Mor til 14-åring, fortvilet over gaming

[AnonymBruker]

vet jeg er langt fra den eneste, men aner ikke hva jeg skal gjøre. jeg blir deprimert, jeg frykter for framtiden hans, han snakker om å studere ditt og datt, men klarer ikke å forstå at han ikke vil komme noen vei i livet når han bare sitter på PC-en.

han er avhengig av skjermen, både gaming og telefonen, han sitter alltid på begge. det blir selvsagt særlig mye i ferier, han kan fint sitte fra morgen til kveld på PC-en, så alle ferier for meg blir å bruke all min energi på å prøve å finne på ting med ham, eller få ham til å finne på noe, men selvsagt, som gamer, er de fleste vennene hans også gamere og ikke veldig enkle å få med på ting utenfor huset. alle foretrekker å sitte på hvert sitt rom (dvs. sønnen min sitter faktisk i stua, fordi rommet hans er lite) og spille sammen online. så hvis jeg tvinger ham ut, blir han gående og loke alene ute i en halvtime før han kommer inn igjen. hvis jeg tvinger ham til å slå av PC-en og lese, så leser han 20 minutter mens han skuler mot PC-en. jeg finner på ting med ham, som kino, museum, filmkveld, spillkveld etc, men det er jo ikke snakk om hele dagen. Han er nødt til å begynne å ta ansvar for eget liv, men han er så utrolig umoden.

konfliktnivået blir også høyt hjemme, jeg er utslitt og drittlei av å mase, han er såra og lei seg fordi jeg er skuffa over ham, og lei av masinga mi.

føles som å ha en narkotikamisbruker som sønn, det er jo avhengighet, bare at "dopet" er overalt og de har blitt fôret med det på skolen siden 1. klasse. i tillegg er faren hans (vi er ikke sammen, men bor nært og samarbeider godt) gamer selv, og det har vært temmelig frie tøyler der. nå ser faren at det begynner å bli et problem, men når han ga sønnen vår gaming-PC til 10-årsdagen, så er det litt vanskelig å plutselig skulle være streng nå (altså, fint at han har innsett det og prøver å snu det, men han har jo bidratt til å skape avhengigheten hos sønnen vår).

jeg måtte vel bare få det ut, men gjerne del egne erfaringer, oppmuntring, tips og råd, jeg vet ikke...

Anonymkode: 89001...b18

[AnonymBruker]

Se dokumentaren ibelin du. Du får et helt annet syn på det da. 

Anonymkode: eeb4f...ab2

[AnonymBruker]

gamingkontakten.no 

Forsøk her. 

Anonymkode: f9c7e...a2f

[AnonymBruker]

Har han ikke venner diden han går ute alene? Spiller han med venner?Har en gsmer sønn. Han går på skolen(lange dager), trener, er med venner på fotballbanen osv. Men han gamer en del med venner og det gjør alle vennene hans!

Helt ok å game litt så lenge han ikke er helt alene og det eneste han gjør.

Rømmer han fra hverdagen? Blir han mobbet? Ingen venner?

Du må grave litt her og ikke bare kjefte å drite i om det er noe bak her. .

Anonymkode: 30bf6...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Se dokumentaren ibelin du. Du får et helt annet syn på det da. 

Anonymkode: eeb4f...ab2

Nei, det er helt føkka å bruke livet sitt foran en skjerm. Når man er ung skal/bør man oppleve ting sammen med andre i den virkelige verden. Å ha en så skakkjørt oppvekst preger folk hele livet. Naturen, samfunnet og verden omkring blir fremmed for dem. Ikke bra.

Anonymkode: cb726...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Se dokumentaren ibelin du. Du får et helt annet syn på det da. 

Anonymkode: eeb4f...ab2

Nå har ikke jeg sett Ibelin, men handler ikke den filmen om en multihandikappet (?) gutt? Jeg regner med HI handler om en vanlig fungerende gutt? Det er jo to helt forskjellige ting! Det er jo snakk om å leve livet selv, og ikke bare i en virtuell virkelighet. Prøv å få han med på en fritidsaktivitet der han møter andre. Gjerne i samarbeid med foreldrene til kompisene, slik at de får et annet grunnlag å være sammen på. Mange blir jo nesten redde for å bevege seg ute i det virkelige samfunnet fordi de ikke vet hvordan man forholder seg til andre ansikt til ansikt. Og nei, dette er ikke å overdrive. Jeg jobber i skolen, og stadig flere barn er, som ts nevner, nesten som narkomane å regne når det kommer til spill og telefonbruk. 

Anonymkode: f9a85...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, det er helt føkka å bruke livet sitt foran en skjerm. Når man er ung skal/bør man oppleve ting sammen med andre i den virkelige verden. Å ha en så skakkjørt oppvekst preger folk hele livet. Naturen, samfunnet og verden omkring blir fremmed for dem. Ikke bra.

Anonymkode: cb726...dc8

Tenker du det samme om profesjonelle e-sportutøvere? De spiller opptil 6-8 timer om dagen, men de har også fokus på fysisk aktivitet og kosthold for å prestere bra i kamper.

Det er ikke gaming i seg selv som er problemet, men når spillingen blir en avhengighet og tar over livet. Balanse.

Anonymkode: 10000...d8f

[LilleMy_09]

De som kritiserer gaming bør se dokumentaren “Ibelin”. Har en i nær omgangskrets som sliter med sosialt angst og har mye av kontakten med omverdenen gjennom gaming. Så det er absolutt ikke bare negativt nei 

[LilleMy_09]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, det er helt føkka å bruke livet sitt foran en skjerm. Når man er ung skal/bør man oppleve ting sammen med andre i den virkelige verden. Å ha en så skakkjørt oppvekst preger folk hele livet. Naturen, samfunnet og verden omkring blir fremmed for dem. Ikke bra.

Anonymkode: cb726...dc8

Hjelpes. For en forenkla svartmaling. Sier du det samme om de som driver med e-sport eller til folk med sosial angst og som har gaming som sosial plattform? 

[AnonymBruker]

Tror det er lurt å gi ham plikter hjemme, slik at mye av dagen hans er fylt opp med det. Han er 14 år, han burde kunne bidra med mye i hjemmet. Gjerne mot betaling så det blir mer motiverende. Det er vår viktigste strategi mot skjerm, men ser at det da hjelper at foreldrene er sammen og enige.

Irriterer meg grenseløst at skolen har tatt skjerm inn i undervisningen. Før var det lettere for oss foreldre å mane til skolearbeid, med skolebøker som skulle leses i.

Anonymkode: e1837...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror det er lurt å gi ham plikter hjemme, slik at mye av dagen hans er fylt opp med det. Han er 14 år, han burde kunne bidra med mye i hjemmet. Gjerne mot betaling så det blir mer motiverende. Det er vår viktigste strategi mot skjerm, men ser at det da hjelper at foreldrene er sammen og enige.

Irriterer meg grenseløst at skolen har tatt skjerm inn i undervisningen. Før var det lettere for oss foreldre å mane til skolearbeid, med skolebøker som skulle leses i.

Anonymkode: e1837...938

Du tuller?

Om han sliter med noe sånskal de gi han plikter?

 

Dere som ikke forstår gaming, så lenge han har det bra, er med venner, går på skole og gjlr andre ting er det ikke nke gale i gaming, mye bedre enn scrolling som mange av dere driver med.

Tror det ligger mer under her.. 

Anonymkode: 30bf6...2a7

[AnonymBruker]

LilleMy_09 skrev (9 minutter siden):

De som kritiserer gaming bør se dokumentaren “Ibelin”. Har en i nær omgangskrets som sliter med sosialt angst og har mye av kontakten med omverdenen gjennom gaming. Så det er absolutt ikke bare negativt nei 

Jeg tenker at mange timer foran skjerm = mange timer tapt med lesing, sosialisering, bevegelse, natur. I "Ibelin" er hovedpersonen litt fysisk isolert pga.  muskelsykdommen han har, og da stiller det seg annerledes.

Fem - seks timer der du ikke lærer og opplever ting IRL pr dag, er faktisk ganske krise hvis du er mobil og ikke lammet av angst.

 

Anonymkode: e1196...822

[AnonymBruker]

TS her.

han har venner, det hender de er ute og finner på ting, men har inntrykk av at de foretrekker å spille. han har fritidsaktivitet to dager i uka, ikke kjempemotivert, men drar dit frivillig. men tidsmessig så utgjør det jo ikke en veldig stor del av fritiden. han har aldri vært god i idrett og aktiviteter, så selvsagt er det gøy med gaming, der det er enkelt å være flink i noe.

vil ikke si det går utover skolen, for de har ikke mye lekser. han gjør lekser når han har lekser, og han kommer seg i seng på ukedager (får ikke ha med mobil på soverommet).

jeg har ikke sett Ibelin, men som flere nevner, det er en multihandikappet gutt, ikke en frisk og normal gutt som bør være ute og være sosial på ordentlig. de "sosiale ferdighetene" man får gjennom gamingen er veldig begrenset til gaming, å være sosial med andre gamere. når de kommer ut i den virkelige verden og skal snakke med andre folk, vet de ikke hvordan de skal oppføre seg eller hva de skal snakke om.

jeg ser at dette ikke er bra for sønnen min, men det er utrolig vanskelig å gjøre noe med det.

Anonymkode: 89001...b18

[AnonymBruker]

Du er jo forelder, du kan sette grenser for gamingen. Du må ta ansvaret. 

Anonymkode: 850f1...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

konfliktnivået blir også høyt hjemme, jeg er utslitt og drittlei av å mase, han er såra og lei seg fordi jeg er skuffa over ham, og lei av masinga mi.

Sett opp regler, sammen. Vær tydelig på at du gjør det ikke for å være slem, men fordi du er forelder, og at dette er det beste for ham. Om han ikke stoler på deg, alliér deg med en nøytral familierådgiver. La ham bli hørt! Finn gode grenser sammen. Det er ikke spillingen som er problemet, det er mengden. Ingenting er sunt i for stor mengde.

Anonymkode: 964f1...1b2

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette men det trenger ikke være krise. Hvis han har det greit på skolen bør du ikke være bekymret.
Min sønn er nå 21 år, har vært i militæret og studerer i en annen by. Jeg synes han har gamet mye opp igjennom men det betyr ikke at han ikke lykkes i livet. Det ser selvfølgelig bedre ut med en sønn som er speider eller orienteringsløper og ikke er interessert i gaming.
 Sønnen din er 14. Helt vanlig med konflikter om det ene eller andre.
Han har interesse for data og kan ta it utdannelse eller ingeniør. Mange muligheter. At han selv snakker om studier allerede nå er jo kjempebra. 
Jeg hadde en regel og det er at jeg ville ikke ha noe gaming  på nattestid heller ikke i ferier. Det respekterte han. Har flere ungdommer med andre konflikter som innetider for eksempel. Det hadde jeg aldri med han . 

Anonymkode: d8e4d...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Nå har ikke jeg sett Ibelin, men handler ikke den filmen om en multihandikappet (?) gutt? Jeg regner med HI handler om en vanlig fungerende gutt? Det er jo to helt forskjellige ting! Det er jo snakk om å leve livet selv, og ikke bare i en virtuell virkelighet. Prøv å få han med på en fritidsaktivitet der han møter andre. Gjerne i samarbeid med foreldrene til kompisene, slik at de får et annet grunnlag å være sammen på. Mange blir jo nesten redde for å bevege seg ute i det virkelige samfunnet fordi de ikke vet hvordan man forholder seg til andre ansikt til ansikt. Og nei, dette er ikke å overdrive. Jeg jobber i skolen, og stadig flere barn er, som ts nevner, nesten som narkomane å regne når det kommer til spill og telefonbruk. 

Anonymkode: f9a85...5ef

Men de som spilte med ham, og ble en del av nettverket hans, var ikke multihandikappet, så det argumentet holder ikke.

Anonymkode: c70e7...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

vet jeg er langt fra den eneste, men aner ikke hva jeg skal gjøre. jeg blir deprimert, jeg frykter for framtiden hans, han snakker om å studere ditt og datt, men klarer ikke å forstå at han ikke vil komme noen vei i livet når han bare sitter på PC-en.

han er avhengig av skjermen, både gaming og telefonen, han sitter alltid på begge. det blir selvsagt særlig mye i ferier, han kan fint sitte fra morgen til kveld på PC-en, så alle ferier for meg blir å bruke all min energi på å prøve å finne på ting med ham, eller få ham til å finne på noe, men selvsagt, som gamer, er de fleste vennene hans også gamere og ikke veldig enkle å få med på ting utenfor huset. alle foretrekker å sitte på hvert sitt rom (dvs. sønnen min sitter faktisk i stua, fordi rommet hans er lite) og spille sammen online. så hvis jeg tvinger ham ut, blir han gående og loke alene ute i en halvtime før han kommer inn igjen. hvis jeg tvinger ham til å slå av PC-en og lese, så leser han 20 minutter mens han skuler mot PC-en. jeg finner på ting med ham, som kino, museum, filmkveld, spillkveld etc, men det er jo ikke snakk om hele dagen. Han er nødt til å begynne å ta ansvar for eget liv, men han er så utrolig umoden.

konfliktnivået blir også høyt hjemme, jeg er utslitt og drittlei av å mase, han er såra og lei seg fordi jeg er skuffa over ham, og lei av masinga mi.

føles som å ha en narkotikamisbruker som sønn, det er jo avhengighet, bare at "dopet" er overalt og de har blitt fôret med det på skolen siden 1. klasse. i tillegg er faren hans (vi er ikke sammen, men bor nært og samarbeider godt) gamer selv, og det har vært temmelig frie tøyler der. nå ser faren at det begynner å bli et problem, men når han ga sønnen vår gaming-PC til 10-årsdagen, så er det litt vanskelig å plutselig skulle være streng nå (altså, fint at han har innsett det og prøver å snu det, men han har jo bidratt til å skape avhengigheten hos sønnen vår).

jeg måtte vel bare få det ut, men gjerne del egne erfaringer, oppmuntring, tips og råd, jeg vet ikke...

Anonymkode: 89001...b18

Ta dere en gåtur eller   biltur sammen hvor dere kan få i gang en samtale. Lytt til han, hør hvordan skolehverdagen er, hvordan er det kompiser. Eller har det skjedd noe i familien siste tiden? Som andre her også nevner, gaming i tenårene er veldig vanlig i perioder.  Men når det går ut over livet generelt bør en følge med! Alt godt. 

Anonymkode: 30e20...851

[AnonymBruker]

Gaming er ikke verdens undergang. Det er sosialt, det krever samarbeidsevne og logistikk. Man lærer engelsk, man blir kjent med folk og man får, tro det eller ei, brukt hjernen. At man også trenger å bruke kroppen fysisk, er jeg ikke uenig i. Men gaming er faktisk ikke så ille.

Anonymkode: c70e7...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du tuller?

Om han sliter med noe sånskal de gi han plikter?

 

Dere som ikke forstår gaming, så lenge han har det bra, er med venner, går på skole og gjlr andre ting er det ikke nke gale i gaming, mye bedre enn scrolling som mange av dere driver med.

Tror det ligger mer under her.. 

Anonymkode: 30bf6...2a7

Et skoleeksempel på hvorfor noen mødre ikke greier å oppdra gutter.

Anonymkode: e1837...938