Fosterbarnet går til angrep

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Hvis mine biologiske barn angrep, så ville jeg ikke tålt det, nei. Og "vanlige" søsken sloss ikke. Vi har to gutter og de har ALDRI fått lov til å slåss, det har aldri hendt. Og vi snakker ikke om en to-åring som slår her (det skjer), men en 16-åring og en 18-åring.

Jeg hadde aldri latt en voldelig 16-åring få lov til å bo hos oss. Alternativet er selvfølgelig ikke bedre (ungdomshjem der barnet garantert blir enda mer voldelig/kriminell), men da får barnet se å oppføre seg.

Anonymkode: 54a89...239

Så gå ut av tråden , du har ingen gode råd 

Anonymkode: ddefd...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Hvis mine biologiske barn angrep, så ville jeg ikke tålt det, nei. Og "vanlige" søsken sloss ikke. Vi har to gutter og de har ALDRI fått lov til å slåss, det har aldri hendt. Og vi snakker ikke om en to-åring som slår her (det skjer), men en 16-åring og en 18-åring.

Jeg hadde aldri latt en voldelig 16-åring få lov til å bo hos oss. Alternativet er selvfølgelig ikke bedre (ungdomshjem der barnet garantert blir enda mer voldelig/kriminell), men da får barnet se å oppføre seg.

Anonymkode: 54a89...239

Jeg skriver ikke at man skal tolerere slåssing, men at man skal tåle hele barnet. Uansett. 
barn i fosterhjem har blitt svikter så alt for mange ganger i livet, og er ofte vant med at folk bare gir de opp..

 

Anonymkode: 10066...a1f

[AnonymBruker]

Helt kurant å lufte dette andre steder enn hos profesjonelle instanser, men det er rett og slett helt umulig å svare på ut fra informasjonen du gir. 

Hvilke utfordringer har ungdommen, hva var foranledningen, hva har dere snakket om etterpå, hvordan har ungdommene det nå, hva tenker den som ble angrepet?

Man kan ikke - eller bør i hvert fall ikke - mene noe særlig uten å vite noe som helst. 

Anonymkode: 23a4a...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Helt kurant å lufte dette andre steder enn hos profesjonelle instanser, men det er rett og slett helt umulig å svare på ut fra informasjonen du gir. 

Hvilke utfordringer har ungdommen, hva var foranledningen, hva har dere snakket om etterpå, hvordan har ungdommene det nå, hva tenker den som ble angrepet?

Man kan ikke - eller bør i hvert fall ikke - mene noe særlig uten å vite noe som helst. 

Anonymkode: 23a4a...3b6

TS her.

Fosterbarnet har hentet private ting på rommet til eldste, som sistnevnte gikk inn for å hente. Da smalt det. 

Nå etterpå, er fosterbarnet veldig lei seg (når sinnet har lagt seg), og har sagt unnskyld til eldste. Problemet er at eldste blir nervøs av dette her, kvepper til når døra til yngste går opp osv. 

Vi er som sagt i BUP, hvor yngste har tilbud om blant annet DBT. Han motsetter seg dessverre all form for hjelp, det er et styr hver gang vi skal avgårde, og i gruppa opptrer han på en provoserende måte. 

Hva gjør man når barnet ikke tar imot hjelpen som tilbys?

Anonymkode: 13979...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei. Hvis mine biologiske barn angrep, så ville jeg ikke tålt det, nei. Og "vanlige" søsken sloss ikke. Vi har to gutter og de har ALDRI fått lov til å slåss, det har aldri hendt. Og vi snakker ikke om en to-åring som slår her (det skjer), men en 16-åring og en 18-åring.

Jeg hadde aldri latt en voldelig 16-åring få lov til å bo hos oss. Alternativet er selvfølgelig ikke bedre (ungdomshjem der barnet garantert blir enda mer voldelig/kriminell), men da får barnet se å oppføre seg.

Anonymkode: 54a89...239

Hvem sier at man tolerer slåssing? Foreldre tar selvfølgelig tak og setter ned på slikt. Jeg påstår heller ikke at det er normalt med knyttneve slåsskamper der blodet spruter. Men at brødre kan ryke litt i tottene, og ende i brytetak eller knuffing er ikke enormt dramatisk- så lenge det ikke er hele tiden og de skværer opp etterpå.  Vi prøver bare å spørre hva som har skjedd her. 

Anonymkode: 838c5...a1e

[Dettevarhåpløst]

Hva sier han selv til egen oppførsel, nå når sinnet har lagt seg? Har eldste, eller dere på eldstes vegne, forklart hvor ubehagelig/ skummelt han syns det var? Speil situasjonen og be ham forklare hvordan han ville ha reagert om det var han som ble angrepet.

Dersom han greier å sette ord på ting, kan det være lurt å komme inn på dette med behandling. Ungdom i den alderen er sårbare på ene siden og udødelige på den andre siden. De trenger med andre ord ikke hjelp til noe, de vet best selv.

Det er ikke lett å vite hva som er det beste. Har han kanskje traumer fra barndommen som har begynt å melde seg? Er det «kun» hormoner? Uansett er det viktig at det skal være trygt for alle i eget hjem. Innerst inne vil jeg tro at han forstår dette. Men forsøk en prat i fredstid.

[AnonymBruker]

Dettevarhåpløst skrev (4 minutter siden):

Hva sier han selv til egen oppførsel, nå når sinnet har lagt seg? Har eldste, eller dere på eldstes vegne, forklart hvor ubehagelig/ skummelt han syns det var? Speil situasjonen og be ham forklare hvordan han ville ha reagert om det var han som ble angrepet.

Dersom han greier å sette ord på ting, kan det være lurt å komme inn på dette med behandling. Ungdom i den alderen er sårbare på ene siden og udødelige på den andre siden. De trenger med andre ord ikke hjelp til noe, de vet best selv.

Det er ikke lett å vite hva som er det beste. Har han kanskje traumer fra barndommen som har begynt å melde seg? Er det «kun» hormoner? Uansett er det viktig at det skal være trygt for alle i eget hjem. Innerst inne vil jeg tro at han forstår dette. Men forsøk en prat i fredstid.

Han angrer og er lei seg etterpå. 

Usikker angående traumer, det er vel heller diagnose tenker jeg. Uansett er utfallet det samme. Ikke lett å vite hva som er det beste, nei. Vi ønsker at alle skal føle seg trygge i eget hjem. Vi ønsker også at yngste skal bo her... men hvordan skal vi balansere alt dette når han motsetter seg all form for hjelp?

TS

Anonymkode: 13979...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

TS her.

Fosterbarnet har hentet private ting på rommet til eldste, som sistnevnte gikk inn for å hente. Da smalt det. 

Nå etterpå, er fosterbarnet veldig lei seg (når sinnet har lagt seg), og har sagt unnskyld til eldste. Problemet er at eldste blir nervøs av dette her, kvepper til når døra til yngste går opp osv. 

Vi er som sagt i BUP, hvor yngste har tilbud om blant annet DBT. Han motsetter seg dessverre all form for hjelp, det er et styr hver gang vi skal avgårde, og i gruppa opptrer han på en provoserende måte. 

Hva gjør man når barnet ikke tar imot hjelpen som tilbys?

Anonymkode: 13979...ab5

Dette skjønte jeg ikke helt? 

H*n må ikke tvinges til noe hjelp/behandling på noe vis! H*n ser ikke at det er h*n som er problemet. Det er bare sånn h*n er, og det tenker jeg dere må akseptere. ALT kan ikke endres på, og ihvertfall ikke noe som er medfødt. 

Anonymkode: 8a577...44f

[AnonymBruker]

Vold i hjemmet er uakseptabelt. Et hjem skal være en trygg havn for alle som bor der. Jeg tror ikke det er uvanlig at ungdommer i fosterhjem flytter på ungdomshjem i den alderen. De vil det ofte selv også. Ungdomshjem er ikke trussel, men en realitet for voldelige barn. Det er lov å stille krav til en 16 åring og fortelle ærlig om mulige konsekvenser av voldelig atferd. 
Her skrives det om fosterbarn som er blitt sviktet gang på gang, men dette barnet har hatt stabile forhold i sju år og det er ikke svik. 

Anonymkode: 68c94...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette skjønte jeg ikke helt? 

H*n må ikke tvinges til noe hjelp/behandling på noe vis! H*n ser ikke at det er h*n som er problemet. Det er bare sånn h*n er, og det tenker jeg dere må akseptere. ALT kan ikke endres på, og ihvertfall ikke noe som er medfødt. 

Anonymkode: 8a577...44f

Kan også legge til at det er viktig at alle i huset møter h*n på rette måten, slik at det ikke provoserer. Og så synes jeg det er rart at han ikke er undersøkt for diagnoser. Mye tyder på det, og da hadde dere skjønt hvorfor og gitt han en bedre forståelse.

Anonymkode: 8a577...44f

[AnonymBruker]

Ville gitt eldste nøkkel til soverommet så han kan beskytte sine ting og seg selv. Han må få føle på trygghet. 

Anonymkode: 1bcbd...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hatt et barn (16) i fosterhjem i 7 år. Idag gikk han til angrep på vårt andre 'barn' (hjemmeboende, 18 år). 

Fosterbarnet er i BUP, men lite mottakelig for hjelp/motsetter seg hjelp. Vi er veldig glad i barnet, og er rådville. Hva gjør man? 

Anonymkode: 13979...ab5

Jeg har aldri vært fostermor, men jeg har jobbet med ungdommer i barnevern i over 15 år. Siden jeg kjenner til mye av utfordringene disse ungdommene bærer med seg hadde jeg nok aldri følt meg  rustet for å bli fostermor. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke hadde vært sterk nok og robust nok til å håndtere det disse ungdommene står i på fulltid. Det kreves helt unike mennesker i denne rollen, og som vi vet går veldig mange fosterhjem skeis fordi fosterforeldra tok ikke helt innover seg hva de egentlig er forventet å stå i. At et barn eller ungdom som har vært utsatt for omsorgssvikt kan finne på å slå burde jo være helt opplagt. Jeg kjenner til mange av historiene til disse barna og ungdommene , det tåler ikke dagens lys. Disse ungdommene trenger noen som møter dem med kjærlighet, gang på gang, igjen og igjen. Noen som kan vise dem: VI TROR PÅ DEG UANSETT HVA! Det er selvsagt ikke greit å slå og dere skal jo ta en god prat om det. Men jeg tenker at unge mennesker med denne typen traumer må få en viss porsjon forståelse for at man kanskje agerer litt mer voldsomt i enkelte situasjoner en ungdom fra møblerte hjem. Det kan være triggere vi aldri forstår, vonde minner, lavt toleransevindu pga traumer i barndommen. Omsorgssvikt er noe helt forjævlige greier. Er ingen jeg heier mer på en barnevernsbarna i Norge!! 

Anonymkode: 754e8...09f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hatt et barn (16) i fosterhjem i 7 år. Idag gikk han til angrep på vårt andre 'barn' (hjemmeboende, 18 år). 

Fosterbarnet er i BUP, men lite mottakelig for hjelp/motsetter seg hjelp. Vi er veldig glad i barnet, og er rådville. Hva gjør man? 

Anonymkode: 13979...ab5

Dere fikk en gutt inn i familien som 9 åring. 
men du ser på han som et fosterbarn og deres andre barn som «deres»  bare der ser jeg rødt flagg. 
Føler han tilhørighet i familien? Er han en del av flokken? Savner han sin bio familie? Hvordan er kontakten der? Søsken krangler og ryker i tottene på hverandre. Det er normalt. Det er vel tider ditt barn har vært ufin mot fosterbarnet også? 
Nei bup kan ikke alltid hjelpe. Gutten er nok lei av å være et problem eller i et system siden Bv tok han. 

Anonymkode: 099b5...6ed

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Fosterbarnet har hentet private ting på rommet til eldste, som sistnevnte gikk inn for å hente. Da smalt det. 

Nå etterpå, er fosterbarnet veldig lei seg (når sinnet har lagt seg), og har sagt unnskyld til eldste. Problemet er at eldste blir nervøs av dette her, kvepper til når døra til yngste går opp osv. 

Vi er som sagt i BUP, hvor yngste har tilbud om blant annet DBT. Han motsetter seg dessverre all form for hjelp, det er et styr hver gang vi skal avgårde, og i gruppa opptrer han på en provoserende måte. 

Hva gjør man når barnet ikke tar imot hjelpen som tilbys?

Anonymkode: 13979...ab5

Jeg har ikke opplæring i å være fosterfamilie, men når han har vært der i 7 år så tenker jeg man sier noe sånt som 

«vi har jo bodd sammen i 7 år uten store konflikter. Så skjedde dette, og du er jo lei deg for det.

Samtidig tenker jeg at denne hendelsen gjør at jeg tenker du trenger samtalen/opplegget sted X. Tidligere har du ikke ønsket, men nå skjedde jo en voldshendelse som ikke var OK. 
 

Jeg vil du skal forsøke i det minste å dra dit for å se hva det går ut på.»

Blir jo veldig urealistisk å ta inn fosterbarn og legge an nullvisjon på ting som skjærer seg.

7 år og EN gang. Det tenker jeg er normalt i enhver familie.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Fosterbarnet har hentet private ting på rommet til eldste, som sistnevnte gikk inn for å hente. Da smalt det. 

Nå etterpå, er fosterbarnet veldig lei seg (når sinnet har lagt seg), og har sagt unnskyld til eldste. Problemet er at eldste blir nervøs av dette her, kvepper til når døra til yngste går opp osv. 

Vi er som sagt i BUP, hvor yngste har tilbud om blant annet DBT. Han motsetter seg dessverre all form for hjelp, det er et styr hver gang vi skal avgårde, og i gruppa opptrer han på en provoserende måte. 

Hva gjør man når barnet ikke tar imot hjelpen som tilbys?

Anonymkode: 13979...ab5

Jeg hadde valgt mitt eget barn over et fosterbarn i hvert fall. Har du tenkt på hva dette kan gjøre med ditt eget barn? 

Anonymkode: 4519f...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Fosterbarnet har hentet private ting på rommet til eldste, som sistnevnte gikk inn for å hente. Da smalt det. 

Nå etterpå, er fosterbarnet veldig lei seg (når sinnet har lagt seg), og har sagt unnskyld til eldste. Problemet er at eldste blir nervøs av dette her, kvepper til når døra til yngste går opp osv. 

Vi er som sagt i BUP, hvor yngste har tilbud om blant annet DBT. Han motsetter seg dessverre all form for hjelp, det er et styr hver gang vi skal avgårde, og i gruppa opptrer han på en provoserende måte. 

Hva gjør man når barnet ikke tar imot hjelpen som tilbys?

Anonymkode: 13979...ab5

Jeg synes dere svikter det biologiske barnet deres. Han har ikke bedt om å måtte bo med et annet voldelig barn som tar private ting fra rommet hans. Nå går han rundt og er redd, i sitt eget hjem. Jeg synes skikkelig synd på ham, og mener dere ofrer ham - og for hva?

Fosterbarnet motsetter seg all form for hjelp, skaper seg, og opptrer provoserende. Hvor langt skal dere la ham tøye strikken? For meg ville vold vært langt over streken. Han er 16 år, ikke tre.

Anonymkode: 54a89...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men at brødre kan ryke litt i tottene, og ende i brytetak eller knuffing er ikke enormt dramatisk- så lenge det ikke er hele tiden og de skværer opp etterpå.

Anonymkode: 838c5...a1e

Nei, det er dramatisk. Vi har ikke én eneste gang tolerert at våre sønner skal "ryke i tottene", og i alle fall ikke brytetak eller knuffing!! Hvordan oppdrar dere barna deres? Ikke rart disse barna opptrer som de gjør, når jeg her får innsikt i hvordan andre foreldre oppdrar (eller ikke oppdrar ...) barna sine.

Vold er aldri ok.

Anonymkode: 54a89...239

[AnonymBruker]

Dere må ha hjelp en 18 åring skal være trygg i eget hjem. 

Anonymkode: 09fa6...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Kan også legge til at det er viktig at alle i huset møter h*n på rette måten, slik at det ikke provoserer. Og så synes jeg det er rart at han ikke er undersøkt for diagnoser. Mye tyder på det, og da hadde dere skjønt hvorfor og gitt han en bedre forståelse.

Anonymkode: 8a577...44f

Ærlig talt, hva er det du lirer av seg? Skal absolutt alle denne 16 år gamle gutten møter oppføre seg på en spesifikk måte, slik at han aldri blir provosert og slår dem? Søsken, foreldre, naboer, venner, lærerne, klassekamerater, trenere osv. osv. osv. Han må lære seg å leve i samfunnet, og håndtere egne følelser.

Anonymkode: 54a89...239

[fru Alving]

 Du sier han ikke har traumer, vel det tror jeg ikke på. Alle barn som bytter hjem blir traumatisert av dette på et aller annet nivå. 

Og han må og ta imot hjelp. Husk at dere er familien hans nå, dere er glade i ham. Ute i verden vil han møte på folk som ikke har den samme forståelsen for ham og som ikke kjenner hans historie, da må han kunne oppføre seg og han kan ikke ty til vold.

Ikke true med at han skal måtte flytte. Jeg kan garantere deg at ditt biologiske barn er den som uansett trekker det lengste strået i oppvekstlotteriet.