AnonymBruker Skrevet 28. september #1 Skrevet 28. september går rundt å skryter at han har vært olympisk mester i en idrett på 50-tallet? greit nok, han drev med den idretten men omtaler seg som han var på profesjonelt nivå. han går også å skryter over at han har jobbet på samme arbeidsplass i 35 år. greit nok, lov å være fornøyd med å være en trofast arbeidstaker i så mange år..,men dette er noe som går igjen av skryt til helt fremmende mennesker.. hver gang han tar feks pasientreiser så er det samme regla å forteller disse til alle drosjesjåførene. han har ingen kjent demensdiagnose( er 79 år) hans mor/ min bestemor ble dement når hun var 75 skal sies. min far er ganske ufin og respetløs til meg å har vært det siste årene.. han prøver å snakke meg ned til folk å overdramatiserer for å fremstå som,et offer for å en hyggelig og perfekt fyr. Han spiller på sjarmen blandt folk ( bortsett fra når han er negativ om meg) jeg er i 30 årene og hjelper han mye. han en hyggelig fyr blandt folk men et monster på tomandshånd. Men han virker rett og slett sjalu på at jeg er ung og innimellom koser meg med å finne på ting. min far sitter bare hjemme i en stol mens han spør både meg og naboer om handling av småtteri som melk brød osv.. han orker ingenting selv. Han virker ikke deprimert, men virker mer manipulerende .. hva tror dere folk tenker? burde han sjekkes? Anonymkode: 302a3...91c 1
AnonymBruker Skrevet 28. september #3 Skrevet 28. september Du må begynne en setning med stor bokstav. Synes du er litt ufin som snakker så negativt om din far. Hjelper det ikke å prate med ham, så reduser hvor ofte du besøker ham. Anonymkode: a0269...6ba 3 1
AnonymBruker Skrevet 28. september #4 Skrevet 28. september Styns mer du er litt nedlatende. Min far var stolt over å ha jobbet i NSB hele sitt liv, videre inn i nettbuss osv ut fra hva de skiftet navn. Hadde gullklokke og det hele, hva er feil med å være stolt over det? Dagens unge bytter nå så mye jobb at er svært få som faktisk vil få utmerkelse på lang og tro tjeneste Ser heler ikke noe med at han er stolt over å ha drevet med idrett heler jeg, og vært olympisk mester er ikke mange som har vært. Virket mer som du har et problem med at din far har oppnådd noe du ikke har klart. Anonymkode: d0d9d...dc0 3
AnonymBruker Skrevet 28. september #5 Skrevet 28. september Jeg synes ikke oppførselen er rar Anonymkode: e3232...946 1
AnonymBruker Skrevet 28. september #6 Skrevet 28. september Synes ikke det å skryte over sitt OL og at han har vært en trofast arbeidstaker på samme sted i mange år er negativt. Anonymkode: 9fa0e...526 2
AnonymBruker Skrevet 28. september #7 Skrevet 28. september Høres mer ut som en normal og ensom gammel mann. Anonymkode: 90e50...c99 7
Daria Skrevet 28. september #8 Skrevet 28. september Han høres ut som en relativt normal grinete gammel gubbe? 2 1
enkefru Skrevet 28. september #9 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg synes ikke oppførselen er rar Anonymkode: e3232...946 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Synes ikke det å skryte over sitt OL og at han har vært en trofast arbeidstaker på samme sted i mange år er negativt. Anonymkode: 9fa0e...526 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Høres mer ut som en normal og ensom gammel mann. Anonymkode: 90e50...c99 Synes også dette er ganske normalt for en eldre, ensom mann. Han er kanskje lett deprimert uten at han skjønner det selv… 1 2
AnonymBruker Skrevet 28. september #10 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (2 timer siden): går rundt å skryter at han har vært olympisk mester i en idrett på 50-tallet? greit nok, han drev med den idretten men omtaler seg som han var på profesjonelt nivå. han går også å skryter over at han har jobbet på samme arbeidsplass i 35 år. greit nok, lov å være fornøyd med å være en trofast arbeidstaker i så mange år..,men dette er noe som går igjen av skryt til helt fremmende mennesker.. hver gang han tar feks pasientreiser så er det samme regla å forteller disse til alle drosjesjåførene. han har ingen kjent demensdiagnose( er 79 år) hans mor/ min bestemor ble dement når hun var 75 skal sies. min far er ganske ufin og respetløs til meg å har vært det siste årene.. han prøver å snakke meg ned til folk å overdramatiserer for å fremstå som,et offer for å en hyggelig og perfekt fyr. Han spiller på sjarmen blandt folk ( bortsett fra når han er negativ om meg) jeg er i 30 årene og hjelper han mye. han en hyggelig fyr blandt folk men et monster på tomandshånd. Men han virker rett og slett sjalu på at jeg er ung og innimellom koser meg med å finne på ting. min far sitter bare hjemme i en stol mens han spør både meg og naboer om handling av småtteri som melk brød osv.. han orker ingenting selv. Han virker ikke deprimert, men virker mer manipulerende .. hva tror dere folk tenker? burde han sjekkes? Anonymkode: 302a3...91c Synes det sykeste og mest idiotiske du skriver er å prate ned at faren din er olympisk mester. Det er du som er misunnelig og vanskelig, som sikkert har mislykkes med alle dine drømmer, og finner glede i å snakke ned og finne feil på faren din Anonymkode: 7ea62...c55 1 1
AnonymBruker Skrevet 28. september #11 Skrevet 28. september Er du veldig følsom og har dårlig selvfølelse ts? Din far høres normal ut for alderen og det er faktisk lov å være litt stolt av ting man har prestert. At han forteller ting til andre betyr at han er sosial. Anonymkode: 625f9...7e3 2
Bombibit Skrevet 28. september #12 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (2 timer siden): går rundt å skryter at han har vært olympisk mester i en idrett på 50-tallet? greit nok, han drev med den idretten men omtaler seg som han var på profesjonelt nivå. han går også å skryter over at han har jobbet på samme arbeidsplass i 35 år. greit nok, lov å være fornøyd med å være en trofast arbeidstaker i så mange år..,men dette er noe som går igjen av skryt til helt fremmende mennesker.. hver gang han tar feks pasientreiser så er det samme regla å forteller disse til alle drosjesjåførene. han har ingen kjent demensdiagnose( er 79 år) hans mor/ min bestemor ble dement når hun var 75 skal sies. min far er ganske ufin og respetløs til meg å har vært det siste årene.. han prøver å snakke meg ned til folk å overdramatiserer for å fremstå som,et offer for å en hyggelig og perfekt fyr. Han spiller på sjarmen blandt folk ( bortsett fra når han er negativ om meg) jeg er i 30 årene og hjelper han mye. han en hyggelig fyr blandt folk men et monster på tomandshånd. Men han virker rett og slett sjalu på at jeg er ung og innimellom koser meg med å finne på ting. min far sitter bare hjemme i en stol mens han spør både meg og naboer om handling av småtteri som melk brød osv.. han orker ingenting selv. Han virker ikke deprimert, men virker mer manipulerende .. hva tror dere folk tenker? burde han sjekkes? Anonymkode: 302a3...91c 79 år og Olympisk mester på 50-tallet? Får ikke det helt til å stemme. Han var 12 år i 1960! 4
AnonymBruker Skrevet 28. september #13 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Synes det sykeste og mest idiotiske du skriver er å prate ned at faren din er olympisk mester. Det er du som er misunnelig og vanskelig, som sikkert har mislykkes med alle dine drømmer, og finner glede i å snakke ned og finne feil på faren din Anonymkode: 7ea62...c55 Lite sannsynlig at han er olympisk mester i noe på 1950-tallet, om han er 79 år. Da er han født i 1947, og var et barn på 50-tallet…. Anonymkode: 54b6a...24b 2
AnonymBruker Skrevet 28. september #14 Skrevet 28. september De som ikke har slike foreldre greier ikke forstå. Jeg har traumer jeg nå har begynt å bearbeide i voksen alder, grunnet en forelder av samme kaliber som din. Jeg visste ikke engang at jeg hadde traumer, før jeg startet hos psykolog fordi jeg trodde jeg ikke mestret livet. Det å bli nedverdiget slik blandt folk, og bli lagt skylden på for det foreldrene gjorde feil er ikke greit. Å skryte av seg selv er greit nok, men hvis din far er som min forelder handler det ikke om å være stolt av seg selv. Det er et behov for å bli lovpriset. Skryt fra fremmede, og et press på de nærmeste om aldri å kunne reagere med mindre enn beundring hver eneste gang saken kommer opp - og det er ofte. Og lovprises det ikke godt nok, med riktig trykk eller riktige ord, blir det silent treatment i ukevis. I tillegg til at man får høre fra naboer og perifere venner at den har snakket deg ned ("Hen bryr seg ikke om meg", "Dette er takken etter å ha oppdratt hen", "Jeg vet ikke hvordan hen skal greie seg i livet når jeg dør"). Og det verste er at for fremmede på gata, slektninger utover kjernefamilien, osv, virker hen som en engel. Så det er ingen som tror på det hvis vi prøver å fortelle om det... Anonymkode: 58051...8b9 1 1
skeiv-ostepop Skrevet 28. september #15 Skrevet 28. september Bombibit skrev (9 minutter siden): 79 år og Olympisk mester på 50-tallet? Får ikke det helt til å stemme. Han var 12 år i 1960! Er nok noen som driver med fanteri her. Er kun en som lever i dag så vidt jeg vet og han er 92 år gammel. 2
AnonymBruker Skrevet 28. september #16 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (24 minutter siden): De som ikke har slike foreldre greier ikke forstå. Jeg har traumer jeg nå har begynt å bearbeide i voksen alder, grunnet en forelder av samme kaliber som din. Jeg visste ikke engang at jeg hadde traumer, før jeg startet hos psykolog fordi jeg trodde jeg ikke mestret livet. Det å bli nedverdiget slik blandt folk, og bli lagt skylden på for det foreldrene gjorde feil er ikke greit. Å skryte av seg selv er greit nok, men hvis din far er som min forelder handler det ikke om å være stolt av seg selv. Det er et behov for å bli lovpriset. Skryt fra fremmede, og et press på de nærmeste om aldri å kunne reagere med mindre enn beundring hver eneste gang saken kommer opp - og det er ofte. Og lovprises det ikke godt nok, med riktig trykk eller riktige ord, blir det silent treatment i ukevis. I tillegg til at man får høre fra naboer og perifere venner at den har snakket deg ned ("Hen bryr seg ikke om meg", "Dette er takken etter å ha oppdratt hen", "Jeg vet ikke hvordan hen skal greie seg i livet når jeg dør"). Og det verste er at for fremmede på gata, slektninger utover kjernefamilien, osv, virker hen som en engel. Så det er ingen som tror på det hvis vi prøver å fortelle om det... Anonymkode: 58051...8b9 Ja det er akkurat slik det er. han heller aldri vunnet en olympisk tittel så det er bløff han kommer med hadde det derimot vært sant kunne jeg forstått det. Anonymkode: 302a3...91c 2
AnonymBruker Skrevet 28. september #17 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ja det er akkurat slik det er. han heller aldri vunnet en olympisk tittel så det er bløff han kommer med hadde det derimot vært sant kunne jeg forstått det. Anonymkode: 302a3...91c Så han morer seg med å fortelle skrøner? Det skader vel neppe drosjesjåførene eller noen andre. Er det en skrøne at han jobbet samme sted i 35 år også? Anonymkode: 75573...063 2
Perle Skrevet 28. september #18 Skrevet 28. september Ser ikke grunn til å "sjekke" noe som helst uten om dine egne grenser for hva du finner deg i. Gamle sure gubber uten sosiale antenner og selvinnsikt finnes det mange av. Ensom og bitter, sikkert også deprimert også har han bare deg å trykke ned som han er trygg på. Utand vill han være "svær kar" og skryter. Folk flest bvender det døve øret til, med mindre han er ufin. Igjen, dette er ikke noe du får gjort noe med. Han er og blir som er. Bare ikke finn deg i urimlig oppførsel og/eller at han behandler andre ufint ute mens du er med. Gjør det du må/eller det samvittigheten henten din tilsier at du burde. Orker du ikke forholde deg til ham så får legen/kommunen ordne med ledsager/hjemmehjelp. Du skal ikke fly der som en lakei og hvis du ikke vill. 3
AnonymBruker Skrevet 28. september #19 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Ja det er akkurat slik det er. han heller aldri vunnet en olympisk tittel så det er bløff han kommer med hadde det derimot vært sant kunne jeg forstått det. Anonymkode: 302a3...91c Jeg skulle ønske du slapp å forholde deg til dette. Jeg er av ulike grunner tvunget til å leve tett på min til hen dør (og før noen påstår det: NEI, det er ikke på grunn av arv). Jeg skal love deg at det er ikke enkelt å leve med selv når bragden en reell, men det gjør vel at det kan være noe ulik årsak bakenfor dette. Jeg har slitt i mange år med min ektefelle, på grunn av min bakgrunn. Jeg og ektefellen jobber begge med å bryte disse mønsterne fra barndommen. Det er tøff jobbing! Vit at du ikke er alene, og at du har lov å føle på at dette ikke er greit ❤️ Anonymkode: 58051...8b9 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå