Sorg over død ektefelle

[jaeols]

Min kone døde 29 Mars etter 40 års ekteskap, sorgen er så stor. Jeg savner henne. Det er tøffe tider nå.  Og jeg har flyttet til ny by og har har alene pakket ned en hel leilighet. Det har vært mye og jeg sliter med depresjon og tunge tanker. Heldigvis har jeg en sønn i nærheten, det holder meg oppe. 

[Pås]

Kondolerer ❤️

Endret 16. september av Pås

[AnonymBruker]

Kondolerer❤️

Jeg har gått gjennom akkurat det som du beskriver, men min mann døde etter 14 års samliv for snart 3 år siden, så å miste sin partner etter 40 år må være helt ubeskrivelig.

Jeg føler fremdeles at jeg er i en "Limbo fase" og bare venter på at livet mitt skal begynne igjen, men har skjønt at jeg må lage meg et nytt liv.

Hvis det er sorggrupper der hvor du bor, i regi av kirken eller sykehuset , så hadde jeg meldt meg på det, hvis jeg var deg, eller psykolog.

Det hjelper å møte andre som også har det vondt, og det hjelper å snakke om hvordan man har det.

Det som hjelper aller mest, er å snakke om avdøde, for det er ikke mange som bringer avdøde på bane når det har gått en stund, for de fleste suser videre med sine liv, mens den som har fått snudd opp ned på livet sitt ved å miste sin partner, blir stående tilbake på perrongen, hvis jeg skal bruke en metafor.

Anonymkode: d361f...ce2

[AnonymBruker]

kondolerer ❤️ godt å lese du har lyspunkt som hjelper, men husk at du også kan få hjelp til de vanskelige delene om du klarer si at du vil ha hjelp. 
 

Anonymkode: c622f...c3d

[jaeols]

Det har vært vanskelig, da jeg også måtte flytte og pakke ned en stor leilighet alene, oppe i en stor sorg. Jeg fant meg ny bolig i en annen by, og kommer etter hvert i orden. Men det har vært utrolig utfordrende, 

[AnonymBruker]

jaeols skrev (5 minutter siden):

Det har vært vanskelig, da jeg også måtte flytte og pakke ned en stor leilighet alene, oppe i en stor sorg. Jeg fant meg ny bolig i en annen by, og kommer etter hvert i orden. Men det har vært utrolig utfordrende, 

Kondolerer ❤️

Du har vore veldig sterk lenge no. Så gje deg sjølv lov å "landa" i ny by og nytt liv. 

Anonymkode: a2999...834

[jaeols]

Når sorgen er så overveldende at du lever i et konstant mørke, og ikke går ut, og når man ikke har noen venner blir det fryktelig tungt å komme videre. Må tenke på hva jeg skal gjøre videre. 

[AnonymBruker]

Gi det tid. Det er normalt at sorgen føles overveldende og at savnet føles uhåndterbart. Men mye av dette går seg til over tid, jeg lover. Livet blir selvsagt aldri slik det var, men du kan likevel ha et godt liv. Annerledes, men godt. Men det vil ta tid og det vil føles uutholdelig innimellom, men sakte men sikkerrt vil den nye normalen kjennes overkommelig.

Anonymkode: 6885c...7c1

[jaeols]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2026 den 18.25):

Gi det tid. Det er normalt at sorgen føles overveldende og at savnet føles uhåndterbart. Men mye av dette går seg til over tid, jeg lover. Livet blir selvsagt aldri slik det var, men du kan likevel ha et godt liv. Annerledes, men godt. Men det vil ta tid og det vil føles uutholdelig innimellom, men sakte men sikkerrt vil den nye normalen kjennes overkommelig.

Anonymkode: 6885c...7c1

Det er dager hvor jeg er så knust, det  er så ufattelig tungt. Det har gått seks måneder nå, men sorgen er stor. Noen kvelder lurer jeg på hva vitsen med livet er. Jeg har mistet min aller beste venn og kone gjennom 40 år. Dette vil ta tid. Jeg føler meg veldig ensom. 

[Kniv & gaffel]

Sender deg en digital klem

Har selv opplevd at min kjære døde, men vi hadde bare litt over 6 år sammen. Det må være fryktelig å miste den som har vært en del av livet ditt så lenge

For meg var det viktig den første tida å holde fast på daglige rutiner og ikke la meg forfalle inn i sorgen. Så langt det lot seg gjøre prøvde jeg å gjøre hyggelig ting alene eller sammen med andre i hverdagen. 

Håper du og sønnen din klarer å støtte hverandre, og står sammen i veien videre. ❤️

[jaeols]

Kniv & gaffel skrev (4 minutter siden):

Sender deg en digital klem

Har selv opplevd at min kjære døde, men vi hadde bare litt over 6 år sammen. Det må være fryktelig å miste den som har vært en del av livet ditt så lenge

For meg var det viktig den første tida å holde fast på daglige rutiner og ikke la meg forfalle inn i sorgen. Så langt det lot seg gjøre prøvde jeg å gjøre hyggelig ting alene eller sammen med andre i hverdagen. 

Håper du og sønnen din klarer å støtte hverandre, og står sammen i veien videre. ❤️

Tusen takk, vi har god kontakt og jeg har ei flott datter i Harstad. Min kjærlighet til de holder meg oppe. ❤️

[Macro]

Så jævlig❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer. 

Etter hvert vil du kanskje ha overskudd til å bli med på noe sosialt, slik at du blir kjent med andre på din alder. 

Mange byer har turgrupper, lesegrupper, treningsgrupper o.l.

Lykke til. 

Anonymkode: 09de4...200

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye, det er en forferdelig situasjon på flere måter. Ting man tok for gitt når de levde blir nå det som fører til tunge tanker og fortvilelse, og det er helt normalt. Råder deg til å oppsøke noen andre som er i samme situasjon som deg, samtalegrupper eller lignende. Dette kan du klare med god hjelp. 

Anonymkode: 44a6f...c04

[AnonymBruker]

Kondolerer❤️

Anonymkode: e2860...f88

[jaeols]

Livet er ufattelig vanskelig. Har flyttet til min fødeby, så det tar tid å komme på fote. Jeg har nesten ikke venner, og liten familie. Og slitt med depresjoner gjennom 50 år. Flere innleggelser etter å hatt det for vanskelig. Jeg er nå godt voksen. 

[AnonymBruker]

jaeols skrev (På 16.9.2026 den 18.20):

Min kone døde 29 Mars etter 40 års ekteskap, sorgen er så stor. Jeg savner henne. Det er tøffe tider nå.  Og jeg har flyttet til ny by og har har alene pakket ned en hel leilighet. Det har vært mye og jeg sliter med depresjon og tunge tanker. Heldigvis har jeg en sønn i nærheten, det holder meg oppe. 

Søk opp sorgrupper i nærheten. Det var noe som hjalp meg da jeg mistet mannen min etter over 30 år sammen. 
De første årene levde jeg som vanlig, bare uten ham og med savnet av ham hver bidige dag. Så fant jeg ut at jeg må gjøre noe for meg selv, rett og slett ta meg sammen. Da tok jeg tak i ting jeg ikke hadde gjort tidligere, og sørget for å få det gjennomført. Hver gang tenkte jeg på hvor stolt han hadde vært av meg. 
Hele tiden fokuserte jeg på barna mine. Brukte masse tid med dem, reiste sammen ol. 
Sørg for å gjøre ting som gjør deg godt.

Anonymkode: 516fd...e24