Er dette normal praksis på bilverksted?

[AnonymBruker]

Jeg skriver dette anonymt fordi jeg ikke er ute etter å henge ut noe bestemt verksted. Dette gjelder flere forskjellige verksteder og flere hendelser over tid.

Jeg er ikke utdannet mekaniker og har ikke fagbrev, så jeg skal ikke late som jeg er profesjonell. Jeg vil heller kalle meg en ganske erfaren hobby-mekaniker. Jeg restaurerer og skrur på eldre biler selv og er komfortabel med vanlig mekanikk, bremser, hjullager, understell, motorrelaterte ting og en del generell feilsøking.

Nyere biler med masse elektronikk, sensorer, styreenheter og diagnoseutstyr holder jeg meg mer unna. Moren min pleier derfor å si at «du kan jo bare gamle biler», og til en viss grad har hun selvfølgelig rett.

Samtidig er det som regel meg familien ringer når bilen plutselig får en ulyd, ikke starter eller noe annet virker galt.

Naboer og bekjente spør også ganske ofte om jeg kan bytte deler for dem. Selv om jobben er enkel, sier jeg som regel nei. Grunnen er at jeg har lært hvor fort man kan få skylden for helt andre feil etterpå. Bytter man for eksempel et topplager foran og bilen senere begynner å klunke fra en foring i bakstillingen, finnes det folk som fort tenker at ulyden må skyldes jobben du gjorde.

Foreldrene mine kan derimot ganske lite om bil og har veldig stor tillit til verksteder. De stoler faktisk ofte mer på verkstedet enn på meg.

For å forklare kunnskapsnivået litt: Hvis bremseklossene er utslitt på høyre side, kan de tenke at da bytter man bare klossene på høyre side. De kjenner ikke nødvendigvis til hvorfor bremsedeler normalt byttes på begge sider av samme aksel, eller hvilke følger det kan få hvis man lar svært slitte deler stå.

Dermed er de også veldig avhengige av at verkstedet faktisk gir dem gode råd.

Og det er her jeg begynner å reagere.

Et tilfelle gjaldt bremser. Bremseklossene var kraftig nedslitte, og jeg hadde tilbudt meg å bytte dem. Bilen kom likevel på verksted, og verkstedet fant ut at en bremsecaliper var defekt.

De byttet caliperen.

Men de satte de gamle, kraftig nedslitte bremseklossene tilbake på den nye caliperen.

Senere var klossene kjørt helt ned på metallet. Da måtte bilen tilbake på verksted, og plutselig måtte både bremseklosser og bremseskiver byttes.

Det er dette jeg ikke forstår.

Når man allerede står der med bremsene demontert og ser at klossene er nesten ferdige, hvorfor monterer man dem tilbake på en ny caliper?

Jeg forstår selvfølgelig at et verksted ikke bare kan bytte masse ekstra deler uten kundens godkjenning. Men burde ikke det normale da være å ringe kunden og si:

«Vi har funnet en defekt caliper, men klossene er også svært nedslitte. Vi anbefaler sterkt at de byttes samtidig.»

I stedet ble bilen satt sammen igjen med de gamle klossene, for så å komme tilbake senere med en betydelig dyrere reparasjon.

Et annet tilfelle gjaldt bakbremser.

Det hadde lekket olje inn i trommelen, og bremsebåndene hadde blitt utsatt for olje. Jeg kjøpte derfor inn nye bremsebånd og leverte dem med bilen slik at de kunne byttes samtidig som lekkasjen ble reparert.

Verkstedet byttet lager og simring som forårsaket lekkasjen.

Jeg reagerte etterpå på at det ikke stod noe på regningen om at bremsebåndene var byttet, og de nye båndene jeg hadde kjøpt inn var heller ikke å finne.

Da jeg senere skulle legge om hjul, tok jeg av tromlene for å se. Der satt fortsatt de samme gamle bremsebåndene som før.

De nye bremsebåndene jeg hadde levert til verkstedet var altså ikke montert, og jeg fikk dem heller ikke tilbake.

Det synes jeg faktisk er ganske spesielt.

Hvis verkstedet mente de gamle båndene kunne brukes videre, greit nok, selv om jeg ville stilt spørsmål ved å bruke bremsebånd som har vært utsatt for olje. Men da forventer jeg i det minste å få tilbake de nye delene jeg selv hadde kjøpt og levert inn.

Jeg har også et eksempel fra noen jeg kjenner.

Bilen hadde en tydelig ulyd. Verkstedet sa at de ikke klarte å finne ut hva det var. De mente lyden kanskje kunne komme fra et reimhjul på motoren, men at det også kunne være et hjullager.

Jeg tok en kjøretur med bilen.

I en nedoverbakke lot jeg bilen rulle i fri, slik at motoren gikk på tomgang mens bilen fremdeles hadde fart. Ulyden fortsatte, og for meg var det ganske enkelt å høre at lyden kom fra høyre hjulområde.

Det viste seg at høyre hjullager var dårlig.

Det morsomme var at personen som satt på fortsatt mente at det kanskje kunne være et reimhjul, fordi verkstedet hadde sagt det.

Og det er egentlig dette som er hele poenget mitt.

Folk som ikke kan bil har ofte enorm tillit til et verksted. Hvis verkstedet sier A og en hobby-mekaniker i familien sier B, så velger mange automatisk verkstedet fordi «de er jo fagfolk».

Det finnes selvfølgelig masse flinke og seriøse mekanikere og verksteder. Jeg mener absolutt ikke at alle prøver å lure kundene sine.

Men etter flere slike opplevelser på forskjellige steder begynner jeg å lure på om enkelte verksteder enten er altfor sløve, eller om de vet at kunder som ikke kan bil sannsynligvis ikke kommer til å stille spørsmål.

For i caliper-eksempelet blir jeg nesten litt mistenksom:

Man monterer en ny caliper sammen med nesten utslitte klosser. Kunden kommer tilbake når klossene er på metallet. Da trenger bilen plutselig både klosser og skiver, og det blir enda en verkstedjobb og enda en regning.

Og når deler kunden selv har kjøpt inn og levert til verkstedet verken blir montert eller returnert, synes jeg også det er rimelig å stille spørsmål.

Jeg gjør for min egen del det meste på bilene mine selv. Det finnes selvfølgelig noen jobber hvor jeg har valgt å dra på verksted, enten fordi jeg ikke har riktig utstyr, plass eller rett og slett ikke har hatt lyst til å ta jobben selv.

Men etter hvert har jeg egentlig kommet fram til at jeg heller bruker tid på å gjøre jobben selv enn å betale dyrt for en verkstedjobb og sitte igjen etterpå og lure på om det jeg faktisk ba om i det hele tatt ble gjort.

Når jeg gjør det selv, vet jeg i det minste hvilke deler som er byttet, hva som er kontrollert og hvordan jobben er utført.

Jeg sier ikke at alt dette nødvendigvis gjøres bevisst, men jeg synes det er vanskelig å forstå enkelte av vurderingene.

Er dette noe andre har opplevd?

Er jeg urimelig som forventer at et verksted skal se helheten, varsle kunden om åpenbare ting når bilen allerede er demontert, og selvfølgelig levere tilbake deler kunden selv har kjøpt dersom de ikke blir brukt?

Eller er det faktisk en del verksteder som slipper unna med mye fordi kundene rett og slett ikke har nok bilkunnskap til å stille spørsmål?

Anonymkode: 474f5...556

[AnonymBruker]

Liten korrigering til det jeg skrev om ulyden: Jeg skrev at bilen rullet i fri med motoren på tomgang. Det var feil formulert fra min side. Jeg slo faktisk av motoren helt og lot bilen rulle ned bakken. Ulyden var fortsatt der, så motorens reimhjul sto stille mens lyden fortsatte.

Anonymkode: 474f5...556

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt, desverre. Har samme erfaring selv.  Jeg er kvinne og opplevd mange ganger å bli forsøkt lurt. Heldigvis er jeg nokså oppegående og kan stille både relevante og kritiske spørsmål. Har også tilgang til verkstedmanualer for mitt bilmerke, så leste meg gjerne opp på fohånd for å fremstå mer informert.  Men jeg har vært ute for så mye slett arbeid at jeg til slutt bestemte meg for aldri gi penger til et verksted igjen. Kjøpte inn verktøy, tok for meg youtube og diverse bilforum og lærte meg meg å skru selv. Eneste turen innom verksted er for PKK. 

Har valgt å beholde min gamle bil og skrur nå selv, samt både hjelper og lærer opp mine barn. Det er ikke det at jeg ikke har råd, men det byr meg rett og slett imot og betale folk for å gjøre så slett arbeid. Hver gang jeg har fikset noe selv, kjenner jeg på en indre glede over alle pengene jeg har spart.

 

Anonymkode: dfd95...b25