Vi som løper sakte...

[AnonymBruker]

Voksen dame, har "alltid" løpt, men sjeldent hatt fokus på fart eller avstand.
For meg handler det om å holde meg i grei form, at det er rekreasjon å løpe ute i naturen, holde på gode rutiner for helsa.
Deltar ikke i løp, og har ikke noe mål med løpingen annet enn at jeg skal være i god nok form til å ha de lange, gode turene i naturen. 
Elsker å løpe i skjærgården og skogen om sommeren, og tar gjerne langturer på 1,5 - 2 timer.
Hvor fort eller hvor langt jeg løper, betyr ikke stort for meg. Men vet at jeg løper sakte.

Er jeg en treig fossil, som ikke har pulsklokke, ikke pusher meg, ikke har noen "mål",  ikke legger turene ut på Strava etc? 😅 Eller er det flere av oss? Og blir vi "dømt" av raske, mer målrettede løpere? 🙈
 

Anonymkode: 77b08...4ea

[AnonymBruker]

Jeg gjør det ikke nå fordi jeg er i opptrening etter langvarig sykdom, men jeg er av dem som jogger, ikke løper, i 8 km/t.
Jeg bruker pulsklokke da, fordi jeg må passe på å ikke komme for høyt i intensitet grunnet helsen, men ut over det... jeg "pusher" meg ikke, har ikke noe annet mål enn å løpe, bruker ikke Strava - akkurat som deg.

Jeg vet ikke om vi blir "dømt" av raske, mer målrettede løpere, men noen gjør vel det.  Men om jeg ikke er "seriøs nok" for dem er det deres problem, ikke mitt.

 

Anonymkode: a875f...db9

[AnonymBruker]

Jeg syns at akkurat det du beskriver høres fantastisk ut, bra for både kropp og sjel, og hvis noen skulle dømme det så sier det virkelig mest om dem.  Jeg håper ingen gjør det, altså!

Selv er jeg en blanding. Jeg har pulsklokke, og liker å løpe fort. Eller, fort er relativt da, men jeg løper en del med nokså høy puls, og prøver i blant å sette personlige rekorder på ulike strekninger. Jeg liker følelsen av å løpe fort/hardt, og følelsen etterpå, av at kroppen er sterk og har blitt sliten på en god måte.

Og samtidig så er noe av det jeg liker aller best å løpe på skogsstier. Det går ikke fort, og jeg bryr meg ikke noe om fart, tid eller puls, bare nyter turen. Om jeg måtte kutte ut en måte å løpe på, så er det den andre raskere, og ikke skogsstiene, helt klart. 

For meg blir det litt flere raske enn lange, sakte turer fordi jeg har relativt små barn og lite tid i hverdagen. Jeg tenker på ingen måte over hvor fort eller sakte, langt eller kort andre jeg møter ute løper. Jeg syns det er litt koselig å treffe på andre løpere, smiler eller sier hei om vi møtes på et sted hvor få ferdes, og jeg tenker at vi har noe til felles og er ute i samme ærend.

Anonymkode: b2167...7e8

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. Både fordi jeg er grunnleggende lat, og fordi jeg ikke gidder å lære meg tekniske duppeditter. Men det hender jeg setter på en podcast når jeg løper og etterpå ser hvor lang tid jeg har brukt på en runde ut f ess hvor mange minutter jeg har lyttet. Det er vel det mest avanserte jeg gjør. Også hender det jeg bruker Runkeeper bare for å måle lengden på en ny runde for eksempel. Løper for å holde meg i form jeg også. 

Anonymkode: 277ec...ced

[AnonymBruker]

Jeg følger løpeprogrammet til Garmin. Der er det flest økter i sone 2. Altså sakte. Og jeg elsker det! Løper litt intervaller og slikt av og til, og synes det er et greit avbrekk, men så er det sone 2 igjen. Lydbok på øret og bare avslappende løping. 
Har lyst til å løpe meg opp mot ultraløp etterhvert, fordi jeg liker den biten med å løpe sakte. Jeg aner egentlig ikke hvor fort jeg egentlig kan løpe. Og bryr meg heller ikke. 

Anonymkode: 2ba41...679

[AnonymBruker]

Jeg har pulsklokke, og logger avstand, fart og høydemeter i Strava. Men jeg trener ikke strukturert, jeg løper ikke for å bli raskere, og trener ikke målrettet for å løpe lengee. Jeg velger om jeg vil løpe i skogen eller på veien, og tar på sko deretter, så løper jeg. Noen ganger går det raskt, noen ganger blir det langt. de eneste gangene jeg pusher meg selv er når jeg har løpt ett godt stykke og innser jeg må løpe hele veien tilbake også 😅  Jeg bruker ikke Strava for å måle fremgang, men mer som en dagbok/blogg over turene jeg løper, og opplevelsene. 

Jeg deltar i løp, for det sosiale, og for opplevelsen, ikke for å konkurrere. Men takket være at jeg logger, og vet hvor langt jeg løper, gjorde at jeg turte melde meg på ultra. Det var en helt utrolig opplevelse, både veldig sosialt, fantastisk natur, og en skikkelig mestringsfølelse. 

Anonymkode: 10d8b...d2d

[AnonymBruker]

Jeg er samme som deg. 

Anonymkode: a5d89...75d

[Lur Venn]

Helt greit å løpe sakte, det viktigste er alle fordelene man får ved å holde seg aktiv og i form

[AnonymBruker]

Du vinner uansett når turene dine er så lange 🙌

Anonymkode: af395...988

[Vera Vinge]

Jeg er som deg. Har alltid løpt, men varierende mengde ut fra livssituasjon. Nå løper jeg fire ganger i uka, og så å si bare på sti. I skogen her er det mye opp og ned og teknisk ganske krevende stier. Det betyr at fart i seg selv ikke blir så viktig, hvertfall for meg. Jeg har aldri vært rask på kortere distanser, men jeg er ganske seig. Liker de lange løpeturene best.

De siste årene har jeg hatt veldig god kontinuitet på løpingen, og også hatt lite avbrudd pga sykdom eller annet. Men som sagt ikke målt fart eller vært opptatt av å bli raskere eller bedre, bare kost meg med løpingen. Har bare tenkt at jeg har holdt den fysiske formen ved like, fått et mentalt avbrekk og en naturopplevelse. Men så fikk jeg en treningsklokke i gave, og ble litt overrasket over farten jeg faktisk holdt. Pluss at jeg måtte gjøre noen undersøkelser hos lege nylig som innebar måling av fysisk form (hhv løpe og sykle koblet til div maskiner). Der ble jeg også litt overrasket. Med det mener jeg at man hører så mye om de som pusher seg mye, løper veldig målrettet osv, og at det er det som virkelig teller for formen. Men så leser jeg jo om Ingrid Kristiansen og andre som snakker om at kontinuitet og mye løping på ganske lav intensitet gir store gevinster mtp løpeformen.