Pappa blir bare mer og mer gretten

[AnonymBruker]

Startet mildt for rundt 10 år siden og blir bare verre og verre. Han er fullstendig uinteressert i å gå til legen med mindre det er noe han kan se. Så å gå til legen for å sjekke psyken er han uinteressert i, blir også sint hvis vi spørr. 

Han er blitt folkesky og sur og dømmende. Kan bli sint på barna våre også, synes det er trist at de skal måtte vokse opp med en surpomp til bestefar. Han kan si sårende ting til meg og være negativ, broren min har samme opplevelse. Etter besøk hos han er jeg irritert, på gråten og ikke minst sliten, pga hans tunge energi og siden jeg bruker mye tid og krefter på å holde han i godt humør uten suksess. 

Hva kan man egentlig gjøre?

Anonymkode: d830a...63f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Startet mildt for rundt 10 år siden og blir bare verre og verre. Han er fullstendig uinteressert i å gå til legen med mindre det er noe han kan se. Så å gå til legen for å sjekke psyken er han uinteressert i, blir også sint hvis vi spørr. 

Han er blitt folkesky og sur og dømmende. Kan bli sint på barna våre også, synes det er trist at de skal måtte vokse opp med en surpomp til bestefar. Han kan si sårende ting til meg og være negativ, broren min har samme opplevelse. Etter besøk hos han er jeg irritert, på gråten og ikke minst sliten, pga hans tunge energi og siden jeg bruker mye tid og krefter på å holde han i godt humør uten suksess. 

Hva kan man egentlig gjøre?

Anonymkode: d830a...63f

Han begynner muligens å bli dement. Det er helt likt min egen pappa. 

Anonymkode: 666e7...0c9

[AnonymBruker]

Hvis du snakker med han om dette, har han innsikt i at han sier sårende ting til sin egen familie eller bare blåser han det av? Hvis du sier at du ikke lengre kan ta med barna på besøk fordi han er så sint og sur, hva sier han da? Dette høres ut som typisk frontalpannelapp demens, da skifter de gradvis personlighet (og dessverre blir endel av dem sure og aggressive). 

Det er ikke så mye å gjøre hvis han ikke vil ta til seg tilbakemeldinger i det hele tatt. Den type demens er det umulig å nå igjennom med hverken fornuft eller følelser. 

Send bekymringsmelding til fastlegen og til kommunen. Det er vel en av de få tingene du får gjort fra din side. Og eventuelt ta avstand fra han. Hvis det er den type demens så er det eneste utvei for det vil bare bli verre. Du må beskytte deg selv og din familie først. Og om dere skal fortsette å besøke han, snakk med barna om at han mest sannsynligvis er syk i hjernen og ikke egentlig vet hva han sier. Barn kan tåle dette hvis det er forklart ordentlig, men se det an på barna. 

 

Anonymkode: fcbf7...f80

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? Er han frisk fysisk? 

Noen blir skikkelig fæle som gamle og/eller syke. 

Demensmistanke krever vel litt mer kjøtt på beinet. 10 år er lenge også, demens ville forverret seg på den tiden

Anonymkode: dca56...8cf

[AnonymBruker]

Jeg er enig, dette minner veldig om demens. 

Alzheimers utvikler seg raskere, men demens kan utvikle seg over mange år før den det gjelder (eller helst de rundt) forstår hva det er.

Jeg synes du og din bror skal tipse fars fastlege om at dere mistenker dette pga. adferden som har forverret seg så mye siste 10 år. Om dere ikke vet hvilken lege han har, tips kommunelegen og be denne ta det videre til din fars fastlege.

 

Det må selvfølgelig ikke være demens, det kan også være at han er deprimert, har smerter han ikke vil snakke om, at han har annen sykdom som kan gjøre at han blir mer irritert og sint (noen med uregulert blodsukker kan også bli slik).

Anonymkode: 7023a...c18

[AnonymBruker]

Min far fikk nettopp demensdiagnose. Han hadde noen år hvor han var veldig hissig. Kunne sitte i ett annet rom og bare høre på at vi andre snakket for så å plutselig eksplodere fordi vi snakket. Generelt orker han ikke mye prat og lyder rundt seg nå, veldig sliten og veldig liten. Om ikke din pappa ser problemet selv (det gjorde ikke min) så kan du bestille en time hos legen hans og fortelle hvordan dere opplever han. 

Anonymkode: 002dd...961

[AnonymBruker]

Enig med de andre, minner veldig om da mormoren min var i den spede begynnelse med alzheimers .

Anonymkode: 740fd...d3d

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han?

Dette høres ut som gradvis økende demens.

Endel blir mer gretne, aggressive osv.

Tenker det beste er å skjerme seg selv og særlig barna.

En ting er å glemme, surre og gjenta ting - det klarer pårørende å holde ut (bortsett fra å bli ringt manisk gjennom dagen).

Men denne atferden er jo som å bli utsatt for psykisk vold eller konstante aggresjoner. Det går ikke. 
 

 

Anonymkode: 5ffcb...dea

[AnonymBruker]

Man trenger ikke ha demens for å kjenne på at livet er tungt. Man kjenner alderen,at kroppen er vond og kanskje at man ikke lenger greier det man gjorde før. 

Da må de pårørende være rause og ikke ta det personlig. Viktig at man ikke responderer med å være sur tilbake men heller prøver å fortelle om positive ting og kanskje kjøpe hans favorittkake til kaffen hans ♥️

Anonymkode: ecd5f...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Man trenger ikke ha demens for å kjenne på at livet er tungt. Man kjenner alderen,at kroppen er vond og kanskje at man ikke lenger greier det man gjorde før. 

Da må de pårørende være rause og ikke ta det personlig. Viktig at man ikke responderer med å være sur tilbake men heller prøver å fortelle om positive ting og kanskje kjøpe hans favorittkake til kaffen hans ♥️

Anonymkode: ecd5f...d2f

Ærlig talt, hva slags martyrholdning er dette?! Skal TS utsette barna sine for en sint bestefar som kjefter på dem, og selv bli tung til sinns? Nei, TS, skjerm deg selv og barna dine. Det er ditt ansvar.

Anonymkode: 25e71...0ff