Sint kattemor, kan det gå over?

[AnonymBruker]

Har en hokatt som fikk kattunger i vinter og beholdt en kattunge selv, tenkte det ville være fint å ha to, selskap til hverandre. Kattungen er en hannkatt, og både mor og sønn er sterilisert/kastrert. Det kjipe er at hun freser og murrer hele tiden på kattungen, vil det aldri gå over? Nå på sommeren er de mye ute og må ikke være så tett på hverandre, men vet jo at til vinteren blir det andre boller. Noen som har erfaring med noe lignende?

Anonymkode: 31d4c...d45

[Evot_i_skogen]

Hunkatter er spesielle på den måten at de i hovedsak knytter seg til en person i hjemmet og kun til andre hunkatter. I ville kattekolonier så er det hunkattene som styrer, og de liker/samarbeider helst med hverandre. Hankattene går litt mer for lut og kaldt vann i slike kolonier.  I tillegg så er det vanlig at hunkatter støter fra seg sønnene sine, men beholder forholdet til døtrene. Derfor er hun nok litt sur, siden hun aldri blir "kvitt" han. 

Det vil bli bedre etterhvert, men mest sannsynligvis så vil de aldri bli veldig gode venner. Vi gjorde feilen å adoptere en bror og søster. Fungerte bra inntil hunkatten ble ca 1,5-2 år, etter det så har de vært til tider bitre fiender som overser hverandre.  Sterilisering og kastrering hjelper ikke siden dette ligger dypt i genetikken (på et overordnet nivå, det finnes selvfølgelig unnntak her). 

Mitt råd til alle er å enten kun ha hunkatter eller kun hankatter. Her blir det bare hanner fremover siden de er generelt mer kosen/leken/åpne med alle. 

Og for deg spesifikt. Følg f.eks Jackson Galaxy (catdaddy) og lær så mye som mulig om atferd og psykologien til kattene. Forholdet deres kan bli bedre ved at du leker aktivt med dem, mater de med spesiell mat samtidig og gir de like mye oppmerksomhet. De vil mest sannsynligvis etterhvert komme til en forsoning hvor de i det minste vil overse/godta hverandre. 

[Tabris]

Når kattungene kommer til en viss alder vil kattemor forsøke å jage dem bort fordi i naturen ville kattungene forsvunnet og levd sitt eget liv.

[AnonymBruker]

Ja, det var noe slikt jeg trodde, så jeg får håpe hun etter hvert kommer til en "overse/godta" tilstand. Takk for godt svar☺️

Anonymkode: 31d4c...d45

[AnonymBruker]

Ikke søsken eller mor/sønn, men vi har hatt både hunnkatt og 1-2 hannkatter sammen "alltid", og det har hele tiden gått kjempebra. (Alle har selvfølgelig vært kastrert.)

Først fikk vi en hunnkatt, da hun var voksen fikk vi en hannkatt (unge), så etter noen år to andre hannkattunger, og da første hunnkatten døde i en respektabel alder fikk vi en ny hunnkattunge. Alle kattene har vært gode venner hele veien (etter den første uka med langsom introduksjon, selvfølgelig). 

De steller hverandre daglig, leker sammen, sover sammen i en stor haug hver dag og deler pent på maten.

Anonymkode: d18ce...1d4

[AnonymBruker]

Prøv feliway. De har en duft for de som har flere katter. 

Anonymkode: 5615b...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Prøv feliway. De har en duft for de som har flere katter. 

Anonymkode: 5615b...a86

Takk for tips, skal absolutt ha den skrevet bak øret om det ikke blir bedre🙏

Anonymkode: 31d4c...d45

[AnonymBruker]

Evot_i_skogen skrev (På 2.9.2026 den 9.41):

Hunkatter er spesielle på den måten at de i hovedsak knytter seg til en person i hjemmet og kun til andre hunkatter. I ville kattekolonier så er det hunkattene som styrer, og de liker/samarbeider helst med hverandre. Hankattene går litt mer for lut og kaldt vann i slike kolonier.  I tillegg så er det vanlig at hunkatter støter fra seg sønnene sine, men beholder forholdet til døtrene. Derfor er hun nok litt sur, siden hun aldri blir "kvitt" han. 

Det vil bli bedre etterhvert, men mest sannsynligvis så vil de aldri bli veldig gode venner. Vi gjorde feilen å adoptere en bror og søster. Fungerte bra inntil hunkatten ble ca 1,5-2 år, etter det så har de vært til tider bitre fiender som overser hverandre.  Sterilisering og kastrering hjelper ikke siden dette ligger dypt i genetikken (på et overordnet nivå, det finnes selvfølgelig unnntak her). 

Mitt råd til alle er å enten kun ha hunkatter eller kun hankatter. Her blir det bare hanner fremover siden de er generelt mer kosen/leken/åpne med alle. 

Og for deg spesifikt. Følg f.eks Jackson Galaxy (catdaddy) og lær så mye som mulig om atferd og psykologien til kattene. Forholdet deres kan bli bedre ved at du leker aktivt med dem, mater de med spesiell mat samtidig og gir de like mye oppmerksomhet. De vil mest sannsynligvis etterhvert komme til en forsoning hvor de i det minste vil overse/godta hverandre. 

 

Tabris skrev (På 2.9.2026 den 9.50):

Når kattungene kommer til en viss alder vil kattemor forsøke å jage dem bort fordi i naturen ville kattungene forsvunnet og levd sitt eget liv.

Vi hadde en katt som fikk flere kattunger og vi ga bort alle utenom en og ga beskjed om at hvis de som overtok kattungene ikke ville/kunne ha dem lenger av en eller annen grunn ville vi ha de tilbake. Det var aldri noen intriger mellom kattemor og kattungen vi beholdt og når den ene som var en hannkatt kom tilbake etter cirka ett år skled han rett inn i flokken uten noen problem. Så det finnes ingen klar fasit og det er veldig individuelt hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Anonymkode: 509ff...c13

[AnonymBruker]

Vi har en hun og to hanner. Hunkatten henger ikke så mye med hannene, de leker og sover sammen, mens hun lever sitt liv. Damene er ofte sære sånn. 

Anonymkode: 0df74...276

[Tabris]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Vi hadde en katt som fikk flere kattunger og vi ga bort alle utenom en og ga beskjed om at hvis de som overtok kattungene ikke ville/kunne ha dem lenger av en eller annen grunn ville vi ha de tilbake. Det var aldri noen intriger mellom kattemor og kattungen vi beholdt og når den ene som var en hannkatt kom tilbake etter cirka ett år skled han rett inn i flokken uten noen problem. Så det finnes ingen klar fasit og det er veldig individuelt hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Anonymkode: 509ff...c13

Det finnes alltid unntak. (Og etter et år hadde nok kattemor glemt at det var hennes kattunge).

[AnonymBruker]

Jeg har vært fosterhjem for en hunnkatt og en hannkatt som hadde bodd sammen i ti år. Der var det fresing, hun tålte ikke at han kom i nærheten av henne. 

Anonymkode: 67b86...2ab

[AnonymBruker]

Vi hadde en katt som fikk kattunger, og vi beholdt en. Han fikk stadig litt bank av sin mor, og hun irriterte seg voldsomt over den. Det er jo mange år siden. Men hun ble gravid igjen, og da dro min far inn og fikk tatt abort, og kastrert. Men det var altså så trist. Hun var så fortvilt, og lette etter kattungene sine og var i dyp, dyp sorg. Og da tok hun han som hun alltid slo etter under sine vinger. Hun lå og slikket på han- han var jo voksen da.. og hun tok ut alt sitt morsbehov på han. Og han var så klein der han lå, for det var tydelig at han syntes det ble litt vel mye, men han var en god sønn og lå der og ble dullet med. 

De levde begge i mange år etter, og etter at mor hadde roet seg, så var det aldri noe mer uvennskap der. Det var gjensidig respekt, bortsett fra at gamlemor var sjefen og han alltid viste respekt for henne. Hun ble 18 år gammel. 

Anonymkode: 98fe2...4d3

[AnonymBruker]

Tabris skrev (På 2.9.2026 den 9.50):

Når kattungene kommer til en viss alder vil kattemor forsøke å jage dem bort fordi i naturen ville kattungene forsvunnet og levd sitt eget liv.

Vår katt, tok kattungen sin med ut i skogen og stakk fra den... hun ville ikke at den skulle bo hjemme med henne. 

Anonymkode: 4d432...a6c

[Evot_i_skogen]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Vi hadde en katt som fikk flere kattunger og vi ga bort alle utenom en og ga beskjed om at hvis de som overtok kattungene ikke ville/kunne ha dem lenger av en eller annen grunn ville vi ha de tilbake. Det var aldri noen intriger mellom kattemor og kattungen vi beholdt og når den ene som var en hannkatt kom tilbake etter cirka ett år skled han rett inn i flokken uten noen problem. Så det finnes ingen klar fasit og det er veldig individuelt hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Anonymkode: 509ff...c13

Gikk du glipp av denne setningen i innlegget mitt?: (på et overordnet nivå, det finnes selvfølgelig unnntak her). 

Selvfølgelig finnes det unntak, men på et gjennomsnittsnivå så er de fleste hunnkatter slik. Og det er viktig at folk får vite dette slik at de er klar over hva de kanskje må igjennom. 

[AnonymBruker]

Tabris skrev (14 timer siden):

Det finnes alltid unntak. (Og etter et år hadde nok kattemor glemt at det var hennes kattunge).

Du leste ikke det punktet om at vi beholdt en av ungene?

Anonymkode: 509ff...c13

[AnonymBruker]

Evot_i_skogen skrev (12 timer siden):

Gikk du glipp av denne setningen i innlegget mitt?: (på et overordnet nivå, det finnes selvfølgelig unnntak her). 

Selvfølgelig finnes det unntak, men på et gjennomsnittsnivå så er de fleste hunnkatter slik. Og det er viktig at folk får vite dette slik at de er klar over hva de kanskje må igjennom. 

Det var derfor jeg skrev at det var veldig individuelt og jeg skrev min kommentar for å få frem at det ikke nødvendigvis vil gå « galt» om man velger å beholde katteunger.

Anonymkode: 509ff...c13

[Tabris]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du leste ikke det punktet om at vi beholdt en av ungene?

Anonymkode: 509ff...c13

Jo. Min første setning var svar til det.