«Betatt» av en annen?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold og har blitt betatt av en annen. Tror jeg. Vet ikke. 

Det er ikke et eventyr jeg har planlagt. Jeg kjenner det i kroppen. Jeg tenker på det etterpå. Har ikke gått til sengs med ham og han ville sannsynligvis ikke gjort det med meg uansett. Jeg har flørtet mer enn jeg burde. Jeg vet at jeg tøyer. Det som plager meg mest, er ikke bare lysten. Det er at det er noe der, i meg og jeg vet at han aldri kommer til å si at han vil ha meg. Jeg vil ha ham. Jeg vet hva det «riktige» er. Jeg skal være der jeg er, eller jeg skal være ærlig hjemme og rydde. I stedet står jeg midt imellom og «mater» noe i hodet mitt som ikke har et navn og som aldri kan bli. 

Jeg trenger ikke høre at jeg er et dårlig menneske. Jeg vet at jeg svikter i hodet, og kanskje mer enn det. Dere andre i samme situasjon, slapp det når den andre aldri åpner, og er det et tegn på at forholdet jeg er i ikke holder? 

Anonymkode: 67f84...5de

[AnonymBruker]

For det første så tenker jeg at dette er ganske normalt og det gjør deg ikke til ett dårlig menneske.

Det viktigste er hva du gjør med det fremover. 

Jeg tenker at det er ett tegn på at det mangler noe i det forholdet du er i. Det fine er at du med all sannsynlighet kan få det du mangler i det forholdet du allerede har dersom du er villig til å jobbe for å få det. 

Anonymkode: 9bc40...186

[alfathealfa]

Jeg tenker at i et langt forhold, uansett hvor godt det er, kan det skje at man treffer andre mennesker som man blir betatt av. Det trenger ikke bety at det er noe feil med en selv, forholdet man er i eller noe annet. Det kan være en god menneskelig forbindelse, en spenningssøkende impuls, en mental tiltrekning, en fantasi eller dagdrøm eller noe annet. Eller du liker følelsen du får, hvem du blir i møte med den andre, og det sier noe om deg, ikke om ham.

Så er det naturlig i en sånn situasjon at man går og overtolker ting for å få det til å passe inn i fantasien:  “Han kommer aldri til å si at han vil ha meg.” Du sier det selv - du er i en fantasi, ikke i en relasjon. Fantasier er trygge fordi de ikke blir virkelige. De gir deg noe uten å kreve noe. Det sier ikke noe om forholdet ditt eller om noe annet - kanskje bortsett fra at du kan kjenne etter hvordan du har det og hva av dette du kan ta med til forholdet du er i. Enten du skal ta opp noe eller gjøre noe - eller du bare skal kose deg med litt vindusshopping og spise hjemme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For det første så tenker jeg at dette er ganske normalt og det gjør deg ikke til ett dårlig menneske.

Det viktigste er hva du gjør med det fremover. 

Jeg tenker at det er ett tegn på at det mangler noe i det forholdet du er i. Det fine er at du med all sannsynlighet kan få det du mangler i det forholdet du allerede har dersom du er villig til å jobbe for å få det. 

Anonymkode: 9bc40...186

Jeg vet noe som ingen andre vet. Jeg vet at om han hadde åpnet for det, hadde jeg vært den første til å gå inn den døren. Hva sier det om meg? 
 

Ja sannsynligvis.  Jeg tror ikke de tingene kan jobbes for. Ikke i dette.  

Anonymkode: 67f84...5de

[AnonymBruker]

Du er god til å skrive. Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Så jeg tror jeg forstår hvordan du har det.
Jeg føler på det at jeg ikke er ærlig, kontakten er rent vennskapelig, men det er jo noe mer der som forblir usagt. 

Anonymkode: 15f5c...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du er god til å skrive. Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Så jeg tror jeg forstår hvordan du har det.
Jeg føler på det at jeg ikke er ærlig, kontakten er rent vennskapelig, men det er jo noe mer der som forblir usagt. 

Anonymkode: 15f5c...4ed

Takk. Ja. Hvis jeg fikk velge, ville jeg valgt at fantasien i hodet mitt var virkelig. Det jeg gjør avhenger av det han gjør. At jeg ikke har krysset noen grense så lenge han ikke har gjort det først. Jeg merker at den tryggheten er tynn. Jeg har allerede gått et «stykke». Kanskje skillet jeg leter etter ikke finnes. Kanskje jeg allerede har valgt og bare venter på at han skal gjøre det synlig for meg.

Anonymkode: 67f84...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg vet noe som ingen andre vet. Jeg vet at om han hadde åpnet for det, hadde jeg vært den første til å gå inn den døren. Hva sier det om meg? 
 

Ja sannsynligvis.  Jeg tror ikke de tingene kan jobbes for. Ikke i dette.  

Anonymkode: 67f84...5de

Han andre er bare en ønskedrøm i hodet ditt. Han er trolig like «kjedelig» og vanlig kjæreste som de fleste andre etter noen år. 

Anonymkode: 9bc40...186

[AnonymBruker]

Det går over. Tro meg. 

Anonymkode: 9b162...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Han andre er bare en ønskedrøm i hodet ditt. Han er trolig like «kjedelig» og vanlig kjæreste som de fleste andre etter noen år. 

Anonymkode: 9bc40...186

Ja, fantasien pynter. Det vet jeg. 
 

Første gang jeg så ham skikkelig, skjedde det noe. At det satt. Noe føles ekte nok til at jeg ikke får det vekk ved å minne meg selv på at alle blir vanlige etter noen år. Han bare plutselig endte opp som mer enn han skulle vært. Som om kroppen kjente ham igjen før hodet hadde fått lov. Han bare traff noe i meg som andre ikke gjør. Det er det jeg kjenner. Noe mer enn ønsketenkning. Utrolig plagsomt faktisk 

Anonymkode: 67f84...5de

[AnonymBruker]

Ordet du leter etter er begjær, og det går fort over når du får det/den du begjærer. 

 

Anonymkode: 992fa...a4d

[carlberner1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere andre i samme situasjon, slapp det når den andre aldri åpner, og er det et tegn på at forholdet jeg er i ikke holder? 

Anonymkode: 67f84...5de

Nei og ja. For meg var det slik og er det fortsatt. Jeg brukte flere ti-år på å innse eller oppdage det. Mye fint i de årene, men bestandig et ..tja.. grunnlag(?) som manglet. Om "alt" hadde blitt så mye bedre om jeg hadde valgt annerledet, det finner jeg jo aldri ut av  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det går over. Tro meg. 

Anonymkode: 9b162...925

Det gjør nok det. Men jeg vet heller ikke om jeg vil at det skal det? Hvor enn rart det høres ut. Jeg vil ikke bli «ferdig» med ham som en influensa. Jeg vil ha det. Også når det er uklokt. Også når det ikke fører noe sted. Eller om det fører noe sted.
 

Jeg tror jeg har kommet til en konklusjon av å lufte dette her inne. Jeg har ikke de rette følelsene for han jeg er sammen med nå.

 

Anonymkode: 67f84...5de

[carlberner1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ordet du leter etter er begjær, og det går fort over når du får det/den du begjærer. Anonymkode: 992fa...a4d

Ikke bestandig. På 15.-året og like yre og gale(?) begge to, så langt skrottene henger med.

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette hjelper, men jeg har en sånn. Umiddelbar kjemi første gangen vi møttes og vi har veldig lik humor og personlighet, så har holdt kontakten, men prøvd å begrense den i mange år. Likevel har livet gjort at vi har møttes på noen jobbarrangementer, uten at det var planlagt, og vi har sendt  uskyldige meldinger nå og da. Vi har nok begge vært klar over at den andre føler på det samme, uten at vi har tatt det opp, for vi er begge i forhold.

I sommer møttes vi tilfeldigvis og vi ga helt etter. Kjemien er så intens og han er så fantastisk fin. Jeg vet ikke hvordan dette ender, men det finnes ikke en slutt som gjør alle involverte lykkelige.

Anonymkode: 751e0...395

[carlberner1]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Takk. Ja. Hvis jeg fikk velge, ville jeg valgt at fantasien i hodet mitt var virkelig. Det jeg gjør avhenger av det han gjør. At jeg ikke har krysset noen grense så lenge han ikke har gjort det først. Jeg merker at den tryggheten er tynn. Jeg har allerede gått et «stykke». Kanskje skillet jeg leter etter ikke finnes. Kanskje jeg allerede har valgt og bare venter på at han skal gjøre det synlig for meg. Anonymkode: 67f84...5de

Fint skrevet, takk! Tryggheten du beskriver det det jeg har tenkt på som "syretesten" på om et forhold duger. Hvis andre blir "skumle" på måten du beskriver, at trygheten i forholdet ikke holder, så duger det ikke - dessverre. Og skillet går når du begynner å lure. Veldig enkelt og like brutalt.

Jeg var midt i 20-årene da jeg var der - og ikke like klarsynt som deg. Nærmer meg 60 og har brukt mye tid på dette  Hvor gammel er du/dere? 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet ikke om dette hjelper [..] det finnes ikke en slutt som gjør alle involverte lykkelige. Anonymkode: 751e0...395

Det hjelper, men ikke alle parter kan hjelpes samtidig. Livet er barskt!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ordet du leter etter er begjær, og det går fort over når du får det/den du begjærer. 

 

Anonymkode: 992fa...a4d

Det er en del av det, men kun det?  Jeg kunne godt tenke meg dyrisk sex med ham og har tenkt på det mange ganger. Likevel sitter jeg i noe som føles som om jeg har kjent han i lang tid, uten å vite noe. Jeg er så nysgjerrig på ham. Hvem han er. Hvilke tanker han har. Historien hans. Alt han er. 

Anonymkode: 67f84...5de

[AnonymBruker]

carlberner1 skrev (17 minutter siden):

Fint skrevet, takk! Tryggheten du beskriver det det jeg har tenkt på som "syretesten" på om et forhold duger. Hvis andre blir "skumle" på måten du beskriver, at trygheten i forholdet ikke holder, så duger det ikke - dessverre. Og skillet går når du begynner å lure. Veldig enkelt og like brutalt.

Jeg var midt i 20-årene da jeg var der - og ikke like klarsynt som deg. Nærmer meg 60 og har brukt mye tid på dette  Hvor gammel er du/dere? 

Det hjelper, men ikke alle parter kan hjelpes samtidig. Livet er barskt!!

Takk for at du skrev det slik. Jeg er ung og han er gammel. Jeg er ikke like klarsynt som jeg høres ut, men er glad i å skrive  Når jeg har tid.

Syretesten er nok allerede tatt. Fordi noen andre har blitt for viktig. Fordi jeg kjenner mer der jeg ikke har lov. 

Anonymkode: 67f84...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Vet ikke om dette hjelper, men jeg har en sånn. Umiddelbar kjemi første gangen vi møttes og vi har veldig lik humor og personlighet, så har holdt kontakten, men prøvd å begrense den i mange år. Likevel har livet gjort at vi har møttes på noen jobbarrangementer, uten at det var planlagt, og vi har sendt  uskyldige meldinger nå og da. Vi har nok begge vært klar over at den andre føler på det samme, uten at vi har tatt det opp, for vi er begge i forhold.

I sommer møttes vi tilfeldigvis og vi ga helt etter. Kjemien er så intens og han er så fantastisk fin. Jeg vet ikke hvordan dette ender, men det finnes ikke en slutt som gjør alle involverte lykkelige.

Anonymkode: 751e0...395

Det hjelper å vite at flere har kjent på det samme. At det ikke bare er meg som sitter med noe som ikke får lov å ha et navn 

Det du beskriver, hadde elsket det! Kroppen og hodet lengter etter ham. Det tar alle kreftene mine å ikke kaste meg over ham når han er nær. 

Anonymkode: 67f84...5de

[carlberner1]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for at du skrev det slik. Jeg er ung og han er gammel. Jeg er ikke like klarsynt som jeg høres ut, men er glad i å skrive  Når jeg har tid.

Syretesten er nok allerede tatt. Fordi noen andre har blitt for viktig. Fordi jeg kjenner mer der jeg ikke har lov. 

Anonymkode: 67f84...5de

<-grynt-> Nå ble jeg mer skeptisk og advarende, nok særlig på grunn av (stor?) forskjell i alder og dels manglende klarsyn. Hensyn til andre veiet tung for meg: hva er det man ..øh.. ødelegger for å få det bedre? Selv innså jeg for sent at jeg hadde tvilt og blitt for lenge til å gå, for sent meg selv og for "den andre". Det tror jeg er en vel så viktig grense som den vi skrev om før. Og - vi er fortsatt sammen, på et vis.

Nå skal jeg sove på det her!

[AnonymBruker]

Jeg har kun opplevd det når jeg er ferdig med forholdet jeg er i. Hvis jeg har det bra i et forhold blir jeg ikke betatt osv. av andre.

Anonymkode: 064a0...baa