Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en venninne jeg har kjent i et par år nå!
I begynnelsen hadde jeg ikke kronisk sykdom, men utviklet det etter hvert i vennskapet! Jeg har derfor ikke like mye kapasitet som tidligere og er for tiden på AAP grunnet min sykdom. Jeg prøver hele tiden tilrettelegge, slik at jeg kan bli med på aktiviteter, samt være sosial. Helt siden jeg fikk denne sykdommen føler jeg ikke venninnen min har skjønt helt hvordan det er. Jeg kan forstå at det er vanskelig å sette seg inn i det, da man ikke har hatt det selv, men det er uansett vanskelig når man har prøvd å forklare flere ganger og jeg fortsatt føler jeg ikke klarer å få hun til å forstå det. Det har blitt så ille at jeg er redd for å ha avtaler med hun fordi, hun ikke tar et nei for et nei. Jeg kan plutselig ha en dårlig dag pga sykdommen, det kommer ofte tidlig på dagen så prøver å gi beskjed tidlig eller dagen før om jeg kjenner symptomer! Avlyser jeg, merker jeg at hun blir sur, irritert eller skuffet! Jeg er også redd for å si den egentlige grunnen hvis hun spør om og møtes og jeg ikke føler det passer fordi jeg trenger å hente meg inn igjen pga sykdommen. Da er det nesten lettere å si at jeg er opptatt med en annen avtale eller evt har en legetime! Det har på en måte bygget seg opp over tid å jeg angrer på at jeg ikke har sakt noe til hun tidligere, men jeg er redd hun ikke tar det bra! Hun har kommet med en del kommentarer når vi har møttes, som at hun synes det virker fantastisk å bare være hjemme å ikke dra på jobb! Hun har nemlig barn og klager en del over både familie liv og jobben hun har når vi møtes. Har jeg andre avtaler når hun spør om å møtes, føler jeg hun nesten blir snurt og kommer med kommentarer som, har du en bedre periode nå, du må bare komme hit til oss, jeg trodde du var dårlig om dagen. Jeg har også prøvd å si nei innimellom, men da føler jeg hun skal presse seg inn likevel, som at hun kan komme dagen etter eller at det passer tidlig for hun om jeg for eksempel har en avtale den dagen hun lurer på om det passer. Vi har hatt det mye hyggelig sammen opp igjennom med felles venner, alene osv, men jeg føler jeg ikke har vært tydelig nok på hva jeg trenger, samt at hun ikke helt respekterer meg? Jeg har ingen andre venner som er slik, bare hun! Jeg føler hun må ha en veldig gyldig grunn for å ikke møtes når det passer hun, men jeg føler jeg har det, bare at hun ikke forstår meg. 

Anonymkode: 051f3...5cc

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Bare trenger litt råd i forhold til om jeg skal ta det opp med hun, eller bare la det ligge! Er veldig konfliktsky, så er redd hun ikke tar det noe bra, men da har jeg i hvert fall sakt hva jeg føler. 

Anonymkode: 051f3...5cc

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Det kan høres ut som at én setning, som repeteres så mange ganger som nødvendig kan være lurt her, samt å stå i det at hun blir sur. Som f.eks "Det passer ikke" eller lignende. Ikke legg til "i dag/nå/denne dagen", da gir du rom for henne til å foreslå et annet tidspunkt, et annet møtested eller andre "løsninger" slik at dere fortsatt kan møtes. Spør hun hvorfor, gjenta "det passer ikke". Å oppgi grunn til avslaget åpner oftere for at folk kommer med løsninger eller motargumenter eller lignende, enten det er i beste mening eller for å få viljen sin. Et enkelt "nei"/"det passer ikke" etc. Blir hun sur? Det har hun lov til, og det er hennes ansvar å regulere sine egne følelser. Det betyr ikke at du skal forklare deg opp og ned og i mente for å finne den perfekte "gyldige grunn". Du skal la henne være sur hvis hun blir det, det er hennes problem og ikke ditt.

 

Vanligvis hadde jeg oppfordret til å være ærlig om at det er pga sykdommen/formen etc, heller enn å skylde på andre avtaler eller legetime og alt sånt. Men siden du sier du har forklart henne dette ørten ganger og hun fremdeles ikke skjønner/fremdeles insisterer, høres det ut som at det ikke er vits å forklare dette noe mer. Enten klarer hun bare ikke forstå, eller så vil hun ikke forstå.

Anonymkode: 7a231...a2c

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Takk, for svar! Ja, kan prøve å være litt mer hard når jeg sier at det ikke passer! Har som sakt prøvd å forklare hun flere ganger at jeg ikke kan styre over sykdommen helt. Kan være helt fin en dag også er jeg dårlig neste! Har hjulpet en del med noen faste medisiner jeg går på nå, men må fortsatt ta hensyn til sykdommen slik at jeg ikke får anfall! 

Anonymkode: 051f3...5cc

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Det var vanskelig å lese teksten din, for den har altfor mange utropstegn der de ikke hører hjemme, og du må lære deg forskjellen på "hun" og "henne". "Jeg er redd for å ha avtaler med hun" --> det riktige er "jeg er rett for å ha avtaler med henne".

Men til det du spør om: Du må sette sunne grenser for deg selv. Vær mye tydeligere med henne, ikke la deg presse, og vær ærlig på dine følelser, også. Hvorfor skal du gå rundt på eggeskall, lyve og glatte over? Hvorfor tenker du at hennes følelser er viktigere enn dine? Stå opp for deg selv og vær tydelig og ærlig.

Anonymkode: e2722...9ca

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Har du noen gang vært ærlig med henne? Du kan ikke forvente at hun skal forstå hvis du ikke er ærlig?

Anonymkode: 4a902...e8f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Nei, må nok ta mer hensyn til meg selv og mine følelser. Må nok bare stå opp for meg selv, også for hun bare bli sur da! Jeg prøver jo så godt jeg kan med den kapasiteten jeg har i hverdagen. 

Anonymkode: 051f3...5cc

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har du noen gang vært ærlig med henne? Du kan ikke forvente at hun skal forstå hvis du ikke er ærlig?

Anonymkode: 4a902...e8f

Ja, eller jeg har prøvd å forklare henne mange ganger hvordan sykdommen er, men jeg føler ikke hun skjønner det uansett. Føler hun tar det veldig personlig om jeg ikke kan møtes, eller må avlyse. Jeg har andre venner, som jeg aldri har hatt det problemet med. De skjønner at jeg ikke alltid kan styre over sykdommen, men at jeg prøver å bli med på ting, når jeg har kapasitet og er i form til det. 

Anonymkode: 051f3...5cc

AnonymBruker
Skrevet

Ikke bruk mer tid på å forklare hvordan sykdommen din påvirker deg hvis hun ikke forstår det.

"Nei, det passer ikke" holder hvis du trenger den dagen på å hente deg inn. Hvis dere har en avtale, og du må avlyse, så kan du bare si "Jeg må avlyse i dag". Hvis du vil så kan du legge til "...fordi jeg er syk/sliten/har en dårlig dag".

Hvis hun maser om hvorfor, så gjentar du det bare. Blir hun sur så overser du det. 

Anonymkode: b1f43...a36

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Enig med de andre, unngå å gå inn i en forklaring. «Nei, det passer ikke» er helt greit å si. 

Anonymkode: 15ccc...ae4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har avkuttet kontakten til det minimale med enkelte venner og familie etter jeg fikk MS for noen år siden.

 Det går en grense der man forklarer seg i hjel og til slutt gidder man ikke.

Opplever at de er mer opptatt av hvor " ubeleilig" og hemmende det er for dem at jeg sier nei til ting- jeg tidligere sa ja til.  Tenker også man kan gro fra hverandre  / like barn leker best.

Få deg heller en ny hobby/ nye venner som forstår.

Anonymkode: 1f323...fdc

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvis hun er en god venninne du ønsker å beholde så hadde jeg tatt det opp med henne.

Synes det er så rart at folk gir så feige råd. Hva skjedde med kommunikasjon mellom venner?

Anonymkode: 4a902...e8f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har avkuttet kontakten til det minimale med enkelte venner og familie etter jeg fikk MS for noen år siden.

 Det går en grense der man forklarer seg i hjel og til slutt gidder man ikke.

Opplever at de er mer opptatt av hvor " ubeleilig" og hemmende det er for dem at jeg sier nei til ting- jeg tidligere sa ja til.  Tenker også man kan gro fra hverandre  / like barn leker best.

Få deg heller en ny hobby/ nye venner som forstår.

Anonymkode: 1f323...fdc

Ja, jeg føler det veldig slik med henne, som du beskriver på slutten her. Sitter på en måte igjen med en veldig tung følelse hver gang jeg må si nei/avlyse fordi hun ikke bare aksepterer et nei, men må ha en forklaring, ny dato, noe mer.

Det var en gang jeg måtte avlyse, 2 ganger etter hverandre fordi formen var dårlig. Da fikk jeg en kommentar fra hun, at hvis vi skulle ha en ny avtale håpte hun det ble neste gang fordi hun hadde sakt nei til andre ting for å møte meg. Jeg kan forstå at det kan være vanskelig ha en kronisk syk venn som er så uforutsigbar i perioder, men ja den traff ganske hardt, fordi jeg prøver jo virkelig å få til å møtes! 

Anonymkode: 051f3...5cc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis hun er en god venninne du ønsker å beholde så hadde jeg tatt det opp med henne.

Synes det er så rart at folk gir så feige råd. Hva skjedde med kommunikasjon mellom venner?

Anonymkode: 4a902...e8f

Ja, vi har hatt et godt vennskap over tid, så synes jo det er kjipt hvis det ikke ble noe mer. Samtidig føler jeg vi kanskje har vokst litt fra hverandre, i tillegg ser jeg jo veldig tydelig at hun kanskje trenger mer i et vennskap enn jeg kan gi henne. Jeg føler hun legger veldig press på meg, noe som gjør det enda vanskeligere for meg! 

Anonymkode: 051f3...5cc

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har også avtalt å møte hun med andre felles venner, slik at hvis jeg plutselig blir dårlig så kan hun uansett møte de andre den dagen. 

Anonymkode: 051f3...5cc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...