Ambivalens i graviditeten

[AnonymBruker]

Hei,

En ambivalens rundt graviditeten er noe som har tæret på meg store deler av svangerskapet. Graviditeten var ønsket, men vi gikk heller ikke inn for å bli gravide på det tidspunktet. Selv om jeg er glad og gleder meg, har jeg likevel en følelse av usikkerhet/ubehag rundt det. I starten var jeg så usikker på om jeg skulle beholde eller ikke, selv om jeg alltid har ønsket meg barn. Det dukker opp tanker som: Tiden som bare oss to er over, er dette noe vi virkelig vil, føler jeg men voksen nok til å få barn, osv. Føler at samfunnet viser at man kun skal vise lykkerus rundt en graviditet, men er det flere som har følt på de samme følelsene som meg?

hilsen en gravid med dårlig samvittighet for å ha sånne følelser. Hvorfor kan jeg ikke bare være glad?😅

Anonymkode: 55ad4...42e

[mereo]

Fordi det skjer mye på en gang, selvom det går sakte.

Ikke alle er der at de for lykkerusen av det.

Våkna med panikk 8 måneder på vei og hadde angst for at jeg var gravid…. Det var ikke akkurat sånn at jeg ikke hadde vist det før da…

Mitt beste tips er å se opp for eventuelle tegn på fødselsdepresjon etterpå. 

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt ❤️ Jeg kjenner nesten ingen som ikke har svingt mellom glede og panikk i svangerskapet. Og det skjer med både mor og far. Men blir det for overveldende og konstant bør du snakke med legen eller jordmor. Det er uansett ikke tanker eller følelser du skal skamme deg over, som sagt har de fleste dette - om enn i varierende grad 😊

Anonymkode: b096b...cc4

[AnonymBruker]

Helt normalt. Man vet at livet skal forandre seg og at livet man kjente før snart er over. Da er det klart man får slike tanker. Men husk - livet trenger ikke bli verre, ofte blir det bedre. Se på det som et naturlig neste kapittel. Egentid og kjærestetid kan man få igjen senere, det er ikke tapt for alltid. Lykke til! Det blir så bra! 

Anonymkode: ff084...84d