Barna mine ligner ikke på meg

[AnonymBruker]

Er det "lov" å være skuffet over det?

Begge barna har kun arvet trekk fra sin far og fars familie. Jeg ser ingen fysiske trekk fra meg eller min familie i barna. 

Personlighetstrekk hos eldste ser også ut til å mest minne om far. Yngste er litt for liten til å vite det enda.

Jeg er velsignet med to friske barn så virker jo også tåpelig å tenke over. Elsker jo barna mine. 

Anonymkode: dea02...6b8

[AnonymBruker]

Lov å være skuffet, ja. Men kanskje få fler? 

Anonymkode: 66b20...1b9

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fantastisk at barna ligner ham jeg elsker. Jeg forstår ikke ønsket om at de skulle ligne meg.

Anonymkode: 66da7...78e

[AnonymBruker]

Skuffet?

Er det jenter som ligner sin far eller er det gutter som naturlig nok bør ligne sin far i stedet for mor?

Anonymkode: 41223...c09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det "lov" å være skuffet over det?

Begge barna har kun arvet trekk fra sin far og fars familie. Jeg ser ingen fysiske trekk fra meg eller min familie i barna. 

Personlighetstrekk hos eldste ser også ut til å mest minne om far. Yngste er litt for liten til å vite det enda.

Jeg er velsignet med to friske barn så virker jo også tåpelig å tenke over. Elsker jo barna mine. 

Anonymkode: dea02...6b8

Mine er en penere utgave av meg ❤️❤️ (for jeg er støgg) 

Både gutt og jente 😄

Anonymkode: 1662d...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skuffet?

Er det jenter som ligner sin far eller er det gutter som naturlig nok bør ligne sin far i stedet for mor?

Anonymkode: 41223...c09

Gutter ser ikke ut som jenter selv om de arver trekk fra sin mor, hvis det var det du mente.

Anonymkode: 1662d...3aa

[Trolltunge]

Samme her. Jeg fikk være oppbevaringskasse tuller jeg med. 

Tror det er en mening i at veldig mange barn tydelig er lik sine fedre. Det er vel den måten naturen opprinnelig kunne betrygge menn med at de er far til barnet. 

Høres ut som du har veldig små barn. Med alderen har jeg tydelig sett at de har mye fra meg også. Ikke minst i oppførsel, holdninger og verdier. Så du har mange år på å sette ditt preg på dem også, og det er ikke bestandig det ytre som blir det viktigste. 

Selv far her er glad for at eplene ramlet mer langs min stamme enn hans slik totalt sett. 😂

Etterhvert har også en del påpeket noen trekk de ser meg i. 

[AnonymBruker]

Jeg vet min mor følte det samme i store deler av min oppvekst. Vokt deg vel for å ikke ytre det du føler rundt dette så ungene hører, Ts! 

Alle som så meg som lita kommenterte hvor lik jeg var min far og min fars familie.

Et eller annet sted etter jeg ble voksen begynte det plutselig å komme en og annen kommentar fra enkelte som hadde kjent min mor som ung, som sa at jeg var så lik henne. 

I dag, som godt voksen har jeg innsett at det er mye øyet som ser. De på min mors side av slekten sier nå at jeg ligner henne veldig, samme med de som kjente henne som ung. For et par år siden fikk vi plutselig et bilde som var tatt av min mor da hun var i tenårene, og da så jeg selv at det var en tydelig likhet mellom hvordan hun så ut da og hvordan jeg ser ut i dag. 

Samtidig får jeg stadig kommentarer om jeg er i slekt med *etternavn*, fordi jeg er så lik dem. Det er da folk som ser likhet mellom meg og min fars familie og min far. Til og med personer som jeg aldri har møtt før, som jeg har møtt helt annet sted i landet spurte meg om jeg var i slekt med min far (sa hans navn), for de visste hvem han var for mange år siden - min far har aldri møtt denne personen. Selv i utlandet har jeg opplevd det samme, å bli forvekslet med et familiemedlem, av en som fra et tredje land visste hvem en slektning av meg var, men kjente ikke vedkommende.

Ting kan endre seg hele livet, ulike trekk og farger kan komme tydeligere frem eller bli mer diffuse, og da vil likheten til foreldre eller besteforeldre komme tydeligere frem i ulike perioder av livet.

 

Men som en over sier - jeg hadde syntes det bare var gledelig om barnet lignet far som også jeg elsker. Det er mange langt viktigere måter å påvirke barnet på gjennom barndom og oppvekst enn utseendet. Fokuser på å være en god mor, det er det viktigste" ❤️

Anonymkode: 5cb4a...f2c

[Smilii]

Tråden ryddet for brukerangrep.

Smilii, mod.

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det "lov" å være skuffet over det?

Begge barna har kun arvet trekk fra sin far og fars familie. Jeg ser ingen fysiske trekk fra meg eller min familie i barna. 

Personlighetstrekk hos eldste ser også ut til å mest minne om far. Yngste er litt for liten til å vite det enda.

Jeg er velsignet med to friske barn så virker jo også tåpelig å tenke over. Elsker jo barna mine. 

Anonymkode: dea02...6b8

Her har de alle mest fra meg, inkl heterokomi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det "lov" å være skuffet over det?

Begge barna har kun arvet trekk fra sin far og fars familie. Jeg ser ingen fysiske trekk fra meg eller min familie i barna. 

Personlighetstrekk hos eldste ser også ut til å mest minne om far. Yngste er litt for liten til å vite det enda.

Jeg er velsignet med to friske barn så virker jo også tåpelig å tenke over. Elsker jo barna mine. 

Anonymkode: dea02...6b8

Jeg er også skuffet. Fordi jeg blir retraumatisert hele tiden. Faren er en eks.

Utseende og væremåte er likt far. Jeg ser ingen ting fra meg. 

Barna til mannen min er samme, veldig lik sin mor. Det er også litt retraumatiserende for oss begge (vært endel kluss). Men der sliter mor med at ene er litt lik sin far i gemytt noen ganger, og det er utrolig vanskelig for henne. 

Anonymkode: 33777...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er fantastisk at barna ligner ham jeg elsker. Jeg forstår ikke ønsket om at de skulle ligne meg.

Anonymkode: 66da7...78e

Se for deg at den du en gang elsket og fikk barn med ble et mareritt som nesten tar livet av deg. Da er det ikke så fantastisk lenger.

Anonymkode: 33777...a05

[AnonymBruker]

De ligner sikkert mer på deg enn du tror. Og mennesker forandrer jo utseende hele tiden. Noen ganger klin lik far som liten og mor som voksen osv. så fortvil ikke. 
Skjønner det kan være skuffende. 
Alle mine tre ligner på meg og alle er ulike. Men de ligner også mye på far de to første. Sistemann er veldig lik meg og ser lite far. 

Anonymkode: 793ab...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skuffet?

Er det jenter som ligner sin far eller er det gutter som naturlig nok bør ligne sin far i stedet for mor?

Anonymkode: 41223...c09

Hvorfor er det naturlig at gutter bør ligne sin far?

Anonymkode: 1c857...80b

[Thyra]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Skuffet?

Er det jenter som ligner sin far eller er det gutter som naturlig nok bør ligne sin far i stedet for mor?

Anonymkode: 41223...c09

Barn kan vel ligne både mor og far uavhengig av kjønn? En jente som ligner på sin far trenger ikke å se ut som en gutt og en gutt som ligner sin mor trenger ikke se ut som en jente, om det var det du tenkte på.

[AnonymBruker]

Mine barn ligner meg. Alltid hatt dårlig selvbilde. Men  ser jo at de er snytt ut av nesa mi, og de er utrolig vakre nå voksne barn. Så har hjulpet mitt selvbilde å få barn som ligner meg.

Anonymkode: 6aefb...c35

[AnonymBruker]

Jeg har to barn som er far og fars søster opp av dage, de har ikke så mye som en celle i kroppen som ligner på meg. Og en sønn som er veldig lik meg utseendemessig. 

Synes alle barna er like flotte utseendemessig. 

To av barna har imidlertid arvet fars autistiske trekk og særheter, det er litt verre, for det er noe som går ut over kommunikasjon, samhandling og deres muligheter i livet. (Og en av de har mye sterkere utfordringer enn far i tillegg)

Hadde jeg hatt tre friske barn, hadde det ikke brydd meg noe som helst hvordan de så ut. 

Men det skal være lov å kjenne litt på skuffelsen likevel at man ikke ser seg selv i barna💜

Anonymkode: 8a3e8...6a5

[AnonymBruker]

Begge ungene ligner veldig på far her i gården. Både sønn og datter. Kan ikke si at jeg finnes skuffet over det. Utseende er jo bare en liten del av hvem de er og jeg valgte selv mannen jeg fikk barn med så det er bare tåpelig å henge seg opp i. Derimot er det et problem at datter ser ut til å ha arvet litt for mye av min personlighet og at vi derfor kan komme mye opp i konflikt. Kan ikke si at jeg derfor gleder meg til tenårene hennes der jeg forventer å møte meg selv i døra relativt ofte😂

Anonymkode: 58faa...de8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er det "lov" å være skuffet over det?

Begge barna har kun arvet trekk fra sin far og fars familie. Jeg ser ingen fysiske trekk fra meg eller min familie i barna. 

Personlighetstrekk hos eldste ser også ut til å mest minne om far. Yngste er litt for liten til å vite det enda.

Jeg er velsignet med to friske barn så virker jo også tåpelig å tenke over. Elsker jo barna mine. 

Anonymkode: dea02...6b8

Det gjør mine og, syns det er søtt jeg!

To friske fine barn, vær glsd for det, men skjønner jo at det er litt sårt og.

Anonymkode: d8aaa...b35

[AnonymBruker]

Hm, sikker på at det ikke bare er slik du ser det da?
Og dessuten, det betyr ikke at de ikke likner deg når de blir større.
Men klart, gutter likner ofte mer på sin far. Jenter synes jeg nesten alltid enten har trekk fra begge eller mest sin mor.
Samtidig har begge mine barn vært gjennom en fase der de liknet KUN på noen fra min side. Som en ren kopi på et punkt. Men nå som de er større er fars bidrag mye mer fremtredende. Det er to jenter. Så nå en god mix. 

Uansett, du har jo rett på alle dine følelser om saken uansett. Jeg villa bare ikke latt det der ta særlig stor plass, for brått når de er voksne ser alle andre at det opplagt er dine barn. 

Anonymkode: 89da1...bf2