Adhd og autist

[madamm357]

Jeg har begge diagnoser, noen ganger tenker jeg det er feil. Andre ganger er jeg trygg på at det er riktig. Men det er vanskelig å leve med. Bare rot og påfunn. Nye jobber annethvert år til jeg ufør. 

Merkelig nok er jeg innimellom ukuelig optimist og kan tro at jeg kan greie hva som helst. Bare jeg har lyst til det selv. 

Ønsker å utveksle litt erfaringer og tanker med andre om noen vil si litt her 🤗  

Jeg er 51 år og diagnoser fått sista åra etter feildiagnostisert tidligere. Jeg har også traumer fra et liv jeg aldri helt har skjønt hvordan andre klarer. Jeg har bare prøvd og prøvd og prøvd.

[Tekla34]

Jeg har AuDHD, fikk diagnosene i år, 43 år gammel. 

Akkurat nå er jeg på ferie, men tenker å svare deg når jeg kommer hjem søndag. Jeg har masse å si 😊

[Tekla34]

Kom hjem én dag før gitt 😊

Vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, så jeg bare starter. Det blir helt sikkert litt rotete, men er bare å spørre om noe blir uklart 👍🏻

Jeg opplever å ha to hjernehalvdeler som kjemper mot hverandre. Det kjennes fysisk ut som en kamp mellom de to til tider. Adhd-hjernen elsker å være spontan, digger adrenalinrush, er optimistisk og tror jeg klarer alt jeg vil. 

Så slår autisme-hjernen seg på, gjerne midt i noe spontant, og da innser jeg at jeg ikke har planlagt noen ting, jeg blir overstimulert og får melt-down (da snakker vi panisk gråting og kroppen skjelver). 

Autisme-hjernen elsker rutiner, lister og at alt er planlagt, har faste plasser o.l. Adhd-hjernen syns det er dritkjedelig å gjøre det samme hver dag, hver gang. 

Jeg elsker å spise mat og lage mat til andre, men klarer nesten ikke spise mat jeg lager til meg selv. Jeg blir så mettet og overstimulert av lukter, lyder og smaker, at når middagen er klar, får jeg ned 3-5 biter. 

Jeg er en sosial kameleon, men trenger 2 døgn med hvile etter relativt korte sosial interaksjoner. 

Jeg hater lyder, unntatt de jeg lager selv. Og kan høre musikk på full guffe, så lenge jeg har kontroll på sang og volum. 

For å gjøre hverdagen min enda mer interessant, har jeg en ungdom med totalt motsatte autistiske behov enn meg. Ungdommen vil ha mye nærhet, jeg hater å bli tatt på. Ungdommen vil ha oppmerksomhet, jeg vil være i fred. Så da går jeg i en evig burn-out fordi jeg må sette mine egne behov til side hver eneste dag, store deler av dagen. Er SÅ glad ungdommen går på skolen hver dag. Ellers tror jeg jeg hadde slitt big time.

Endret 23 timer siden av Tekla34
Rettet skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD, men er sikker på at jeg er på autismespekteret også.

Kjenner meg veldig igjen i det dere begge skriver, det er som en evig berg og dalbane hvor adhd’ens behov for det som er nytt, spennende og impulsivt konkurrerer med autismens behov for rutiner og forutsigbarhet. Jeg blir utslitt av meg selv 🙈

Jeg har også et veldig behov for alenetid, så jeg har det ganske vanskelig nå som det ene barnet har fått skolevegring (ufrivillig skolefravær) og er hjemme hver dag 😔

Anonymkode: 2c58a...8da

[Tekla34]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ADHD, men er sikker på at jeg er på autismespekteret også.

Kjenner meg veldig igjen i det dere begge skriver, det er som en evig berg og dalbane hvor adhd’ens behov for det som er nytt, spennende og impulsivt konkurrerer med autismens behov for rutiner og forutsigbarhet. Jeg blir utslitt av meg selv 🙈

Jeg har også et veldig behov for alenetid, så jeg har det ganske vanskelig nå som det ene barnet har fått skolevegring (ufrivillig skolefravær) og er hjemme hver dag 😔

Anonymkode: 2c58a...8da

Ufrivillig skolefravær har vært min største frykt, så føler virkelig med deg 🥺

Der har jeg dessverre ingenting fornuftig å komme med, så skal ikke prøve engang. Du har min fulle støtte i hvertfall. ❤️

Jeg går "heldigvis" til behandling for traumer og spiseutfordringer, så kan lufte meg der og få hjelp til å håndtere hverdagen. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten de ukentlige timene hos psykolog akkurat nå. 

Siden jeg har valgt å skrive med nick (føles veldig sårbart), så velger jeg å være litt restriktiv med div info. Særlig rundt ungdommen og dens personvern. Håper på forståelse for det gjennom tråden. 

[AnonymBruker]

Tekla34 skrev (16 timer siden):

Kom hjem én dag før gitt 😊

Vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, så jeg bare starter. Det blir helt sikkert litt rotete, men er bare å spørre om noe blir uklart 👍🏻

Jeg opplever å ha to hjernehalvdeler som kjemper mot hverandre. Det kjennes fysisk ut som en kamp mellom de to til tider. Adhd-hjernen elsker å være spontan, digger adrenalinrush, er optimistisk og tror jeg klarer alt jeg vil. 

Så slår autisme-hjernen seg på, gjerne midt i noe spontant, og da innser jeg at jeg ikke har planlagt noen ting, jeg blir overstimulert og får melt-down (da snakker vi panisk gråting og kroppen skjelver). 

Autisme-hjernen elsker rutiner, lister og at alt er planlagt, har faste plasser o.l. Adhd-hjernen syns det er dritkjedelig å gjøre det samme hver dag, hver gang. 

Jeg elsker å spise mat og lage mat til andre, men klarer nesten ikke spise mat jeg lager til meg selv. Jeg blir så mettet og overstimulert av lukter, lyder og smaker, at når middagen er klar, får jeg ned 3-5 biter. 

Jeg er en sosial kameleon, men trenger 2 døgn med hvile etter relativt korte sosial interaksjoner. 

Jeg hater lyder, unntatt de jeg lager selv. Og kan høre musikk på full guffe, så lenge jeg har kontroll på sang og volum. 

For å gjøre hverdagen min enda mer interessant, har jeg en ungdom med totalt motsatte autistiske behov enn meg. Ungdommen vil ha mye nærhet, jeg hater å bli tatt på. Ungdommen vil ha oppmerksomhet, jeg vil være i fred. Så da går jeg i en evig burn-out fordi jeg må sette mine egne behov til side hver eneste dag, store deler av dagen. Er SÅ glad ungdommen går på skolen hver dag. Ellers tror jeg jeg hadde slitt big time.

Takk for at du skriver. Sønnen her i huset er AKKURAT sånn som deg. Han var riktignok til utredning for autisme (8 år), før man fant ut at han hadde ADHD (10 år), og de var helt sikre på at ikke er på spekteret. Likevel er det mye som tyder på det (17 år).

Anonymkode: 066e9...d18

[AnonymBruker]

Tekla34 skrev (18 timer siden):

Kom hjem én dag før gitt 😊

Vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, så jeg bare starter. Det blir helt sikkert litt rotete, men er bare å spørre om noe blir uklart 👍🏻

Jeg opplever å ha to hjernehalvdeler som kjemper mot hverandre. Det kjennes fysisk ut som en kamp mellom de to til tider. Adhd-hjernen elsker å være spontan, digger adrenalinrush, er optimistisk og tror jeg klarer alt jeg vil. 

Så slår autisme-hjernen seg på, gjerne midt i noe spontant, og da innser jeg at jeg ikke har planlagt noen ting, jeg blir overstimulert og får melt-down (da snakker vi panisk gråting og kroppen skjelver). 

Autisme-hjernen elsker rutiner, lister og at alt er planlagt, har faste plasser o.l. Adhd-hjernen syns det er dritkjedelig å gjøre det samme hver dag, hver gang. 

Jeg elsker å spise mat og lage mat til andre, men klarer nesten ikke spise mat jeg lager til meg selv. Jeg blir så mettet og overstimulert av lukter, lyder og smaker, at når middagen er klar, får jeg ned 3-5 biter. 

Jeg er en sosial kameleon, men trenger 2 døgn med hvile etter relativt korte sosial interaksjoner. 

Jeg hater lyder, unntatt de jeg lager selv. Og kan høre musikk på full guffe, så lenge jeg har kontroll på sang og volum. 

For å gjøre hverdagen min enda mer interessant, har jeg en ungdom med totalt motsatte autistiske behov enn meg. Ungdommen vil ha mye nærhet, jeg hater å bli tatt på. Ungdommen vil ha oppmerksomhet, jeg vil være i fred. Så da går jeg i en evig burn-out fordi jeg må sette mine egne behov til side hver eneste dag, store deler av dagen. Er SÅ glad ungdommen går på skolen hver dag. Ellers tror jeg jeg hadde slitt big time.

Det var fint forklart, takk for at du deler så åpent ❤️

Mannen min har akkurat fått begge diagnosene, etter å lenge ha vært det som best kan beskrives som utbrent. Vi forstår nå at det er ADHD-/Autisme-burnout.

Det er vanskelig å vite hva han bør gjøre fremover, men vurderer å prøve ADHD-medisin.

Han er i full jobb i krevende stilling. Jeg er i tvil om han egentlig burde være det, ettersom vi på en måte har måttet avlyse resten av (sam)livet for at han skal holde ut.

Anonymkode: ae2ae...e04

[Tekla34]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det var fint forklart, takk for at du deler så åpent ❤️

Mannen min har akkurat fått begge diagnosene, etter å lenge ha vært det som best kan beskrives som utbrent. Vi forstår nå at det er ADHD-/Autisme-burnout.

Det er vanskelig å vite hva han bør gjøre fremover, men vurderer å prøve ADHD-medisin.

Han er i full jobb i krevende stilling. Jeg er i tvil om han egentlig burde være det, ettersom vi på en måte har måttet avlyse resten av (sam)livet for at han skal holde ut.

Anonymkode: ae2ae...e04

Jeg har ikke prøvd adhd-medisin enda, usikker på om jeg skal det. Men det jeg har lest og hørt, så er det vanlig at de autistiske trekkene blir mer tydelige når adhd medisineres. 

Jeg klarer ikke jobbe. Er på aap nå og går mot ufør. Jeg er 100% alenemor med ekstremt lite avlastning og har mer enn nok med å holde hodet over vannet. Håper jeg én dag kan leve og ikke bare overleve. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønte at jeg hadde adhd da barnet mitt ble utredet, men det tok mange år før jeg bestemte meg for å selv be om utredning siden jeg klarte meg "godt nok". I mellomtiden hadde jeg også lært en del om autisme, og kjente at den skoen passet også ganske godt. Jeg vurderte derfor å ta det opp under adhd-utredningen, men endte med å bare holde fokuset på det jeg var henvist for. (Målet var å se om adhd-medisin kunne hjelpe meg å fungere i hverdagen/jobb.)

Jo mer jeg har lært om autisme, og AuDHD siden, jo bedre føler jeg at det stemmer på meg og forklarer mye som jeg følte falt utenom adhd. Mange biter som faller på plass relatert til utfordringer i barndom, utdanning og jobb. Jeg mistenker også at det har vært en medvirkende faktor (i tillegg til en autoimmun sykdom) til at jeg til slutt endte opp som ufør. Herregud så mye energi jeg har brukt siden barndommen på å prøve å forstå mennesker og sosiale regler, alltid være bevisst kroppsspråket mitt, hvordan jeg snakker, mimikk, prøve å vise hvordan jeg føler for å slippe å alltid å få høre "Ja du bryr deg tydeligvis ikke" osv osv. 

Det hadde vært godt å kunne fått avklart om jeg har autisme i tillegg til adhd, både for min egen del, og for å hjelpe nærmeste familie å forstå meg bedre. (De er litt av typen som tenker alle er friske til en diagnose faktisk foreligger, så det å prøve å forklare at "dette er en utfordring for meg" går ikke inn dersom jeg ikke har papirene til å understøtte det. 🙄 )

Men, siden jeg er godt voksen og ikke lenger har en jobb å klore meg fast i, så føler jeg det blir feil å tenke at det skal brukes ressurser på å finne ut av dette. 

 

Anonymkode: 13669...fb5

[AnonymBruker]

Tekla34 skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke prøvd adhd-medisin enda, usikker på om jeg skal det. Men det jeg har lest og hørt, så er det vanlig at de autistiske trekkene blir mer tydelige når adhd medisineres. 

Jeg klarer ikke jobbe. Er på aap nå og går mot ufør. Jeg er 100% alenemor med ekstremt lite avlastning og har mer enn nok med å holde hodet over vannet. Håper jeg én dag kan leve og ikke bare overleve. 

Ja, det er det du beskriver som han også er skeptisk til og spm gjør at han tviler. Og jeg er litt redd selv.

Jeg forstår så godt at du ikke klarer å jobbe, han klarer det bare fordi det nå kreves veldig lite av ham utenfor jobben. Men det blir jo ikke et så bra liv eller samliv, dessverre.

 

Anonymkode: ae2ae...e04

[Tekla34]

Ift arbeidslivet er mitt lengste ansettelsesforhold på 3 år. Når jeg kjenner jeg mestrer jobben og kan "alt", begynner jeg å kjede meg. 

Har to runder med langtidssykemelding bak meg, ene gangen var jeg én måned unna aap da jeg fant ny jobb. 

Jeg klarer heller ikke å være i et forhold. Jeg har altfor mange "issues", det blir for vanskelig å være i et forhold med meg over tid. For plutselig klarer jeg ikke nærhet på måneder og år, det kan jeg ikke belaste en kjæreste med. Har prøvd, går aldri bra. 

Jeg var kjempesosial som ungdom og ung voksen, men jeg ruset meg også. Enten med alkohol eller narkotiske stoffer. Uten rusen orket/orker jeg ikke folk noe særlig. Så nå er jeg følgelig ikke veldig sosial. Rus sluttet jeg med for 20 år siden. 

Jeg stimmer kjempemasse, særlig ute i det offentlige rom. Eller rettere sagt; jeg har et enormt behov for å stimme, men toer mine hender daglig. Kjenner jeg begynner å bli drittlei av å skjule hvem jeg er. 

[Tekla34]

Og jeg blir 3 år innvendig når noe forventes av meg. Har en ganske sterk pda-profil og vil bestemme selv. Det koker inni meg når noen forteller meg hva jeg må gjøre. 

Derav er hverdagen også ganske tøff, for å være mamma og voksen betyr mange MÅ-ting og krav. Jeg hater at jeg MÅ lage middag hver dag, at jeg MÅ være "voksen" (les:alvorlig eller seriøs) i måten jeg håndterer ting. Jeg vil egentlig bare leke og ha det gøy. Elsker å klatre i trær og hoppe fra stein til stein i fjæra. Jeg er et naturmenneske, én av mine særinteresser er fugler (egentlig alt ute i naturen). Visste du forresten at øyenstikkere "molter" som edderkopper? De kryper ut av sitt eget skinn/skall når de vokser. Og alle fire vingene beveger seg uavhengig av hverandre? 

Sorry for mini infodump, klarte ikke å la være 😅

[Tekla34]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønte at jeg hadde adhd da barnet mitt ble utredet, men det tok mange år før jeg bestemte meg for å selv be om utredning siden jeg klarte meg "godt nok". I mellomtiden hadde jeg også lært en del om autisme, og kjente at den skoen passet også ganske godt. Jeg vurderte derfor å ta det opp under adhd-utredningen, men endte med å bare holde fokuset på det jeg var henvist for. (Målet var å se om adhd-medisin kunne hjelpe meg å fungere i hverdagen/jobb.)

Jo mer jeg har lært om autisme, og AuDHD siden, jo bedre føler jeg at det stemmer på meg og forklarer mye som jeg følte falt utenom adhd. Mange biter som faller på plass relatert til utfordringer i barndom, utdanning og jobb. Jeg mistenker også at det har vært en medvirkende faktor (i tillegg til en autoimmun sykdom) til at jeg til slutt endte opp som ufør. Herregud så mye energi jeg har brukt siden barndommen på å prøve å forstå mennesker og sosiale regler, alltid være bevisst kroppsspråket mitt, hvordan jeg snakker, mimikk, prøve å vise hvordan jeg føler for å slippe å alltid å få høre "Ja du bryr deg tydeligvis ikke" osv osv. 

Det hadde vært godt å kunne fått avklart om jeg har autisme i tillegg til adhd, både for min egen del, og for å hjelpe nærmeste familie å forstå meg bedre. (De er litt av typen som tenker alle er friske til en diagnose faktisk foreligger, så det å prøve å forklare at "dette er en utfordring for meg" går ikke inn dersom jeg ikke har papirene til å understøtte det. 🙄 )

Men, siden jeg er godt voksen og ikke lenger har en jobb å klore meg fast i, så føler jeg det blir feil å tenke at det skal brukes ressurser på å finne ut av dette. 

 

Anonymkode: 13669...fb5

Det er aldri feil å ville kjenne seg selv og forstå hvorfor man gjør som man gjør. Hele livet mitt gir mening med AuDHD. 

Min familie (mammas side, unntatt tante) er som din. Så da jeg endelig fikk diagnosene, måtte de bite i det sure eplet (elsker ordtak). Mamma var verst, men nå begynner hun å godta det. Hun klager ikke like mye på hvor lat, tiltaksløs, overdramatiserende, asosial eller tverr jeg er. Det kommer fortsatt stikk, men da parerer jeg fort med at nervesystemet mitt er koblet annerledes enn nevrotypiske. Hun er nok autist selv, jeg ser det, men det er det absolutt null sjanse for at hun er åpen for. 

Pappa derimot ser meg. Han synes det er vondt og leit at jeg har hatt det så vanskelig. Men jeg klandrer ikke noen av dem, AuDHD hos jenter var ikke et tema på 80- og 90- tallet. De hadde ikke sjanse til å vite det. Jeg ble tidlig en ekspert på å maskere og tilpasse meg omgivelser og mennesker.

Har alltid følt jeg har spilt masse roller, til slutt var/er det vanskelig å vite hva som er maskering og roller og hva som er meg. Det er det jeg holder på å finne ut av nå. 

[AnonymBruker]

Det må da være fint!

Verden trenger flere som deg,Einstein og Musk.

Tror neppe du blir stemplet som "ufør",heller geni om du spiller dine utdelte kort riktig  

Anonymkode: dd30f...c73