Noen med eksempler på narsissisme?

[AnonymBruker]

Har du datet eller vært sammen med noen som ga sterke narsissistiske vibber?

Har du noen eksempler på oppførsel/atferd fra vedkommende, som ga deg denne følelsen? 

Anonymkode: 545c4...561

[AnonymBruker]

Han nektet meg aldri å se familie og venner, men lagde så mye styr hver gang at jwg orket ikke. Samtidig kunne han også la meg få lov til å gå ut med venninner, bestille dyr sjampis til oss, så bruke det mot meg senere.. 

Hvis jeg var syk eller trøtt, så fikk jeg aldri lov til å slappe av, eller komme meg. Ble dratt med på ting, eller fikk høre hvor slapp og dritt jeg var. Så for husfredens skyld så ble jeg med på ting. 

Skulle alltid krangle eller lage en stor sak av noe ubetydelig om jeg sa jeg var trøtt og ville legge meg tidlig. 

Han var veldig godt likt blandt alle, og var alltid hjelpsom og snill. Men ikke hjemme.. 

Anonymkode: 52131...371

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en narsissistisk far.

- Ingenting var hans feil - hadde alltid en forklaring om noe gikk galt eller så var det "alle andres" skyld. Spesielt min mor fikk mye skyld. 

- Utad var han blid og godt likt. Var hjelpsom og var opptatt av å fremstå som "flink og god" far/mann etc. 

- Mye sinne og kort lunte. Kunne skjelle oss (barn og mor) ut for alt og ingenting. Blånektet for ting som ble sagt/gjort i sinne når han ble konfrontert med det - altså klassisk gaslighting. 

- Elsket å være midtpunkt. Gjorde mye av seg på sammenkomster og snakket mye om hva han har oppnådd/selvskryt.

- Det er alltid han som har det verst og er mest synd på. Tålte dårlig når feks min mor var syk. 

Sikkert mye mer jeg kunne ha skrevet 😅 

Anonymkode: f64f3...43a

[AnonymBruker]

Ser at dette med å være syk går igjen.. 

Har det på samme måten nå. Han lager krangler om jeg har vært uheldig å fått feber for eksempel. Diskuterer i det vide og det brede om hvordan jeg har klart å pådratt meg det og håndhygiene osv. Skikkelig ræva stemning hjemme 🙄

Anonymkode: fdc94...87b

[AnonymBruker]

Ja, jeg har glemt mye, men nå med forkjølelse og feber så husker jeg hvordan det var. Min (nye) kjæreste er helt motsatt! Jeg tror at når man er syk, så har man oppmerksomheten bort fra dem. 

Min X var også mye sint og klagde mye på alle feilene jeg gjorde.. Han tålte også dårlig at andre i min krets var syke eller fikk oppmerksomhet. 

Anonymkode: 52131...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du datet eller vært sammen med noen som ga sterke narsissistiske vibber?

Har du noen eksempler på oppførsel/atferd fra vedkommende, som ga deg denne følelsen? 

Anonymkode: 545c4...561

Ble bestevenn med alle mine venner og familiemedlemmer, for å smøre de og ikke virke som den gærningen han var som nektet meg å møte de og nektet meg å flytte ut.

Anonymkode: 1b5b0...858

[UnknownUser0]

Jeg har en far som er emosjonell umoden og kanskje narsissistisk, udiagnotisert.

- Forventer seriøsitet og ærlighet så lenge det ikke rokker ved hans eget selvbilde.

- Krever respekt og takknemlighet uten å gi det tilbake.

- Tåler ikke konstruktiv kritikk, går rett i forsvar og til angrep på person og karakter.

- Klarer ikke å snakke for seg selv, må ha kona si (stemor) til å snakke for han.

- Bruker skyld, skam, emosjonell utpressing og the silent treatment som straff mot meg.

- Diagnotiserer meg med ting jeg ikke har og får meg til å tvile på min egen virkelighetsoppfatning. 

- Sammenligner meg med min biologisk mor som er schizofren.

- Kaller meg for lystløgner og manipulator. 

- Har gitt en megler rolle til sin kone selv om hun ikke vil ha den. 

- Alle må passe på hans følelser uansett pris, iallefall jeg. 

- Har et behov for å bli coddlet.

- Bagatelliserer og bruker ting mot meg.

- Sliter med selvrefleksjon og selvinnsikt samt empati. 

- Klarer aldri å beklage selv men krever at andre beklager til han.

- Sliter med sinne sitt. 

- Benekter alt det giftige han har sagt og skrevet til meg.

- Har selv sagt at han ikke forstår hva psykisk helse gjør med mennesker.

- Har rømt fra å sitte med sine følelser gjennom jobb hele livet sitt, han er 63 nå. Han har sagt at han skal jobbe til han er 100. 

- Alt skal være på hans måte. 

- Må alltid ha noe å gjøre på.

- Har kollegaer og stefamilie men lite venner.

- Har problemer med å både gi og motta klem.

- Har alltid en giftig spøk på lur. 

- Sa en gang at han nesten møtte Putin en gang.

- Sliter med å ta ansvar for sine egne handlinger, alt er alle andres feil, aldri han.

- Rare meninger, som feks, om man har jobb da er man voksen ellers ikke. Det er bare kyr som drikker melk, han drikker jo melk selv.

- Gjør alt for å holde fasaden intakt, koste hva det koste vil. 

- Gaslighting. 

Han er god på disse tinga da: 

- Gi materielle gaver. 

- God til å lage mat, han har alltid vært fisker men dem siste 12 årene har han jobbet som kokk på båt. 

Jeg har noen voksne søskenbarn som er døtrene til en av hans brødre eller søstre og dem skrev før til meg "Det skjedde noe i hans egen oppvekst som gjorde at han er som han er men det er ingen unnskyldning, du fortjener et bedre liv så gjør alt du må gjøre for å få det til".

Det er ikke bra å være rundt slike mennesker, det går på helsa løs. Derfor valgte jeg distanse for 2 år siden. Jeg har prøvd i over et tiår med han og stefamilien hans. 

Endret lørdag kl. 21:07 av UnknownUser0

[AnonymBruker]

Tror min x var det, hadde iallefall mange trekk. Han var ikke av den sjalu typen, å han syns det var helt greit at jeg var sammen med venner. Men : 

- Skulle alltid være midtpunktet. Om noen sa at dem hadde gjort noe bra/gøy så brukte x å avbryte med at han hadde gjort noe enda gøyere. 
-Hadde aldri feil, alltid rett. Var aldri en mellomting. 
-Veldig svart/hvit tankegang. 

-Ett vannvittig sinne, kunne bli helt svart i blikket. Tror det var hans måte å få meg til å ikke tørre å si meningene mine. Om jeg tok opp noe som jeg var uenig med han om, reagerte han med sinne, kunne kaste ting, stå å brøle osv. Ble også sint om jeg skulle gjøre ferdig noe vi før vi skulle ut døra. Ett eksempel : Han ville på butikken, jeg holdt på å vaske gulv. Jeg sa at han kunne dra på butikken selv, ellers så måtte han vente til jeg var ferdig å vaske. Han reagerte med å sparke til vaskebøtta så vannet kom overalt. Å han smelte på : Nå er det jævla gulvet vaska. 

- Var opptatt av å fremstå vellykket blant andre. Bra jobb, bra bil, pent hus mm. Sannheten var at han hadde gjeld opp til ørene, å slet hver mnd for å få ting til å gå rundt. Var viktigere å betale på dyre billån, reise på ferier enn å betale strøm-regninga. 

-Kunne ofte si til meg at det var bare å behandle han med respekt, å gjør som han sa, så fikk jeg en snill kjæreste tilbake. 
 

-Gjor ting for alle andre, utenom meg. Han hjelpte mine foreldre med oppussing, flytting. Min bror var han stadig ute å hjelpte til med båten hans mm. Mens jeg sto hjemme å skulle prøve å holde orden i huset og ellers. Vi kunne f.eks legge planer, men plutselig hadde han avtalt å hjelpe ett familiemedlem. Skal være sagt at han var veldig behjelpelig ovenfor min familie, mindre sin egen. 
 

-Husker jeg nevnte så smått til han en gang at det var snart valentines, å jeg fikk slengt i trynet : Fortjener du noe da? På bursdagene mine fikk jeg sjeldent noe. Men juleaftene når vi feirer med min familie gikk han over stokk å stein med julegaver. 
 

-Han var alltid snill å kjærlig med meg når vi fikk besøk av familie, så fort dem dro så kunne han ignorere meg helt. 

Anonymkode: 1f4dd...c32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2026 den 21.18):

Har du datet eller vært sammen med noen som ga sterke narsissistiske vibber?

Har du noen eksempler på oppførsel/atferd fra vedkommende, som ga deg denne følelsen? 

Anonymkode: 545c4...561

Han snakket på inn og utpust om seg selv, egne prestasjoner, kollegaer han misliker på jobben, «back-stabbere», osv. 

Alle eksene hans er gærne.

All motgang i livet var alle andres skyld, og helt utenfor hans kontroll.

Han har lite kontakt med sine nå voksne barn helt uten at det påvirker han.

Å se ungene to ganger i året holder for ham.

Han har et dårlig forhold til alle rundt seg. 
Søsken, kollegaer, venner, folk på gymmen, folk på verkstedet, ansatte på Power, osv.

Han har alltid rett.

Han er både et geni og et offer. 

Hans eneste interesse for meg var at han likte å bli sett sammen med en kvinne som meg.

Han mente vi var et pent par.

Anonymkode: f3e97...3b2

[AnonymBruker]

Narcissistisk raseri har jeg vært borti et par ganger. 
Med person en, en elsker, så sto jeg i dusjen. Han er opptatt av at gulvet skal nales etterpå, null problem. Men en gang kom han inn for å tisse mens jeg var på vei ut av dusjen. Badet er litt lite så jeg gikk ut for å tørke meg. Ut av det blå kom et vanvittig raseri, hvor lite jeg respekterte han, den ene lille tingen han ba om. Jeg prøvde å si, det var fordi det var trangt, jeg skulle gå inn igjen. Sinnet lynte ut av øynene hans. Han holdt på å lenge. Jeg begynte faktisk å grine, jeg fikk en reaksjon på å få sånn kjeft. Da fikk jeg høre jeg var gal. Dagen etter angret han selvfølgelig, tok meg med på restaurant osv. Vi hang 2-3 mnd. Han har fortalt om faren sin, så jeg vet hvor han har det fra. 

Nr 2 er min siste kjæreste. Det var mye av den klassiske love bombing osv. Men raseriet kom hvis han følte jeg spurte om noe han syns var ubehagelig å svare på. For eksempel, han sa at moren til barnet var så vrang og satte kjepper i hjulene for samvær da barnet var liten. Barnet er voksent nå, dette er lenge siden. Så sa jeg, hva gjorde du på den tiden da?( jeg viste han drakk mye og tok diverse narkotika innimellom, han var 24 år da) Da kom det også et voldsomt rasert, hvorpå han kastet meg ut midt på natta. Jeg nektet å gå, hadde ikke bil, og ikke gikk det buss. Jeg tok sofaen og tenkte jeg drar når bussene begynner å gå. Dagen etter, verdens mest elskelige fyr. Dette skjedde flere ganger. Jeg fant meg i dette alt for lenge, fordi jeg ble helt fucka i hodet. Vi hadde så sinnsykt god sex, det veide liksom opp alt.
 

Men den dagen han begynte å kritisere meg at jeg snakka for høyt, så for lavt, så satt jeg feil osv.da sa jeg hva slags psyko oppførsel er det. For det er som tatt ut av læreboka, det kunne jeg ikke bortforklare. Jeg lot meg altså ikke vippe av pinnen. Så gikk jeg for å rydde i et annet rom. Plutselig sitter han og skriker i stua, « du skal gjøre det slutt med meg, du skal gjøre det slutt» Helt svart i øynene, da tenkte jeg nå får jeg bank. Men jeg fikk han heldigvis ut. Da fikk jeg nok. Etter det har jeg ikke sett han. 
 

Jeg har gått noen heftige runder med meg selv nå. Jeg orker ikke en runde til. Etter det siste forholdet var jeg knust, fysisk og emosjonelt utslitt. Aldri igjen. 

Anonymkode: 26f5c...2ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2026 den 21.18):

Har du datet eller vært sammen med noen som ga sterke narsissistiske vibber?

Har du noen eksempler på oppførsel/atferd fra vedkommende, som ga deg denne følelsen? 

Anonymkode: 545c4...561

De får det alltid til å handle om seg selv. Du ser det også på KG, en del som vrir en hver debatt over på seg og sitt. Man debatterer et innlegg som handler om TS, så er det spesielt et par mannlige debattanter som alltids får det til å handle om seg og sitt. For eksempel veldig opptatt av å fortelle om sitt eget seksualliv, selv om HI ikke inviterer til det. 

Anonymkode: 4a8e3...227

[AnonymBruker]

Jeg har en eks som jeg mistenker det de på engelsk kaller down-low/ DL, en mann som var trekk som gjorde at han havnet på spekteret homofil/bifil. De sier også at slike DL menn ofte er narsissister/ har narsissistiske trekk. Trekkene var der fra start, men de ble gradvis verre. Relasjonen startet med et BRAK, super intens og det var "elsker deg" etter kun 2 mnd med dating. Deretter gikk det smått gradvis nedover, så kan lage en punktliste med "red flags" som ble tydelig markant med tiden, mens noe kom etter hvert. 

 

1. Sjalusi, dvs ikke sjalu iht. kontrollbehov eller mot andre gutter, men sjalu rettet mot meg som person. Her skal man være skarp fordi det er slettens ikke alltid lett å oppdage det, da narsissister er flink til å pakke det inn enten i backhanded kommentarer eller triangulasjon. Ung (og dum) som jeg var i søken på bekreftelse spurte jeg han om han syntes en kroppsdel av meg var fin og finere enn de han hadde vært med tidligere - ja, sier han, men eksen hadde finere. Dette kunne han si om flere ting på kroppen min! For å unnskylde det med å si - er jo viktig å være ærlig. Han kunne si at han foretrakk stikk motsatt av meg, at det fineste han visste var brunetter med blå øyne som var liten med rumpe. Jeg derimot - høy på nesten 180, blond, grønne øyne og slank med pupper (lite rumpe). Feks kunne han si når jeg har kjøpt en fin kjole, ja - den er fin, men din søster sin kjole var finere for anledningen. Det var en KONSTANT negging for å dra meg ned eller få meg til å føle meg dårligere enn han. Så kunne han være veldig snill til tider, som gjorde at jeg glemte det hele en liten stund. I dag hadde jeg aldri akseptert og vært ute av det forholdet asap!
    
2. Gjorde du han ukomfortabel eller fikk han til å føle seg dum gikk rullegardinen ned. Dvs at han ble svart i blikket og kunne dytte meg, kaste og slå ting. Generelt utagere fysisk og gå langt over streken på hva man bør tillatte i et forhold.
    
3. Fasade, jobb, karakterer og status betydde nærmest alt. Karakter og jobb definerte han som person og alt annet når jobb stod på var uviktig. Han var utrolig snill og gjestfri med folk, men brydde seg fint lite om meg som partneren hans til syvende sist. Feks var det viktigere å dra på fjelltur, ferier etc enn å feire bursdagen min da de hadde avtalt det for lenge siden. Det å please venner var nr 1. Mens når han hadde bursdag, da ble det invitert til storstilt feiring hver gang og dagen var plutselig SÅ viktig. 
    
4. Utrolig selvsentrert og gjorde omtrent kun ting om det ganget han. Feks kunne han si, har baket brød til oss - men siden han var veldig gnien og hatet å kaste mat bakte han kun med intensjon om å ikke kaste ingrediensene til brødet, så han sparte penger og slapp å kaste. Så brødet kunne være harsknet for det var gammelt! Men bake skulle han. I tillegg når han gjorde ting, som å skifte dekk etc brukte han unødvendig lang tid og brukte det mot meg i andre settinger. Alt han gjorde var transaksjonelt. Siden jeg har stått 3 timer å skiftet dekk - så skal du gjøre ditt og datt feks. Samt når han oppnådde noe så var det viktigere enn alt. Jeg kunne fått toppkarakter på en eksamen, samme som han, men på en eller annen måte hadde hans eksamen vært mye bedre/viktigere enn min. 
   
   Hans tid var mer verdifull enn alle andres, så visst han ventet på noen var det månelyst... Mens han nærmest konsekvent kunne komme både 30 min - 1t+ for sent om han skulle hente meg, eller møte opp noe som det gjaldt han. Feks på master avslutningen vår så meldte han avbud i siste liten på middagen der halve familien min kom for å feire meg siden han hadde presentasjon dagen etterpå. Denne middagen visste han om i mnd vis og det var bare snakk om 2 timer, der de hadde øvd i mnd vis og var helt klar. Greit nok, forstår at det var en stresset situasjon - men det som gjorde situasjonen betraktelig verre og bekrefter hvor egosentrisk han er var at han ble sur fordi vi ikke hadde tatt med mat til han fra restauranten - dette er en meget dyr restaurant også?!?! Bare å si noe slikt når du melder avbud og t.o.m krever noe slikt i ettertid. 
    
5. Ekstremt dårlig selvinnsekt (dette er jo noe mange kan ha, men typisk kjennetegner narsissistiske personer). Tok aldri selvkritikk og alt var alle andres feil. Det var alltid noen idioter på jobben som ødelagte for han, de var ikke flinke eller gode nok til jobben. Alt han gjorde var riktig og alt andre gjorde var for dårlig for hans standard. Skulle vi skrive en mail eller lignende, måtte han alltid se over fordi han "visste best" sa han tydelig indirekte. Feks når han prokrastinerte, noe han alltid gjorde og vi selvsagt ble forsinket - da var det alle andre sin feil. Visst han faktisk innrømmet feil, så var det alltid et "men".. Feks men du har jo også gjort det, eller du har jo også sagt slik. Der han skulle rettferdiggjøre dårlig oppførsel, med at jeg/andre hadde gjort tilsvarende? 
    
6. Aggresjon og sinne, ble verre med tiden. Selv om tegnene var der hele veien. Når han ikke fikk viljen sin kunne han bare stikke av, han ga f. Gå fra meg midt i en storby mutters alene i en gate, kaste ting og ødelegge de. Øynene ble svart og han ble mer og mer fysisk aggressiv som årene gikk. En gang vi kranglet så hev han seg på meg etter at jeg irriterte han, rørte han ikke - men dro pekefingeren langt opp i ansiktet og sa nok er nok! Da kastet han meg i sengen og tok all vekten på kragebena mine så jeg fikk merker. Deretter sparket jeg febrilsk etter han i bena slik at han skulle flytte seg vekk fra meg. Da unnskyldte han oppførselen sin med at han holdt meg nede fordi jeg sparket han - men årsaken for sparket var at han startet med å være fysisk, det nevnte han ikke. 
   
   Ringte febrilsk til min mor i etterkant av denne hendelsen og hun klikket jo åpenbart. Senere mente han at jeg måtte ringe henne opp igjen å forklare at det var jeg som trigget situasjonen og at jeg var årsaken til at han utagerte slik. At min handling som å snakke til han skulle legitimere "voldsbruken" hans. Dette bare for å sette det i et perspektiv hvor VANVITTIG opptatt av fasade og hvordan folk utvendig oppfattet han. Min mor leste han som en åpen bok og det taklet han særs dårlig, spesielt etter denne hendelsen. Heldigvis ble det slutt - han gjorde det slutt. Var sønderknust der og da, men har innsett at det var en gave fra oven. Med den mannen der blir INGEN lykkelig! Skjønte fort at jeg var ikke lei meg for å ha mistet han som person, heller det at jeg var livredd for å stå alene etter å nærmest vært i kontinuerlig forhold siden jeg var 16 år (11 år totalt på 2 forhold). Noen år etterpå og jeg ser tilbake på det hele hvor galskap det var! Livet har vært en befrielse siden. 
    

Anonymkode: 0daaa...db5

[AnonymBruker]

Jeg har diagnostisert eksen med emosjonell tilknytningsforstyrrelse borderline type, med overlappende narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg vet ikke om det er det som feiler, men noe er galt med han. 

Her er ett eksempel (av mange hundre jeg kommer ha kommet med): 

Han glemte å pakke med seg sokker til en fisketur og hadde ikke skift da han ble våt på beina. 

Det tippet fullstendig over for han og han brukte de neste 5 timene til å kjefte på meg. Fordi min blotte eksistens hadde ført til at han hadde glemt de. Så låste han seg inn på gjesterommet og ble der til neste dag. Han straffet meg med stillhet til JEG sa unnskyld. 

Han hadde slike utbrudd minst tre ganger i uken. 

Han er singel på 14ende året. Takk og pris. Da plager han bare seg selv. 

Anonymkode: e604e...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2026 den 22.04):

Jeg har vokst opp med en narsissistisk far.

- Ingenting var hans feil - hadde alltid en forklaring om noe gikk galt eller så var det "alle andres" skyld. Spesielt min mor fikk mye skyld. 

- Utad var han blid og godt likt. Var hjelpsom og var opptatt av å fremstå som "flink og god" far/mann etc. 

- Mye sinne og kort lunte. Kunne skjelle oss (barn og mor) ut for alt og ingenting. Blånektet for ting som ble sagt/gjort i sinne når han ble konfrontert med det - altså klassisk gaslighting. 

- Elsket å være midtpunkt. Gjorde mye av seg på sammenkomster og snakket mye om hva han har oppnådd/selvskryt.

- Det er alltid han som har det verst og er mest synd på. Tålte dårlig når feks min mor var syk. 

Sikkert mye mer jeg kunne ha skrevet 😅 

Anonymkode: f64f3...43a

Høres ut som min far

Anonymkode: 7935a...c5e

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Ts

Anonymkode: 545c4...561

[AnonymBruker]

UnknownUser0 skrev (På 26.9.2026 den 22.23):

Jeg har en far som er emosjonell umoden og kanskje narsissistisk, udiagnotisert.

- Han forventer seriøsitet og ærlighet så lenge det ikke rokker ved hans eget selvbilde.

- Han krever respekt uten å gi det tilbake.

- Han krever takknemlighet uten å gi det tilbake.

- Han tåler ikke konstruktiv kritikk, går rett i forsvar og til angrep på person og karakter.

- Klarer ikke å snakke for seg selv, må ha kona si (stemor) til å snakke for han.

- Bruker skyld, skam, emosjonell utpressing og the silent treatment som straff mot meg.

- Diagnotiserer meg med ting jeg ikke har og får meg til å tvile på min egen virkelighetsoppfatning. 

- Sammenligner meg med min biologisk mor som er schizofren.

- Han kaller meg for lystløgner og manipulator. 

- Han har gitt en megler rolle til sin kone selv om hun ikke vil ha den. 

- Alle må passe på hans følelser uansett pris, iallefall jeg. 

- Har et behov for å bli coddlet.

- Bagatelliserer og bruker ting mot meg.

- Sliter med selvrefleksjon og selvinnsikt samt empati. 

- Klarer aldri å beklage selv men krever at andre beklager til han.

- Sliter med sinne sitt. 

- Han benekter alt det giftige han har sagt og skrevet til meg.

- Han har selv sagt at han ikke forstår hva psykisk helse gjør med mennesker.

- Har rømt fra å sitte med sine følelser gjennom jobb hele livet sitt, han er 63 nå.

- Han må alltid ha noe å gjøre på.

- Han har alltid en giftig spøk på lur. 

- Sliter med å ta ansvar for sine egne handlinger, alt er alle andres feil, aldri han.

- Rare meninger, som feks, om man har jobb da er man voksen ellers ikke.

- Han gjør alt for å holde fasaden intakt, koste hva det koste vil. 

- Gaslighting. 

Jeg har noen voksne søskenbarn som er døtrene til en av hans brødre eller søstre og dem skrev før til meg "Det skjedde noe i hans egen oppvekst som gjorde at han er som han er men det er ingen unnskyldning, du fortjener et bedre liv så gjør alt du må gjøre for å få det til".

Det er ikke bra å være rundt slike mennesker, det går på helsa løs. Derfor valgte jeg distanse for 2 år siden. Jeg har prøvd i over et tiår med han og stefamilien hans. 

Vokst opp med en stemor som tikker alle mine uthevinger der. 
 

Anonymkode: 145d1...a87

[Erixon]

Min eks har jeg skjønt i ettertid hadde narcissistiske trekk. Vi var sammen kun i 2,5 år men jeg var helt ødelagt av henne etterpå. Noen eksempler:

*VELDIG opptatt av oppmerksomhet av folk, la blant annet opp sexy bilder på SoMe, blant annet topless bilder tross at hun visste at jeg ikke var ok med det. Ekstremt opptatt av utseendet sitt, brukte 1,5 time hver dag for å sminke seg. 

*Likte å være hjelpsom og raus med andre, ikke for å være snill men for å fremstå som et godt menneske og å få takknemlighet. Hvis noen ikke var takksom nok så ble hun illsint. 

*var konstant i en offerrolle, "alle" var kjipe mot henne og hun ble dårlig behandlet. Kunne aldri se sin egen skyld tross at hun ofte selv var grunnen til situasjonene. 

*klarte aldri opprettholde vennskaper grunnet drama som hun selv skapte. Og var selvsagt aldri hennes skyld. 

*Ekstremt egoistisk, jeg gjorde veldig mye for henne men fikk veldig lite tilbake. Er eksempel: en gang hadde sprengende hodepine grunnet nakken min og spurte henne om hun kunne massere litt, fikk til svar at hun ikke var en jævla massør og ikke hennes problem. 

*Null problemer med å lyve og manipulere, samvittighet er et ukjent begrep for henne.

*Kunne være veldig ufin og respektløs i diskusjoner, men eksploderte av sinne hvis jeg behandlet henne på samma måte. 

*Snakket altid stygt og negativt om folk, til og med hennes nærmeste. 

*Alle hennes eks var idioter, og at hennes nesten voksne datter ikke ville ha noen kontakt med henne var selvsagt eksen sin skyld. 

*Smilte av meg noen ganger når jeg gråt 

*Når jeg kom med noen form for kritikk mot henne eller hennes oppførsel så anklaget hun meg for gaslighting. 

*Ekstremt flink til å sjarmere og love bombing. 

*Null empati, min beste venn døde og jeg var selvsagt helt knust. En gang etter 3 månader så ble jeg lei meg når jeg tenkte på vennen min så kjeftet hun på meg at jeg måtte skjerpe meg for nå hadde det gått så lang tid at jeg border være ferdig med det. 

Hvorfor var jeg sammen med henne? Hun var ekstremt karismatisk og sjarmerende og flink til å maskere disse negative sidene den første tiden, og hennes unnskyldning til sin dårlige oppførsel var at hun var autistisk. En diagnose hun ikke har men som hun satte på seg selv, fikk vite dette altfor seint. 

Er 2 år siden det tok slutt og jeg sliter fortsatt med traumer fra henne.