Jeg har ikke pårørende

[AnonymBruker]

Jeg måtte nylig føre opp «nærmeste pårørende» i forbindelse med påmelding av et arrangement. Det fikk meg til å reflektere over det faktum at jeg ikke har noen som er i den kategorien lenger. Jeg er skilt, uten nære venner og har en liten familie som bor langt unna. Foreldrene mine har blitt gamle og skrøpelige, og henger ikke med mentalt lenger. Jeg er nærmeste pårørende til de, men de er ikke til meg lenger. Barna mine er mindreårige. 

Jeg skrev til slutt opp eksmannen min, siden jeg ikke hadde noen andre kandidater. Han hadde aldri gjort det samme for meg, da han har mye tettere bånd til sin familie. Jeg syntes dette er veldig sårt. Tenker mye på hva som hadde skjedd om jeg ble alvorlig syk for eksempel….Jeg har liksom ingen voksenpersoner som ville stilt opp for meg, bare overfladisk eller av plikt.

Noen som er eller har vært i tilsvarende situasjon? 

Anonymkode: 91321...683

[AnonymBruker]

Hadde min eksmann vært i din situasjon, hadde jeg satt pris på at han satte meg opp - selv om jeg ikke satte han opp tilbake. 
 

Det viktigste er jo at noen får beskjed om det skjer noe. Ikke at det går "begge veier". 

Anonymkode: d83b3...d9d

[AnonymBruker]

La eksmannen din stå til barna er gamle nok til å føres opp. 

Anonymkode: 64994...7cc

[AnonymBruker]

En ting er å skrive opp et navn, men hva skjer i praksis dersom det skjer noe? 

Eksmannen min var utro med en felles bekjent i to år før han forlot meg, og samtidig satte meg i en voldsomt krevende situasjon både økonomisk, praktisk og emosjonelt. Det er vanskelig for meg å tro på at han ville stilt opp i en krisesituasjon….

Anonymkode: 91321...683

[AnonymBruker]

Litt det samme hos meg, men litt annerledes; jeg har noen søsken som jeg ikke har kontakt med og som jeg ikke ville hatt som kontaktpersoner av diverse årsaker fra et langt livs uenighetsgnisninger. Dermed har jeg ingen jeg heller. Jeg får forsøke å holde meg i live så langt det går, tenker jeg.  

Anonymkode: ff7f1...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg måtte nylig føre opp «nærmeste pårørende» i forbindelse med påmelding av et arrangement. Det fikk meg til å reflektere over det faktum at jeg ikke har noen som er i den kategorien lenger. Jeg er skilt, uten nære venner og har en liten familie som bor langt unna. Foreldrene mine har blitt gamle og skrøpelige, og henger ikke med mentalt lenger. Jeg er nærmeste pårørende til de, men de er ikke til meg lenger. Barna mine er mindreårige. 

Jeg skrev til slutt opp eksmannen min, siden jeg ikke hadde noen andre kandidater. Han hadde aldri gjort det samme for meg, da han har mye tettere bånd til sin familie. Jeg syntes dette er veldig sårt. Tenker mye på hva som hadde skjedd om jeg ble alvorlig syk for eksempel….Jeg har liksom ingen voksenpersoner som ville stilt opp for meg, bare overfladisk eller av plikt.

Noen som er eller har vært i tilsvarende situasjon? 

Anonymkode: 91321...683

God klem til deg 🥰 du har ikke lyst å prøve å få noen venninner da? Feks andre i samme situasjon som deg? 

Men tenker det er helt innafor at eksen er det til barna dine er voksne. 

Er ikke i samme situasjon som deg, men ser det en del der jeg jobber. Folk som er innlagt uten å ha pårørende, døende som ikke har pårørende osv.

Anonymkode: dfaba...99b

[AnonymBruker]

Nå er du jo voksen, og må kanskje prøve å utvide nettverket ditt? Det er mange som ikke har familie, men som velger å ha venner eller bekjente som pårørende.

Anonymkode: cbf49...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå er du jo voksen, og må kanskje prøve å utvide nettverket ditt? Det er mange som ikke har familie, men som velger å ha venner eller bekjente som pårørende.

Anonymkode: cbf49...93c

Vi er voksne alle mann her og bør samtidig ta inn over oss at dersom noen skal klare å utvide nettverket sitt så må vi ta dem imot og invitere dem inn. Noen har enormt med venner, disse slippes inn over alt. 

Anonymkode: 51360...de7

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er helt greit å skrive eksmannen din frem til barna er store. Det er jo ikke alltid snakk om å gjøre så mye, men da blir han kontaktet dersom noe skjer.  Kusinen min er i litt lignende situasjon som deg, og hun har satt opp meg selv om vi ikke treffes så ofte lenger. Jeg hadde likevel stilt opp dersom det var noe. 

Anonymkode: ef363...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi er voksne alle mann her og bør samtidig ta inn over oss at dersom noen skal klare å utvide nettverket sitt så må vi ta dem imot og invitere dem inn. Noen har enormt med venner, disse slippes inn over alt. 

Anonymkode: 51360...de7

Ikke for å spore av her. Men det er flere tråder gående der noen prøver å arrangere eller invitere til forskjellige sammenhenger, også mer utvidete grupper- og de får mye pes. Det er tydeligvis mange som synes det er både påtrengende, overivrig og masete. 😅 ( i stedet for å bare takke nei). 

Anonymkode: ef363...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi er voksne alle mann her og bør samtidig ta inn over oss at dersom noen skal klare å utvide nettverket sitt så må vi ta dem imot og invitere dem inn. Noen har enormt med venner, disse slippes inn over alt. 

Anonymkode: 51360...de7

Takk❤️ Jeg har mange bekjente og venner som er tilgjengelig for sosialisering, men opplever at det å etablerer dype (og gjensidige) relasjoner er kjempevanskelig. Jeg har ingen nære hvor jeg er på radaren uten at jeg tar initiativet først (gjelder også barna mine innser jeg). I miljøet hvor jeg bor er folk flest vennlige, men veldig familieorienterte. Det er familien  som er flokken, og helt unaturlig å inkludere flere i den. For eksempel blir jeg alene med barna både jul, nyttår og 17. mai. Ingen som tenker på å invitere oss en gang…. 

Anonymkode: 91321...683

[Seff]

.

Endret onsdag kl. 13:31 av Seff

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen nærmest pårørende. Men jeg tenker at jeg har god tid til å finne meg en flott en med tiden. 🙂 Det har sikkert du også. Hadde vært verre om jeg 85 år og uten. Men da hadde bare vært sånt og så dealer man med det når det skjer.

Anonymkode: 0eeda...067

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet det samme innlegget selv. : klemme: Skilt, to mindreårige barn, foreldre jeg ikke er nære og søsken jeg bare konverserer høflig med.. Har venninner, men ingen er veldig tett på lenger. Alle har jo sine egne liv. 

Jeg tror eksen fortsatt står som pårørende noen steder, og muligens min mor andre steder. Hvis noe skjer med meg så trenger eksen å vite det pga barna. Jeg orker ikke å tenke på at foreldrene mine blir involvert hvis noe alvorlig skulle skje.

Anonymkode: 11036...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En ting er å skrive opp et navn, men hva skjer i praksis dersom det skjer noe? 

Eksmannen min var utro med en felles bekjent i to år før han forlot meg, og samtidig satte meg i en voldsomt krevende situasjon både økonomisk, praktisk og emosjonelt. Det er vanskelig for meg å tro på at han ville stilt opp i en krisesituasjon….

Anonymkode: 91321...683

Ingenting vil skje med deg. Jeg vet at noe teoretisk kan skje. Men du høres ung ut. Og hvis det skjedde noe og du ikke kunne gjøre rede for deg så kontakter de familien din og så finner de ut av det. Har du søsken? Og hvor lenge er det til dine barn er myndige? 

Du har helst sikkert en nærmeste pårørende når noe skjer med deg. Dine barn har helt garantert blitt voksne da.

Anonymkode: 0eeda...067

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingenting vil skje med deg. Jeg vet at noe teoretisk kan skje. Men du høres ung ut. Og hvis det skjedde noe og du ikke kunne gjøre rede for deg så kontakter de familien din og så finner de ut av det. Har du søsken? Og hvor lenge er det til dine barn er myndige? 

Du har helst sikkert en nærmeste pårørende når noe skjer med deg. Dine barn har helt garantert blitt voksne da.

Anonymkode: 0eeda...067

Eller en ny kjæreste/samboer/ektefelle. Mye kan skje i fremtiden.

Anonymkode: 0eeda...067

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke det. Nærmeste pårørende er pappa, men han er 82 og syk. Har ingen eks mann, bare ekser med ny familie, og har ingen barn. Det jeg har av familie bor i andre land. Jeg er norsk, men søskenbarn har flyttet til usa, Spania og Tyskland, er igjen alene. 
Begge mine nære barndomsvenner døde for 4 og 1 år siden. 
 

jeg har omgangsvenner, folk jeg har møtt gjennom jobb og sosial greier, folk det er mulig å ta en kaffe med eller et glass vin med, men ha som nærmeste pårørende ? Blir veldig rart . 
 

ts , du har jo barn, så forhåpentligvis kan de være dine pårørende og for deg når du blir gammel. Det er rart ja, og ikke ha noen det er naturlig å føre opp. 

Anonymkode: ea6e5...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ingenting vil skje med deg. Jeg vet at noe teoretisk kan skje. Men du høres ung ut. Og hvis det skjedde noe og du ikke kunne gjøre rede for deg så kontakter de familien din og så finner de ut av det. Har du søsken? Og hvor lenge er det til dine barn er myndige? 

Du har helst sikkert en nærmeste pårørende når noe skjer med deg. Dine barn har helt garantert blitt voksne da.

Anonymkode: 0eeda...067

For en merkelig ting å skrive . Ting kan skje , synes du høres ung ut om du tror ulykker, sykdom osv bare rammer eldre.  Hvorfor skriver du de kontakter familien om det skjer noe?  Det er jo det som er problemet når eneste familie er for gamle/ syke til å stille opp. 

Anonymkode: ea6e5...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk❤️ Jeg har mange bekjente og venner som er tilgjengelig for sosialisering, men opplever at det å etablerer dype (og gjensidige) relasjoner er kjempevanskelig. Jeg har ingen nære hvor jeg er på radaren uten at jeg tar initiativet først (gjelder også barna mine innser jeg). I miljøet hvor jeg bor er folk flest vennlige, men veldig familieorienterte. Det er familien  som er flokken, og helt unaturlig å inkludere flere i den. For eksempel blir jeg alene med barna både jul, nyttår og 17. mai. Ingen som tenker på å invitere oss en gang…. 

Anonymkode: 91321...683

Har du aldri hatt venninner?

Anonymkode: f8827...24a

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke pårørende.. i over 10 år var en nabo min pårørende slik hun/de kunne ivareta barna mine om noe skulle skje meg. 

Jeg hadde vært kjærester med min samboer i to år før jeg førte opp han i stedet for. 

Nå har jeg mistet mange av mine nære venner.

Jeg har blitt syk av coronavaksinen, og det er  på mange måter en usynlig sykdom, foruten vekt, hårtap, sår over kroppen og slikt. Men det som virkelig tar knekken på meg er ikke synlig. Jeg klarer ikke være primus motor som før, og ikke sosial...

Anonymkode: 3efcd...241