg blind på hunden, da vi er sammen hele tiden, og overser noe viktig. 

Tanker fra dere? 
 

Anonymkode: a38a2...fb2

Høres ut som han ikke har det bra💓 Men hva med deg? Kan den reagere på at du lukter annerledes/er syk uten at du selv vet det? 

[AnonymBruker]

Dette har skjedd i løpet av det siste året, kanskje enda mindre, og jeg tenker kanskje smerter er den mistanken jeg har sterkest. Men han er også ganske spretten om han har det gøy, så jeg blir i tvil. Skal spørre veterinæren. 

Han er en intelligent hund, hvordan ser jeg om han har demens liksom? Han har alltid vært ganske katteaktig (som er typisk for husky), med sterke meninger, ganske sta og egen. 

Jeg klarer ikke å se om han synes det er spesielt vanskelig å legge seg eller reise seg. 

Jeg orker ikke tanken på at slutten nærmer seg Begynner å gråte

Anonymkode: a38a2...fb2

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (Akkurat nå):

Høres ut som han ikke har det bra💓 Men hva med deg? Kan den reagere på at du lukter annerledes/er syk uten at du selv vet det? 

Så vidt jeg vet er jeg frisk? Jeg er jo ung og aktiv og spiser veldig sunt, men om man har skjulte ting må man vel inn for en skikkelig scan og det har jeg ikke gjort når jeg ikke har noen symptomer. Er 32 år. 

Anonymkode: a38a2...fb2

[Evot_i_skogen]

Veterinæren bør sjekke dette og det er mye de kan finne ut der. Dette kan være så mangt og mye, så det må nesten sjekkes med en grundig undersøkelse (røngten, blodprøver og kjenne/føle på kroppen til hunden). Smerter som ved gikt kan gi endret adtferd. Demens kan gi slik atferd. Dårligere syn kan også gjøre at hunden blir mer nervøs og usikker (spesielt på natten), har du lys på om natten der hunden er? 

Ullent gjør ingenting, veterinærene vet hvilke spørsmål de skal stille. 

[AnonymBruker]

Det høres dessverre ut som demens. La ham sove inne med deg ❤️

For hoftene kan du be om smertestillende som han kan ta fast den siste tiden sin. Vi har en liten rase på 14 år som er stiv i kroppen, men uten konkrete skader. Han får en pille hver morgen for å ikke ligge og kjenne på ubehag og lever et fint seniorliv 😊

Det finnes noen reseptfrie produkter for hunder med demens som skal hjelpe til å roe dem. 

Det finnes ingen kur for demens hos hunder (kognitivt dysfunksjonssyndrom, CDS), men en kombinasjon av medisin, spesialfôr, kosttilskudd og miljøtilpasninger kan bremse utviklingen og bedre livskvaliteten. [1, 2]

Medisin og legemidler

• Selegilin (Anipryl): Det mest kjente godkjente legemiddelet for hundedemens. Det beskytter nerveceller og øker dopaminnivået i hjernen.

• Propentofyllin (f.eks. Vivitonin): Øker blodgjennomstrømningen i hjernen og kan gi eldre hunder mer energi og bedre allmenntilstand.

• Symptomlindrende medisin: Veterinæren kan også skrive ut medisiner som melatonin, gabapentin eller trazodone for å hjelpe mot angst og natturo. [1, 2, 3, 4]

Kosthold og tilskudd

• Spesialfôr: Fôr som er rikt på antioksidanter, omega-3-fettsyrer og mellomkjedete fettsyrer (MCT-olje) gir alternative energikilder til hjernen og støtter kognitiv funksjon. Eksempler er Purina Pro Plan Veterinary Diets NC NeuroCare og Hill's b/d. [1, 2, 3]

• Kosttilskudd: Tilskudd med Omega-3 (EPA/DHA), vitamin E og C samt koenzym Q10 brukes ofte i samråd med veterinær for å støtte hjernehelsen. [1, 2]

Miljøtilpasninger i hverdagen

• Unngå ommøblering: Hold møbler på faste plasser slik at den desorienterte hunden lettere kjenner seg igjen.

• Mental og fysisk stimulering: Korte, rolige snuselufteturer og enkle interaktive hodebry-leker holder hjernen i gang uten å overbelaste hunden.

• Trygghet om natten: Et lite nattlys kan redusere uro og vandring i mørket. [1, 2, 3]

Anonymkode: 7f4ed...eed

[lille_fiol]

Jeg ville latt han få sove på rommet ditt, en hund sin største trygghet er oss mennesker. Vil tippe demens utifra det du beskriver. Husker vår gamle terrier som egentlig var veldig selvstendig ble mer klengete og kunne gå seg bort i egen stue. Vi merket det ikke på tur,men husker jeg synes han var mer rar inne om det gir mening.

[Tabris]

Her ville jeg tatt en grundig sjekk hos veterinæren, det er god sjanse for at dette er fysisk. 

Forøvrig trasser en hund ikke. 

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg har et lite lys på om natten for han, og gjør alt jeg kan for at han skal ha det mykt og koselig, behagelig om natten. Han kan ikke sove med meg dessverre, både pga. at jeg er litt allergisk og fordi han er så urolig om natten at jeg våkner hele tiden. Jeg sliter også med søvnen min. 

Anonymkode: a38a2...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar alle sammen. Jeg har et lite lys på om natten for han, og gjør alt jeg kan for at han skal ha det mykt og koselig, behagelig om natten. Han kan ikke sove med meg dessverre, både pga. at jeg er litt allergisk og fordi han er så urolig om natten at jeg våkner hele tiden. Jeg sliter også med søvnen min. 

Anonymkode: a38a2...fb2

Men hvis han er oppå deg hele dagen, så kan det vel ikke bli noe verre av at han i det minste får sove i sengen sin på gulvet ved siden av deg?

 

Selv ofrer jeg lett litt av min søvn for at hundene mine skal ha det bra...

Anonymkode: 7de7e...9c9

[AnonymBruker]

Har bestilt time hos vet neste uke så får vi se ❤️

Anonymkode: a38a2...fb2

[AnonymBruker]

Er det gjort MR av hjernen hans i forbindelse med utredning av epilepsi? Kan ha en tumor i hjernen som vokser desverre…

Anonymkode: 29f70...dce

[Ibot]

Hunder kan også utvikle demens, men det er ikke sååå vanlig at man kan slå seg til ro med at det er det hos alle eldre hunder som endrer adferd. 
 

Er det tispe med løpetid i nærheten? Hadde en gang en kjemisk kastrert hund som hylte hele natta, da nabohunden hadde løpetid. Bare så du veit at det kan være en mulighet. 
 

Hunden din kan også ha smerter eller være syk. Ta det opp akkurat som du har gjort her så veterinæren kan undersøke hunden grundig. Sånn kan dere ikke ha det. Men du sier at han vil inn på rommet ditt om natta? Kan han ikke få lov til det da? Lykke til, håper du finner svaret på dette og at han har mange gode år igjen!

[mamanodrama]

Dette høres veldig ut som hundedemens

[Million]

Det der med at han stirrer i gulvet og bare står der, minner meg veldig på min gamle hund. Den ble 12,5 år gammel og siste par årene var det litt rar atferd. Kunne stå ute i gangen og glo i veggen eller stirre på brannslukningsapparatet, bare sto helt stille og glodde lenge. Jeg tenkte litt demens da ja.

Jeg var også sammen med hunden min hele dagene (jeg er uføretrygdet) og la derfor godt merke til endret atferd i løpet av dagene. Min hund sov i egen hundeseng eller på gulvet inne på mitt soverom, og jeg merket ikke noe forskjell på nettene. Hadde jeg stengt henne ute på stua og lukket døren til soverommet mitt hadde hun blitt gal, tror jeg, og ikke funnet ro i det hele tatt. Var helt avhengig av meg.

Håper dere finner ut av det hos dyrlegen. Lykke til.

Endret 8. oktober av Million

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2026 den 9.19):

Hei, jeg er fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Har en 10 år gammel hannhund sibirsk husky som jeg har et svært tett bånd med. Jeg har alltid jobbet på hjemmekontor, så vi har vært sammen stort sett hele tiden, med unntak av jobbreiser hvor han har bodd hos familie. Til å være husky er han ekstremt lat, og har aldri vært glad i å trekke eller jobbe hardt, men satt pris på lange turer i skogen samt å leke med andre hunder. Hunden har epilepsi, men er godt medisinert og anfallsfri. Han er også kjemisk kastrert, på grunn av for stor prostata. Men dette tar veterinæren seg av selvsagt.

Det som er problemet nå er at han har endret adferd. Fra å være fornøyd med hverdagen vår, er han nå hvileløs, misfornøyd, sur og svært krevende. Vi har flyttet et par ganger de siste årene, men rutinene våre er som de alltid har vært; ca 40 min tur om morgenen, tissetur etter lunsj, og langtur ca 2t etter middag, samt tissetur rett før sengetid. Det varierer om vi går turer i nærområdet, i skogen, om vi sykler med springer, går på ski, joggetur eller om han løper i hundegården. Jeg har alltid tenkt at han har et fint og variert hundeliv. Men nå føler jeg at jeg ikke strekker til, da det ikke blir bra uansett hvordan jeg prøver å legge opp dagen til å bli en fin hundedag. 

Når vi er hjemme følger han meg OVERALT. Om jeg snur meg, eller beveger meg en meter, så gjør han også det. Han kan faktisk være alene hjemme da, hvis jeg er på butikken eller må noe annet noen timer går det fint. Om kvelden når vi har ro, ligger han fint ved siden av sofaen på teppet. Virker trøtt, men er fremdeles på alerten om jeg reiser meg og skal bli med.

Men når jeg legger meg, begynner han å vandre hvileløst rundt på stua. Småbjeffer, "gråter", skraper på døra mi, stresser seg opp, sier han vil ut. Jeg har forsøkt å overse det, ha i ørepropper (for dette ødelegger nattesøvnen min veldig), gå ut med han, trøste han, be han om å legge seg osv osv., uten at jeg finner hverken problemet eller løsningen. Han må ikke bæsje, så det er falsk alarm. Han kan ligge rolig i en halvtimes tid, også er det opp og vandre. Han sover ikke nok på dagen til at han skulle ha vært våken hele natta. Jeg hører at han står lenge også, uten å legge seg. Vandrer litt, står ei stund, vandrer igjen osv. Jeg ser at han kan stå og stirre i gulvet liksom, lenge. 

Jeg har spekulert MYE og tenker på følgende alternativer:
- Demens? 
- Smerter? Har lagt merke til at han er stivere i hoftene enn før
- Understimulert? (men som sagt har vi samme rutiner som alltid)
- Bare trass av å bli eldre?

Jeg synes dette er veldig trist, og fortvilende for både hunden og meg. Jeg skal til veterinæren nå snart og ta det opp, men er redd dette er litt ullent. 

Er redd jeg ser meg blind på hunden, da vi er sammen hele tiden, og overser noe viktig. 

Tanker fra dere? 
 

Anonymkode: a38a2...fb2

Det kan være smerter.. det kan være endringer i syn eller hørsel. Det kan være noe annet i kroppen han kjenner på. Eller det kan være at han begynner å surre litt og blir usikker pga det. 

Jeg vil nok si at vi kan vell egentlig utelukle at hunden er understimulert. For det første er det en grei mengde med aktivitet/tid ute av huset og som du sier, hunden er 10 år. Om noe så burde den bli mer sedat  nå, ikke mer aktiv. 

Overstimulert, tja, vil tro den burde ha gode forutsetninger for å tåle denne belastningen mentalt så lenge hunden koser seg ute å vil være med, iallefall om vi tenker at hunden er mentalt frisk. Men om den begynner å bli dement eller sliter med syn og hørsel eller andre endringer i kroppen så kan det jo hende at det kan bli litt mye med så mye aktivitet oppå det hele. 

Smerter kan skape mye uro i kroppen, det er ikke sikkert han har fysiske forutsetninger for å tåle så lang tur lenger. Det kan være artrose eller andre slitasje plager som gjør at kroppen tåler mindre nå. En sjekk av behandler eller evt test av  smertestillende en liten periode for å se om det endrer adferd mer mot normalen igjen. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal ikke hunden inn til deg om natta hvis du har allergi. Det at du har det pelsfritt om natta kan være det som skal til for at allergien ikke blir verre. Det med stirring, endret atferd med uro om natten osv er kjente symptomer på demens hos hund, også forvirring, ikke kjenne igjen, glemme kommandoer osv. Ta en tur til veterinær, evt.

Dersom du ikke har en end of life-plan kan det være lurt å tenke igjennom det. Hva tenker du er greit og ikke greit ifht behandling/ medisinering osv., hva tenker du er et godt hundeliv og hva tenker du om når dere skal takke for turen. Etter å ha stått i det et par ganger anbefaler jeg alle som har dyr å tenke gjennom det. Det er mye man kan behandle dyr for, men at det er «mulig» er ikke det samme som at man skal eller burde det, eller at det er god dyrevelferd.
 

Har hatt seniorer som fikk slippe da alternativet kunne vært større operasjoner med lang rehabilitering og ikke sikkert at de ble helt bra, heller. Veldig glad for at vi hadde tenkt gjennom det på forhånd, det gjorde en vanskelig situasjon mer håndterbar når vet. kaster flere alternativer på en. Det er ikke sikkert dere er der ennå, men det høres ut som om han har strev i livet sitt. Derfor kan noen tanker om det gode hundeliv være verdt å reflektere over som et slags grunnlag for de valgene vet. har for dere.

Anonymkode: 943a1...7f1

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svarene deres. Vi har vært hos veterinær, og prøvene viste ingen feil med organer, ingen betennelser eller noe sånt. "Frisk". Han er noe stiv i bakparten, men vet mente det ikke var nok til å skape disse problemene. 

Vet sier at det _kan_ ha noe med epilepsien å gjøre, men at det er vanskelig å finne ut av. Uansett, om det skulle være noe feil med hjernen hans er det ikke noe jeg er villig til å gjøre noe med.

Jeg har selvfølgelig tenkt mye på slutten i det siste, og helt siden jeg fikk hunden har jeg vært klar på at om hunden ikke har det bra, skal den slippe. Jeg kan selvsagt medisinere om det er best for hunden, men jeg gjør ikke større operasjoner. Jeg tror ikke det er det beste for hunden min. 

Han har blitt noe roligere om natten den siste uka, så det er bra, men jeg ser at hunden er nedfor. Det føles som om lyset er på, men ingen er hjemme. Vi har ikke den nære kontakten vi hadde før, selv om rutinene våre er de samme som de alltid har vært, og vi er sammen 24/7. 

Jeg føler på mange måter at jeg allerede har mistet vennen min, da han ikke er seg selv. Det er utrolig trist. Vi bor alene sammen jeg og han, og jeg føler meg ganske ensom opp i alt dette. Jeg forsøker å snakke med venner og familie, men ingen virker å forstå. De fleste sier "er det så ille da? hunden er for ung til å skulle avlives enda... Han har mye hund igjen i seg enda. du må bare vente og se. Gjør som veterinæren sier" osv. Veterinæren sier han ikke vet, og at jeg må tenke på hva som er best for hunden.

Så jeg er fortvilt, og situasjonen har begynt å stresse meg veldig mye i hverdagen. Jeg er 100% ansvarlig for hundens ve og vel, og det gjør meg utrolig stresset å se at han ikke har det bra. Samtidig har han gode dager innimellom, hvor han gnir seg inntil meg når vi er ute, og jeg kan innimellom leke litt med han. Ellers er han uinteressert. 

Jeg vet med andre ord ikke hva jeg bør gjøre, og når veterinær stiller seg uforstående, er det ihvertfall vanskelig å stå i dette alene. 

Anonymkode: a38a2...fb2