Syting om forpliktelser å et barn til

[AnonymBruker]

Mann her som trenger litt råd. Vi fikk vårt etterlengtede barn for noen år siden etter mye prøving og hjelp og drømmen vår har hele tiden vært at vi ønsker flere barn. 

Jeg  har ombestemt meg litt der fordi jeg må ta det meste av henting, ting rundt skolen, dugnader osv. Jeg gjør selvfølgelig at for barnet mitt å trives forsåvidt med å gjøre alt for jeg ser hvor stor glede barnet har av det. 

Min kone har spesielt etter at barnet begynte på skolen vært veldig sytete og negativ. 17.mai blir "et helvette" for henne fordi det er så mye opplegg på skolen, jula blir mas for hun synes det er ork å være rundt min familie. Sistnevnte har gjort til at vi som regel er med hennes familie, evnt at jeg må dra alene med barnet til min familie. Når barn får venner på besøk eller vil til andre så er det styrete for henne, "ta det du".

Har luftet dette litt til henne når hun nå ønsker seg et barn til og hun blir sur på meg fordi hun mener jeg nærmest har holdt henne for narr siden jeg en gang i tiden så for meg mer enn ett barn. 

Men jeg er sliten av å holde fortet sånn, å hele tiden være forberedt på at hun ikke orker ting. F.eks at vi blir enige om at hun for en gangs skyld henter barnet fra fritidsaktivitet, og så kommer jeg hjem fra jobb til at hun er sliten/dårlig og jeg ender opp med å hente. 

Skal sies at hun faktisk gjør ting hun også. Men jeg gjør det meste. Og er det noe hun tar så blir det mye sur stemning å uffing. I tillegg får jeg ofte høre det etterpå, hvor slitsomt det var. Jeg bare gjør ting og så holder fred uansett hvor sliten jeg er.

Sånn ting er nå så synes jeg det er mer enn nok med barnet vi har. Jeg ser at dette kommer ikke til å forandre seg så da vil jeg gjerne bruke det jeg har av krefter på barnet vi har fått. En til inni den miksen der kjenner jeg bare blir alt for mye. Men hun mener tiden nå er inne. Noe jeg synes er høl i hue.

Men hvordan kan jeg forklare dette til ei som ikke vil forstå og som mener jeg holder for narr? Hun gråter og kommer med hint og stikk. Hinter mye når vi er med venner som har spedbarn eller veldig små. 

Ja hva gjør man for å beholde husfreden her? 

Anonymkode: 37c57...e68

[AnonymBruker]

Tja... jeg tror dere blir skilt uansett. 

Men om det er fordel for barna å ha et helsøsken er mulig

Anonymkode: 1bdbd...eda

[AnonymBruker]

Tja jeg tror dette er en testtråd for å se hva vi svarer når mannen drar det meste av lasset.

Anonymkode: ed321...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja jeg tror dette er en testtråd for å se hva vi svarer når mannen drar det meste av lasset.

Anonymkode: ed321...7ca

Samme tenkte jeg 🤣

Anonymkode: 38e52...beb

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt ts, men kan det tenkes at barnet ditt hadde hatt godt av et søsken? Tenker at barnet ditt blir veldig eksponert for en "sytete mamma" og fort blir litt sær. 

Ikke at det nødvendigvis er en god grunn til å få et til barn, men jeg syns mest synd på barnet ditt her som vokser opp i dette... Om noen år er dere sikkert skilt og som voksen vil barnet ditt alene være pårørende for en mor som strever. Det er TUNGT å være det barnet alene! 

Anonymkode: 856bf...00c

[AnonymBruker]

Uansett hvem som er mor eller far - så skjønner jeg deg godt. Jeg hadde ikke ønsket flere barn når jeg viste at det uansett var kun jeg som satt igjen med oppfølgingen. Da hadde jeg kost meg med det ene barnet vi hadde. 

Anonymkode: 5ffcf...0f1

[AnonymBruker]

Jeg mener med hånden hjertet at kona di er styrt av hormoner og tar seg vann over hodet her. Noen må realitetsorientere henne med utgangspunkt i at det vil bli et slit og ork for henne med to barn når hun allerede syns det er mer enn nok med ett. Når permisjonstiden er over, er man tilbake til den styrete hverdagen med dobbelt så mye stress - levering og henting både i barnehagen og på skolen.

Da dere planla å få flere barn, hadde hun ennå ikke kjent på kroppen hvor slitsomt det var med barn. Legg det fram med konkrete detaljer og utbroder uten å si noe om deg selv i første omgang, for da risikerer du bare at hun låser seg og nekter å lytte.

Anonymkode: ef434...5b8

[AnonymBruker]

Hvis du ikke orker et nytt barn så orker du ikke det. Da får du heller legge alle krefter i å sørge for at barnet dere har får gode vennskap og barndomsminner med andre barn. Hvis det er fettere og kusiner på din side av familien, begynn å være mer sammen med dem. Konen din høres ikke så oppegående ut, du må bare være hard og si at dette ønsker du ikke. 

Anonymkode: a1a2b...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du ikke orker et nytt barn så orker du ikke det. Da får du heller legge alle krefter i å sørge for at barnet dere har får gode vennskap og barndomsminner med andre barn. Hvis det er fettere og kusiner på din side av familien, begynn å være mer sammen med dem. Konen din høres ikke så oppegående ut, du må bare være hard og si at dette ønsker du ikke. 

Anonymkode: a1a2b...ae0

Ville forresten ikke stolt på at hun bruker prevensjon. 

Anonymkode: a1a2b...ae0