Gå til innhold

Forloveden skjemmer bort sine egne barn


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har havnet litt i denne mine og dine barn klemmen og ønsker i utgangspunktet noen synspunkter på om jeg er urimelig her. Samboer og forloveden min har en sønn på 19 år fra tidligere. Han har også en eldre datter som er veldig flink og selvstendig. Men sønnen får alt han han måtte ønske seg. Han har aldri tatt buss eller bane til jobb eller skole. Far står opp midt på natten for å hente han på jobb slik at han slipper å ta buss hjem på 10 minutter. Vil sønnen pusse opp så pusser vi opp. Vil sønnen ha den og den maten så kjøper han inn det sønnen vil ha. Nå skal sønnen begynne med tidlig vakter kl 06 om morgenen og da velger far å la sønnen ta bilen og far går til fots til jobben selv. Sånn har han holdt på i flere år. Når jeg spør om vi kan kjøre min sønn eller datter et sted er det sukking og klaging - som at siden sønnen min går så mye tur med hunden klarer han fint å gå selv. Bilen hadde samboer med seg inn i forholdet men vi er enige om at vi ikke kjøper ny sammen før om et par år når vi skal kjøpe ny bolig. Bare det å spørre om min datter kan lærekjøre orker jeg nesten ikke - for jeg vet det blir sukking. I tillegg er denne sønnen svært sutrete og humørsyk. Klager mye og takler ikke motgang. Fikk litt jentetrøbbel i sommer og da krevde han antidepressiva.. nå har det selvsagt gått over. Ønsker seg dyre ting som piano til jul 🙈 Nå vil sønnen pusse opp og da skal det selvsagt pusses opp. Jeg kjenner at dette begynner å bli litt sårt for meg og lurer på om noen synes jeg overreagerer eller har noen råd til hvordan jeg kan gå frem. Har prøvd å si det til han men da hugger han i meg og blir drittsur. 

Anonymkode: 90cb8...0a6

  • Liker 1
  • Hjerte 5
  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Støtter deg!

Bli særboere. Hadde aldri orket å ha det sånn. Det (han) kommer garantert ikke til å endre seg, så finn din egen bolig (og bil) like gjerne først som sist😊

Anonymkode: e5a0f...904

  • Liker 16
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

dette høres jo veldig spesielt ut. 



Her tror jeg aller først at jeg hadde kjøpt meg egen bil, slik at jeg kunn skjørt mine egne barn om jeg selv ønsket, og ikke minst slik at datteren min fikk øvelseskjørt. 

Anonymkode: c57d5...a2f

  • Liker 10
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Høres ikke bra ut, og det hadde vært drepen for mine varme følelser mot mannen i alle fall. 

Når det er sagt så er bil fryktelig dyrt. Og han er mann. Kanskje han tenker det er hans bil. Veldig usexy tankegang uansett hvordan man snur og vender på det. Hvis han er fantastisk på alle andre måter så kan du jo selvfølgelig prøve å se forbi dette karaktertrekket. Men mest sannsynlig så vil jo denne siden av han vise seg på en eller annen måte flere ganger gjennom forholdet deres. 

Og forskjellsbehandlingen gjelder jo ikke bare mellom dine/mine, men mellom søster og bror. Er ikke sønnen med moren sin i det hele tatt?

Anonymkode: 70940...adb

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Og dette har du forlovet deg med?

Skjønner ikke at man kan være så desperat etter mann. Han viser deg hvem han er og du blir...

Anonymkode: de5c1...39f

  • Liker 10
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Wtf… at du gidder. 

Anonymkode: 32ad0...3ff

  • Liker 8
  • Nyttig 3
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har havnet litt i denne mine og dine barn klemmen og ønsker i utgangspunktet noen synspunkter på om jeg er urimelig her. Samboer og forloveden min har en sønn på 19 år fra tidligere. Han har også en eldre datter som er veldig flink og selvstendig. Men sønnen får alt han han måtte ønske seg. Han har aldri tatt buss eller bane til jobb eller skole. Far står opp midt på natten for å hente han på jobb slik at han slipper å ta buss hjem på 10 minutter. Vil sønnen pusse opp så pusser vi opp. Vil sønnen ha den og den maten så kjøper han inn det sønnen vil ha. Nå skal sønnen begynne med tidlig vakter kl 06 om morgenen og da velger far å la sønnen ta bilen og far går til fots til jobben selv. Sånn har han holdt på i flere år. Når jeg spør om vi kan kjøre min sønn eller datter et sted er det sukking og klaging - som at siden sønnen min går så mye tur med hunden klarer han fint å gå selv. Bilen hadde samboer med seg inn i forholdet men vi er enige om at vi ikke kjøper ny sammen før om et par år når vi skal kjøpe ny bolig. Bare det å spørre om min datter kan lærekjøre orker jeg nesten ikke - for jeg vet det blir sukking. I tillegg er denne sønnen svært sutrete og humørsyk. Klager mye og takler ikke motgang. Fikk litt jentetrøbbel i sommer og da krevde han antidepressiva.. nå har det selvsagt gått over. Ønsker seg dyre ting som piano til jul 🙈 Nå vil sønnen pusse opp og da skal det selvsagt pusses opp. Jeg kjenner at dette begynner å bli litt sårt for meg og lurer på om noen synes jeg overreagerer eller har noen råd til hvordan jeg kan gå frem. Har prøvd å si det til han men da hugger han i meg og blir drittsur. 

Anonymkode: 90cb8...0a6

Tenker han ikke skal være forloveden din lengre jeg. 

Endret av Maleficenta
  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

Hva er problemet? 
Han tar godt vare på sine barn og stiller opp for dem. Så bra! Så forventer du at han skal gjøre det samme for dine, jeg bare lurer, hva gjør du selv? Hva er problemet med at du selv øvelseskjører med ditt eget barn? 

Anonymkode: f3168...31a

  • Liker 3
Skrevet

Dette var vilt.

Hadde ikke orket å være sammen med en mann som ikke fordeler servicen på alle og setter normale grenser.

Dattera tenker han vel bare klarer seg selv, men hun legger vel merke til forskjellsbehandlingen hun og 🤷‍♀️

Og ikke minst ungene dine.

Enormt usjarmerende.

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er problemet? 
Han tar godt vare på sine barn og stiller opp for dem. Så bra! Så forventer du at han skal gjøre det samme for dine, jeg bare lurer, hva gjør du selv? Hva er problemet med at du selv øvelseskjører med ditt eget barn? 

Anonymkode: f3168...31a

Nei, han står på pinne for ett barn. Ikke sitt andre. 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er problemet? 
Han tar godt vare på sine barn og stiller opp for dem. Så bra! Så forventer du at han skal gjøre det samme for dine, jeg bare lurer, hva gjør du selv? Hva er problemet med at du selv øvelseskjører med ditt eget barn? 

Anonymkode: f3168...31a

Han behandler ikke datteren slik han behandler sønnen. Og sønnen lærer ikke selvstendighet slik faren holder på. Dessuten behandler han ts barn kjipt og dårlig 

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Forskjellsbehandling til de grader, potensiell avbrutt nattesøvn for at en voksen mann sin voksen sønn ikke takler voksen livet og ingen setter bed foten??? 

Nei tror du gjør dine barn en bjørnetjeneste å slå opp med fyren. Fin deg noen som støtter familien enten om han er barnløs eller mine/dine. Jeg bruker å si til ei venninne med barn fra tidligere forhold. Bedre å ha et sunt forhold til egne barn enn å la lysten etter enn mann ødelegge for alle involvert i verste fall, vær ekstra kresen og kritisk med valg om man har barn fra før. 

Ikke en furten man som til og med før forskjell på egne barn og lærer opp et stort mannebarn. Unner ingen jenter å være med sønnen til kjæresten din med hvor lite ansvarsfull han virker å være i livet så langt.   
 

Anonymkode: 3ee0e...fd1

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet

Dette kommer ikke til å gå over. Lenger ned i veien kan det veldig godt bli hjemmeboing i årevis, store gaver til ett barn, hjelpe sønnen med egenkapital til bolig på bekostning av muligheten til de andre barna. Kanskje også forskjellsbehandling av barnebarn osv. 

Har dere hatt en samtale i fredstid om hva han tenker om hvordan dere skal være foreldre og steforeldre i en sammenslått familie? Hva tenker dere foreldre skal by på og ikke by på? Hvilken aksept har dere for ulik behandling av dine og hans barn? Er det greit? Når er det greit og når ikke? Tenker at det er noe alle med særkullsbarn bør snakke sammen om.

Min personlige mening er at det der kunne ikke jeg levd med. Selv om jeg ikke hadde hatt særkullsbarn hadde jeg ikke kunnet stått og sett på at en partner forskjellsbehandlet ungene sine sånn, men jeg kunne heller ikke levd med at vi hadde forskjellig oppdragerstil i den grad, fordi det har å gjøre med hvilke verdier vi deler eller ikke deler. 
 

Men for  noen som på tross av dette ønsker å se gjennom fingrene med det, ville jeg tenkt det var bedre å være særbo, så man slipper å ha det helt opp i ansiktet og også så man slipper at pengene går fra deres felles økonomi (og potensielt på bekostning av andre av barna).

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Gå i fra han. Du kan jo umulig like å være sammen med han og tro du blir lykkelig. Dette er sånn din forlovede er, du kan ikke forandre han. Jeg hadde løpt.

Anonymkode: a2681...001

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje sønnen er the Golden Child og datteren the Scapegoat. Så datteren har måtte klare seg selv og får ingen hjelp.

Jeg synes ikke din forlovede høres grei ut. Den sukkingen du får. Og at du ikke tør å spørre om han kan lære din datter å kjøre. Dette er ikke en mann du bør satse på.

Du og dine barn må jo føle dere svært lite viktige. Spesielt barna som blir så forskjellsbehandlet. Det kan skade barn så de trenger psykolog for å fikse opp i skaden en dag. De begynner å lure på hva som er galt med de som ikke får samme behandling. Om ikke de er like mye verdt. 

Anonymkode: a2681...001

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Støtter deg!

Bli særboere. Hadde aldri orket å ha det sånn. Det (han) kommer garantert ikke til å endre seg, så finn din egen bolig (og bil) like gjerne først som sist😊

Anonymkode: e5a0f...904

Og ny mann.

Anonymkode: a2681...001

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er problemet? 
Han tar godt vare på sine barn og stiller opp for dem. Så bra! Så forventer du at han skal gjøre det samme for dine, jeg bare lurer, hva gjør du selv? Hva er problemet med at du selv øvelseskjører med ditt eget barn? 

Anonymkode: f3168...31a

Det står ikke noe om hvem som skal øvelseskjøre. Bare at de skal øvelseskjøre med datteren. Hvilket er naturlig å snakke om når sønnen tar bilen med på jobb selv om det går buss, og familien har en bil. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Eh du sier han hadde litt jentetrøbbel  og derfor fikk han antidepressiva, for noe sprøyt for det får man ikke så lett. Tenker du overdriver historien litt her jeg for å få det verre enn det er. 

Anonymkode: 0cc98...f0d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
alfathealfa skrev (3 minutter siden):

Det står ikke noe om hvem som skal øvelseskjøre. Bare at de skal øvelseskjøre med datteren. Hvilket er naturlig å snakke om når sønnen tar bilen med på jobb selv om det går buss, og familien har en bil. 

Men bilen er forloveden sin, da bestemmer han over den 

Anonymkode: 0cc98...f0d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ikke bra ut, og det hadde vært drepen for mine varme følelser mot mannen i alle fall. 

Når det er sagt så er bil fryktelig dyrt. Og han er mann. Kanskje han tenker det er hans bil. Veldig usexy tankegang uansett hvordan man snur og vender på det. Hvis han er fantastisk på alle andre måter så kan du jo selvfølgelig prøve å se forbi dette karaktertrekket. Men mest sannsynlig så vil jo denne siden av han vise seg på en eller annen måte flere ganger gjennom forholdet deres. 

Og forskjellsbehandlingen gjelder jo ikke bare mellom dine/mine, men mellom søster og bror. Er ikke sønnen med moren sin i det hele tatt?

Anonymkode: 70940...adb

Men det er jo hans bil. og da må han få bestemme selv over den. Hadde du latt mannen bruke din bil til øveljøring for han barn ?

Anonymkode: 1785b...522

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...