Ensom, med barn

[AnonymBruker]

Er alenemor til et barn med spesielle behov. Er mye alene, bare meg og barnet, fordi barnet krever så mye. Det er veldig vanskelig å gå på besøk, eller ha besøk. Jeg er sliten, og ensom.. når barnet er hos far eller på avlastning, må jeg handle, vaske, skrive søknader og mye annet jeg ikke får gjort.

Og det er ikke alltid samvær eller avlastning blir noe av, pga sykdom hos barnet. Og jeg er så ensom.. har ingen som forstår, utenom venner på internett.. tror de vennene jeg har har gitt meg litt opp.. og forstår dem..

Håper hvis noen leser dette og kjenner seg igjen, strekker ut en hånd til sin venn i lignende situasjon 🩷

Anonymkode: bd922...4e0

[AnonymBruker]

Har vært alene med barn, men kjenner selvfølgelig ikke din situasjon. Bare så det er sagt. Men for meg ble det viktig å gjøre husarbeid og praktiske ting når jeg var med barnet og barnet var våkent, nettopp for å kunne bruke tiden uten barn til det jeg trengte. Det være seg å legge seg kl 19.30 for å endelig sove eller å gå ut og gjøre noe for meg selv.

Det er ikke sikkert det passer for deg, men av og til bestiller jeg mat levert hjem. Jeg bruker Meny fordi det er en butikk som har hjemlevering her jeg bor, og de har tralle og kommer helt inn med varene. Da benytter jeg anledningen til å bestille opp dopapir og brus og tørrvarer. Ulempen er at man bestiller levering på et tidsintervall og må være hjemme da. Men man kan spore bilen i sanntid. De har også en tjeneste hvor man bestiller på nett og kan hente varene ferdig pakket på butikken (i vår butikk en egen dør hvor man kan kjøre bilen inntil). Vi fikk også en sånn vaskerobot som er overraskende bra, den kom til halv pris før sommeren, så de går ned i pris, nå.
 
Er det noe du kunne være interessert i å være med på lokalt? En aktivitet, eller bare en strikkekafé på en garnbutikk? Sanitetsforening, frivilligsentral eller noe som har noen hyggelige aktiviteter? Kunne du tenke deg å få en besøksvenn fra Røde Kors? Finnes det en likemannsorganisasjon for mennesker med diagnosen til barnet ditt? Kanskje de har noen aktiviteter dere kan være med på - for familien eller for pårørende? 
 

Det er tøft å ha det sånn. Det er bra at du ikke står i dette helt alene men har samvær og avlastning. Håper du kan få mer pusterom til å få påfyll de dagene. 

Anonymkode: a7a5f...39c

[AnonymBruker]

Sender deg en god god klem herfra 💕 den jobben du gjør er utrolig  undervurdert og tøff å stå i 😔

Anonymkode: 5e8b8...21c

[AnonymBruker]

God klem fra meg, også!

Hadde du bodd i nærområdet mitt skulle jeg kommet innom deg med fersk bakst og te/kaffe.

Anonymkode: 1a67b...6d0

[AnonymBruker]

Jeg dekker mitt sosiale behov gjennom jobb. Altså, ikke at jeg tenker at jobben er et kaffeslabberas, men jeg et sted jeg har daglig kontakt med andre voksne og noen å skravle med i lunsjen.

Og så gjør jeg litt husarbeid hver ettermiddag slik at kveldene i helgene er "fri". Har barnet hele tiden. Noen ganger har jeg barnevakt for å finne på noe med en kollega eller venninne, men jeg er stort sett hjemme om ettermiddagene og kveldene. 

Om jeg føler meg litt ensom kan jeg fint ringe noen i familien (broren min, pappa, en kusine eller tantene mine) bare for å skravle og få opp humøret litt. Det hjelper. Snakke om andre ting, høre hva de driver med osv. 

Anonymkode: e24e4...1c8

[AnonymBruker]

Svaret kommer jo an på hvilke spesielle behov barnet har. Er det fysisk, at barnet trenger tilsyn pg pleie, og det er å bevege seg utenfor hjemmet krever mye planlegging og er fysisk tungt for deg, forstår jeg at det blir mye alenetid. Men har ikke kommunen et ansvar da for å stille med avlastning?

Og hvorfor bruker du alenetiden på å skrive søknader? Er ikke dette noe du og barnefar burde gjøre sammen? Og hvorfor kan ikke far ha barnet fordi om barnet er sykt? Er det noe i veien med hans omsorgsevne? 

Rent umiddelbart tenker jeg at du har det veldig tungt. Men så lurer jeg på om du kanskje gjør dette litt mot deg selv? Ikke overlater ansvar også til andre? Stoler på at også andre kan ivareta ditt barn? Hvis det er slik at du har behov for kontroll og ikke slipper andre til, så vil du forbli ensom.

 

Anonymkode: e991c...b7c

[AnonymBruker]

Har du sjekket om det finnes en organisasjon som kan passe? Litt avhengig av barnet ditt sine behov finnes det organisasjoner som arrangerer treff, avlastning etc. Der kan du også møte andre som er i samme situasjon som deg. 

Anonymkode: 52e8b...14b