AnonymBruker Skrevet 28. september #1 Skrevet 28. september Jeg er gravid med barn nr 2 (3 år i mellom) og sliter med å se det positive med å få et barn til. Kan ikke dere fortelle meg hvorfor dere er glade for at dere fikk 2 barn så jeg blir litt inspirert? 🙂 Anonymkode: 6f1b1...518
AnonymBruker Skrevet 28. september #2 Skrevet 28. september Det er kaotisk. Men våre to (2 års mellomrom) har så utrolig stor glede av hverandre. Eldste på snart 4 har virkelig fått oppøvd gode omsorgsegenskaper ved å ha en lillebror. Hun er på med en gang om han gråter for å trøste, og hun bruker lærdommen til å ta vare på de små i barnehagen. Hun var med et barn hjem, det er enebarn. Hun kom hjem og fortalte at han ikke ville dele med henne, og mor kunne også bekrefte at dette var litt vanskelig for han når han ikke hadde hatt så mye besøk av barn som ville låne hans leker eller hadde søsken å lære av. Anonymkode: bdb90...da6 2
AnonymBruker Skrevet 28. september #3 Skrevet 28. september Søsken er veldig fint, og veldig sunt. (Her kommer alle enebarnsforkjemperne, og folk fra dysfunksjonelle familier og forteller at søsken er roten til alt vondt, men for de aller fleste er det en berikelse!) Det er også veldig bra at foreldre må dele seg på flere, dagens barn får alt for mye fokus! Anonymkode: 482d8...f4d 4 2
AnonymBruker Skrevet 28. september #4 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (59 minutter siden): Søsken er veldig fint, og veldig sunt. (Her kommer alle enebarnsforkjemperne, og folk fra dysfunksjonelle familier og forteller at søsken er roten til alt vondt, men for de aller fleste er det en berikelse!) Det er også veldig bra at foreldre må dele seg på flere, dagens barn får alt for mye fokus! Anonymkode: 482d8...f4d Dette! Det er veldig sunt med søsken. For både førstemann og for foreldrene. Jeg syns det ble mye lettere å ha barn etter vi fikk en til. Vi har 3 1/2 år forskjell og det har vært helt perfekt. Når man har ett barn blir alt veldig intenst, noe som jeg ikke tror er bra for hverken foreldre og barn i lengden. De jeg kjenner som er enebarn testet mye grenser i ungdommen, til tross for middelklasse-ressurssterke og oppegående foreldre. Ser og at de har mindre behov for nærkontakt med foreldrene, selv om de ikke har noe vondt med barndommen. Jeg tror bare de fikk litt nok når hverdagen er bare 2 eller 3 (ettersom foreldre er skilt eller ei). Anonymkode: af37c...de8 1 1
AnonymBruker Skrevet 28. september #5 Skrevet 28. september Hadde aldri frivillig fått enebarn, barn har så utrolig godt av søsken. Både som barn, men også når de blir eldre og foreldrene trenger mer hjelp. Ja det er mer hektisk når de er små, men to er null problem, du har en arm til hver. (Jeg har 4 barn, null problem det heller) De får også så utrolig glede av hverandre, og det å lære å dele oppmerksomheten til foreldrene er ekstremt sunt. Anonymkode: 82ef1...a79 2 1
AnonymBruker Skrevet 28. september #7 Skrevet 28. september Det blir mer kaos og krangling innimellom, men det er verdt det når man ser hvor glade de innerst inne er i hverandre. De forsvarer hverandre hvis noen er slemme mot den ene , og sist uke fikk jeg vite at de har et hemmelig møtested der de daglig treffes. (Barnehagen grenser til skolen og er kun adskilt med et gjerde). Det synes jeg var ekstra rørende å vite. Så søsken har mye glede av hverandre og det er en spesiell omsorg og kjærlighet mellom dem ❤️ Anonymkode: 71f6d...0ae
AnonymBruker Skrevet 28. september #8 Skrevet 28. september I tillegg til det som er nevnt her - skal du tenke veldig langsiktig er det godt å ha noen å både samarbeide med og støtte seg på når dere foreldre blir eldre og trenger hjelp. Det kan være tungt for et enebarn å gjøre alt alene. Jeg kunne aldri valgt å få ett barn. Har bare ett søsken selv, men kommer fra en stor familie, begge foreldre har 4+ søsken (de er nå i 50-årene). Jeg elsker å være med familien. Nå har både jeg og søster fått barn, og ser hvor mye glede dem har av hverandre når vi er sammen. Personlig syns jeg det virker forferdelig ensomt å være enebarn. Anonymkode: 11e5f...6c2 1
AnonymBruker Skrevet 28. september #9 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (2 timer siden): Personlig syns jeg det virker forferdelig ensomt å være enebarn. Det er det absolutt ikke; enebarn er jo sammen med andre barn på alle andre arenaer enn hjemme. Barnehagen, skolen, fritidsaktivitet, familieselskap, ute i gata, bursdager... Jeg er enebarn og har alltid satt pris på roen hjemme og det samme gjør sønnen min. Søsken er flott for de som har det, men at enebarn er så himla ensomme er en myte som er veldig utgått på dato 😁 Anonymkode: dd342...b8f 2 4
AnonymBruker Skrevet 28. september #10 Skrevet 28. september Barna mine har hatt veldig mye glede av hverandre. Ja, de krangler til tider veldig mye, men det veier opp at de har et tett bånd. Det er to jenter med samme fritidsinteresse, og i feriene har de hverandre. De savner hverandre tydelig når den ene er borte hos venner, selvom de ikke vil helt innrømme det😅 Helt topp syns jeg det er med to. Jeg har to søstre og har også hatt det slik med dem i barndommen. Selvom vi ikke er veldig mye sammen i det daglige er det fint å ha noen flere når feks mamma døde og pappa blir eldre. Og selvfølgelig ha en stor familie med fettere og kusiner som bonus 😊 Anonymkode: 1e2ed...ca0 1
Knocks Skrevet 28. september #11 Skrevet 28. september Hvis man får ett barn får foreldrene mer tid til seg selv og til hverandre. Det er ikke så dumt det heller. Ihvertfall noe man kan prøve å sette pris på hvis man egentlig ønsket en til men så ble det "kun" ett barn 2
AnonymBruker Skrevet 28. september #12 Skrevet 28. september Det er hektisk. Men vi foreldrene har begge søsken og ønsker at våre barn skal ha det samme 😊. Nå er de 3,5 og 1,5 år og har så smått begynt å leke med hverandre. Yngste er litt liten til å være med på og forstå alt eldste driver med enda.. men det blir koselig når de kan sitte sammen og perle, sykle sammen, leke på kjøkkenet ute osv. Litt krangling er det og så klart, men foreløpig klarer vi å ordne fint opp i det. Anonymkode: ef93e...492
AnonymBruker Skrevet 28. september #13 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er det absolutt ikke; enebarn er jo sammen med andre barn på alle andre arenaer enn hjemme. Barnehagen, skolen, fritidsaktivitet, familieselskap, ute i gata, bursdager... Jeg er enebarn og har alltid satt pris på roen hjemme og det samme gjør sønnen min. Søsken er flott for de som har det, men at enebarn er så himla ensomme er en myte som er veldig utgått på dato 😁 Anonymkode: dd342...b8f Det er din opplevelse. Kjenner flere enebarn som opplevde det helt annerledes. Din subjektive opplevelse er ikke fasiten. Anonymkode: 47700...2e9 4
AnonymBruker Skrevet 28. september #14 Skrevet 28. september AnonymBruker skrev (5 timer siden): Jeg er gravid med barn nr 2 (3 år i mellom) og sliter med å se det positive med å få et barn til. Kan ikke dere fortelle meg hvorfor dere er glade for at dere fikk 2 barn så jeg blir litt inspirert? 🙂 Anonymkode: 6f1b1...518 Fikk først to barn. Så fikk vi et tredje... Det er fint å ha flere. De er veldig ulike og har hver sine gode, og litt mindre gode egenskaper.... Det kanskje aller fineste ved å ha flere barn, er å se at de har glede av hverandre som søsken. Min kone er enebarn, og om det er noe hun savner veldig, så er det søsken, og spesielt en søster. Det ble ekstra tydelig da hennes foreldre ble syke. Da var det tungt å stå alene om omsorg, besøk og praktiske ting for foreldrene. Anonymkode: dd8b5...d02 1
AnonymBruker Skrevet 28. september #15 Skrevet 28. september Søsken får bedre sosiale ferdigheter, mens enebarn blir mer skoleflinke, er det ikke det de sier? Jeg har et enebarn og fornøyd med det, men skal sies at både blant venner og i familie så har barnet alltid hatt jevngamle "det har vokst opp med". Er ikke noe fasit hva som er best, finnes både ulemper og fordeler. Anonymkode: fca39...551
AnonymBruker Skrevet 28. september #16 Skrevet 28. september Knocks skrev (1 time siden): Hvis man får ett barn får foreldrene mer tid til seg selv og til hverandre. Det er ikke så dumt det heller. Ihvertfall noe man kan prøve å sette pris på hvis man egentlig ønsket en til men så ble det "kun" ett barn Så handler ikke denne tråden om det da, den handler om hvorfor det er positivt med to 🙂 Grunner for at det er positivt med bare en er jeg veldig klar over, det trenger jeg ikke input på. Ønsker man å se det positive med enebarn så er dette feil tråd og gå, dette er ikke en debatt om hva som er best. TS Anonymkode: 6f1b1...518 1
Knocks Skrevet 29. september #17 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (8 timer siden): Så handler ikke denne tråden om det da, den handler om hvorfor det er positivt med to 🙂 Grunner for at det er positivt med bare en er jeg veldig klar over, det trenger jeg ikke input på. Ønsker man å se det positive med enebarn så er dette feil tråd og gå, dette er ikke en debatt om hva som er best. TS Anonymkode: 6f1b1...518 Jeg vet men jeg tror diskusjonen tåler å høre begge deler da det å få flere barn er mest status og normativt.
AnonymBruker Skrevet 29. september #18 Skrevet 29. september For det første er barn nummer to like fantastisk som barn nummer en i seg selv. I tillegg blir det et søsken. Anonymkode: c3c22...77e 1
AnonymBruker Skrevet 29. september #19 Skrevet 29. september Hjertet bare utvides ❤️ synes det var vanskelig å se for meg at jeg kunne bli så glad i flere når jeg hadde en, men alle får sin helt spesielle plass🥰 å se jente vår bli storesøster var fantastisk. Hun er så stolt, vil vise frem lillebror til alle og første hun vil gjøre om morgen er å kose han. Når han gråter vil hun trøste, og hun har blitt veldig omsorgsfull. Deler også bamser og leker selvom han er veldig liten og sier «når han blir større så kan han dele sine leker med meg». Barn har veldig godt av søsken og de vil alltid ha hverandre ❤️ selv har jeg 4 søsken og er så glad for de!! Anonymkode: 92b59...6c5 1
AnonymBruker Skrevet 29. september #20 Skrevet 29. september I tillegg til det som er nevnt her: to barn betyr også at de kan "underholde hverandre". Det er veldig slitsomt i perioden hvor du har et spedbarn og en smårolling. Men når de blir eldre, så kan de f eks leke sammen når de står opp tidlig en lørdag, i stedet for å vekke mamma og pappa. De har alltid en "lekekamerat". Det gir også på mange måter foreldre mer tid til å få gjort ting, enebarn er ekstremt fokusert på foreldrene sine og motsatt. Selv har jeg vokst opp i en søskenflokk på fire og jeg er utrolig takknemlig for å være del av akkurat det - en flokk. Det har kun vært givende for mitt liv. Min samboer er nok i utgangspunktet mest innstilt på ett barn, men jeg har fra start sagt at jeg vil ha minst to. Jeg er gravid med nummer én nå, så vi får se hvordan framtida utvikler seg, jeg håper og tror at vi får ett til om noen år. Anonymkode: 90520...697 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå