Føler meg mislykket som mor

[AnonymBruker]

Har nå en 15 åring i hus. 
Hun får sannsynligvis diagnosen BPD, og jeg føler meg som en dårlig mor  

Alt er basert på arv og miljø, hun har sterke reaksjoner, sier man et ord skjevt så er alt helvete løs  

Hun sliter mest med meg, jeg selv går til psykolog og prøver å finne tekniker på å ikke gjøre eller si  

Det vil si jeg må forandre mye av meg selv, noe jeg ikke bryr meg om da jeg bare vil det beste for henne.  

Hadde en krangel i sommer da hun flyttet til sin far «straffet « meg ved å ha minst mulig kontakt. 

Hennes psykolog mente det var best at hun trakk seg unna for så komme tilbake for å prate. 

Men min datter tok det bokstavelig og forsvant  

i slutten av juli frem til i dag har det gått bra.  

Men ble sint da jeg ble vekket kl 00.45 da hun var i tlf for å trøste en venn. Kan forstå men sa flere ganger at prøv å snakk lavere.  

Så fikk jeg en litt nedlatende kommentar og jeg øste meg opp  

og det ble en krangel. 
Jeg sa hun var nedlatende, frekk i munnen og slem  akkurat det ordet husker jeg ikke.  

Men tar det til meg, uansett hva jeg sier er jeg skurken. 
Prøvde å få henne til å forstå at man må ta hensyn til andre, jo hu gjorde jo det. Med å hjelpe vennen sin. 
Me fekk prata om litt, og ja eg har mine feil som eg jobber med. 
Men eg føle eg ikke ikke strekker til. 

Jeg gjør mitt beste, og noen ganger så blir jeg frustrert.

 

Unnskyld for plapringen måtte bare få ut litt frustrasjon  

Hilsen sliten mamma  

 

Anonymkode: a831f...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

eg sa hun var nedlatende, frekk i munnen og slem  akkurat det ordet husker jeg ikke.  

Men tar det til meg, uansett hva jeg sier er jeg skurken. 
Prøvde å få henne til å forstå at man må ta hensyn til andre, jo hu gjorde jo det. Med å hjelpe vennen sin. 
Me fekk prata om litt, og ja eg har mine feil som eg jobber med. 
Men eg føle eg ikke ikke strekker til.

Jeg forstår veldig godt at det er slitsomt å ikke få sove når noen plaprer i telefonen sent på kvelden. Men å kalle henne nedlatende, frekk osv klokka 12 om natta mens hun sitter å trøster en trist venn er jo ikke helt bra.

jeg forstår at man blir sint noen ganger, men å bruke det som en unnskyldning når man er voksen og må kunne regulere seg, er kansje litt feil. Det er du som er voksen. hun er en tenåring som sikkert klikker og er frekk og sliter med selv regulering. Fordi hun ER en tenåring. 

Du er den som vet best. du er den med forsørger ansvaret.

i stedet for å krangle klokka 12 på kvelden er Det beste er jo kansje å holde helt coolen og si hei jenta mi, kan dere snakke videre neste dag? Nå skal vi sove, og du og jeg trenger søvn. og så kan du også bruke ørepropper. 

Jeg har en på 14 som kan gjøre det samme. og jeg blir sur noen ganger jeg og. Men det hjelper aldri å bli sur... det beste er at jeg sier ifra, og så plugger jeg inn ørepropper og legger meg. Om han ikke la seg når jeg sa han skulle, så blir det hans problem neste morgen. 

Anonymkode: 99a22...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har nå en 15 åring i hus. 
Hun får sannsynligvis diagnosen BPD, og jeg føler meg som en dårlig mor  

Anonymkode: a831f...be1

Er det ikke et krav om at pasienten må være minst 18 år for å få diagnosen, da personer i puberteten generelt har flere humørsvingninger og sterke følelser som er lett å forveksle med BPD?

Anonymkode: 166fe...147

[AnonymBruker]

Jeg tenker vel at du er den voksne her, og ikke skal gå inn i krangel med henne. Vær et stødig fyr som viser vei. Reguler deg selv- Det går an å si; Nå våknet jeg av teleforsamtale! Er alt ok? Vær som du selv vil bli møtt på dine verste PMS- dager. Du setter standard. Å kalle henne masse ting er lite pproduktivt. Ta heller en samtale i etterkant om noe. Svelg, svelg og gi komplimenter. 

DU har hatt din ungdomstid, og tid for å reagere med utbrudd. DU er ferdig med det nå. 

Personligheten er ikke enda satt, så om du ulmer hos henne, så kan faktisk noen år med god regulering hjelpe. Og ikke glem å være god. Gi en klem, si at du er glad i henne. Vær en god mor som faktisk støtter henne. Oppdragelsen er over med å kommandere. Nå tar de bare til seg støtte og kjærlighet, og de trenger de i store doser. Når tilliten er der, så spør de også om råd og forteller deg ting. DA har du lykkes. 

Anonymkode: 3169f...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det ikke et krav om at pasienten må være minst 18 år for å få diagnosen, da personer i puberteten generelt har flere humørsvingninger og sterke følelser som er lett å forveksle med BPD?

Anonymkode: 166fe...147

15 år 

Nei hun har slitt med at hun har mye følelser og i tillegg ingen venner  slik har det vært i mange år. 
For hun føler seg annerledes. 

ts

Anonymkode: a831f...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker vel at du er den voksne her, og ikke skal gå inn i krangel med henne. Vær et stødig fyr som viser vei. Reguler deg selv- Det går an å si; Nå våknet jeg av teleforsamtale! Er alt ok? Vær som du selv vil bli møtt på dine verste PMS- dager. Du setter standard. Å kalle henne masse ting er lite pproduktivt. Ta heller en samtale i etterkant om noe. Svelg, svelg og gi komplimenter. 

DU har hatt din ungdomstid, og tid for å reagere med utbrudd. DU er ferdig med det nå. 

Personligheten er ikke enda satt, så om du ulmer hos henne, så kan faktisk noen år med god regulering hjelpe. Og ikke glem å være god. Gi en klem, si at du er glad i henne. Vær en god mor som faktisk støtter henne. Oppdragelsen er over med å kommandere. Nå tar de bare til seg støtte og kjærlighet, og de trenger de i store doser. Når tilliten er der, så spør de også om råd og forteller deg ting. DA har du lykkes. 

Anonymkode: 3169f...ef6

Takk. 
jeg prøver å være treet for henne  og det har gått fint i noen uker. 
Men i går ble det litt mye. 
Ikke en unnskyldning, det er veldig slitsomt for henne at jeg reagerte slik jeg gjorde. 
prøver mitt beste. 
Og lærer fortsatt at man må velge sine kamper. 
Ts. 

Anonymkode: a831f...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har nå en 15 åring i hus. 
Hun får sannsynligvis diagnosen BPD, og jeg føler meg som en dårlig mor  

Alt er basert på arv og miljø, hun har sterke reaksjoner, sier man et ord skjevt så er alt helvete løs  

Hun sliter mest med meg, jeg selv går til psykolog og prøver å finne tekniker på å ikke gjøre eller si  

Det vil si jeg må forandre mye av meg selv, noe jeg ikke bryr meg om da jeg bare vil det beste for henne.  

Hadde en krangel i sommer da hun flyttet til sin far «straffet « meg ved å ha minst mulig kontakt. 

Hennes psykolog mente det var best at hun trakk seg unna for så komme tilbake for å prate. 

Men min datter tok det bokstavelig og forsvant  

i slutten av juli frem til i dag har det gått bra.  

Men ble sint da jeg ble vekket kl 00.45 da hun var i tlf for å trøste en venn. Kan forstå men sa flere ganger at prøv å snakk lavere.  

Så fikk jeg en litt nedlatende kommentar og jeg øste meg opp  

og det ble en krangel. 
Jeg sa hun var nedlatende, frekk i munnen og slem  akkurat det ordet husker jeg ikke.  

Men tar det til meg, uansett hva jeg sier er jeg skurken. 
Prøvde å få henne til å forstå at man må ta hensyn til andre, jo hu gjorde jo det. Med å hjelpe vennen sin. 
Me fekk prata om litt, og ja eg har mine feil som eg jobber med. 
Men eg føle eg ikke ikke strekker til. 

Jeg gjør mitt beste, og noen ganger så blir jeg frustrert.

 

Unnskyld for plapringen måtte bare få ut litt frustrasjon  

Hilsen sliten mamma  

 

Anonymkode: a831f...be1

Mye er normalt og det er ikke uvanlig at det er temperatur og hormoner i den alderen der. De setter ikke en slik diagnose på en 15- åring, det hadde vært alvorlig. 

Anonymkode: 49997...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det ikke et krav om at pasienten må være minst 18 år for å få diagnosen, da personer i puberteten generelt har flere humørsvingninger og sterke følelser som er lett å forveksle med BPD?

Anonymkode: 166fe...147

Jo

Anonymkode: 49997...6a7

[AprilLudgate]

Dette er jo bare noe dere må snakke jevnlig om.

Tenår og den diagnosen er jo ikke akkurat en normalsituasjon og høres veldig krevende ut for begge. 
 

Kan du få noe veiledning fra BUP? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

Dette er jo bare noe dere må snakke jevnlig om.

Tenår og den diagnosen er jo ikke akkurat en normalsituasjon og høres veldig krevende ut for begge. 
 

Kan du få noe veiledning fra BUP? 

Hun er på utredning for BPD på BUP. 

Dette er det denne psykologen har som ekspertise. 
TS. 

Anonymkode: a831f...be1

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun er på utredning for BPD på BUP. 

Dette er det denne psykologen har som ekspertise. 
TS. 

Anonymkode: a831f...be1

Ja, det skjønte jeg.

Jeg tenkte mer på om du har etterspurt veiledning for deg som forelder om diagnosen settes. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Ja, det skjønte jeg.

Jeg tenkte mer på om du har etterspurt veiledning for deg som forelder om diagnosen settes. 

Nei , men vil det etter hvert. 
hun vil bare ta seg av jentungen så få verktøyet. 
Jeg har fått hjelp av psykolog  så jeg vet hva som kan trigge. 
Og prøver så godt jeg kan men jeg kan dessverre gjøre feil jeg og. 
Ts

Anonymkode: a831f...be1

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nei , men vil det etter hvert. 
hun vil bare ta seg av jentungen så få verktøyet. 
Jeg har fått hjelp av psykolog  så jeg vet hva som kan trigge. 
Og prøver så godt jeg kan men jeg kan dessverre gjøre feil jeg og. 
Ts

Anonymkode: a831f...be1

Kanskje har du sett denne hvis ikke vil jeg påstå det er de beste og mest effektive 8 minuttene du kan bruke på deg selv og oppdeagelsen og relasjonen til datteren din:

  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er det ikke et krav om at pasienten må være minst 18 år for å få diagnosen, da personer i puberteten generelt har flere humørsvingninger og sterke følelser som er lett å forveksle med BPD?

Anonymkode: 166fe...147

Samme tenkte jeg. Det ts skisserer høres jo ikke så veldig utenfor normalen ut...med tanke på alder.

Anonymkode: 263ae...289

[AnonymBruker]

Spoiler

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk. 
jeg prøver å være treet for henne  og det har gått fint i noen uker. 
Men i går ble det litt mye. 
Ikke en unnskyldning, det er veldig slitsomt for henne at jeg reagerte slik jeg gjorde. 
prøver mitt beste. 
Og lærer fortsatt at man må velge sine kamper. 
Ts. 

Anonymkode: a831f...be1

Jeg skjønner deg. Du står i noen kamper. Men husk; den viktigste kampen er personligheten hennes. At hun har det greit etterhvert. Og hun sliter jo med venner, og seg selv, og da trenger hun en super- mamma. 

Jeg har hatt tre jenter i hus, og har hatt mine utfordringer. 🥰 Hvis alt er arv og miljø,.og noen sier bare mijø- uten at jeg tror det. Men om det er- så må jo et godt miljø og terapi hjelpe. Borderline kan helbredes, og hun er så ung. Så her kan virkelig mye reddes. Jeg har stått i en annen kamp. Psykose og depresjon. Og jeg er overbevis om at jenta mi ble god fordi jeg satte alle kluter til. 

Den der ungdomstiden skal du gratis hos meg. Men samtidig-  Når du fokuserer rett, tar et steg tilbake, ser barnet, og greier å lage litt harmoni og nærhet...da er det verd all gull på jorda. Se smil og tillit. For hun vil ikke ha det slik, og hun vil ikke være slik. Men det krever sitt. Og du må være smart med hvordan du "angriper" det. 

Det kjekkeste og mest mestring som finnes er når du overrasker både deg selv og dem med ro, kjærlighet, og forståelse. Men noen grenser må det også være, men de tas best under en rolig samtale over en kopp te - der alt føles godt..Og hjelp må føles godt for å virke. 

Lykke til. ❤️

Anonymkode: 3169f...ef6

[HMK]

15-åringer får ikke så alvorlige diagnoser. Det er alt for tidlig, hjernen er fortsatt pubertet og er under ombygging. 

Hun skal sove på nettene. Telefon og Ipad får være hos deg. Det er én av de kampene du bør velge å ta. Søvn, god døgnrytme, begrensning av skjermtid og bruk av sosiale medier. 

Venninner som trenger trøst på nettene får be om trøst av voksne omsorgspersoner. 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (39 minutter siden):

Kanskje har du sett denne hvis ikke vil jeg påstå det er de beste og mest effektive 8 minuttene du kan bruke på deg selv og oppdeagelsen og relasjonen til datteren din:

  

Tusen takk. 
Det er det jeg sliter med selv, og prøver bedre være måten min mot min datter. 
Men takk for du sendte denne. 
ts

Anonymkode: a831f...be1

[AnonymBruker]

Det at du føler deg mislykket er helt vanlig og betyr ikke at du er det. Du gjør så godt du kan og prøver ditt beste, fortsett med det. Oppsøk kunnskap og hjelp til å finne riktige kamper- og tidspunkt for å ta dem. 

«Tuning into teens» er et bra kurs. Spør på helsestasjonen. 

Anonymkode: 72606...e1b

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk. 
Det er det jeg sliter med selv, og prøver bedre være måten min mot min datter. 
Men takk for du sendte denne. 
ts

Anonymkode: a831f...be1

Vel, som det fremkommer av videoen så skal du ikke stå i dette alene for lenge over tid.

Jeg tror det først og fremst er viktig å akseptere og forstå seg selv før man begynner å finne en løsning. Jeg har to barn hvor det ene har langt større behov for god samregulering enn det andre, da det andre er veldig god på selvregulering. (Har selvsagt behov det også men først og fremst andre ting)

- Datteren din er så stor at jeg anbefaler faktisk at dere ser videoen over sammen. Det finnes en video som snakker om «tenkehjernen» og «følelseshjernen» (med samme mann) tror han kaller det håndmodellen, men jeg ville startet med denne. Snakk om nervesystemet, hvordan dette er forskjellig og dermed har man ulik selvregulering og adferd/behov. Det er langt mer konkret å forstå at når du «mister hodet» så er det faktisk nervesystemet ditt som trigges/aktiveres og «reptilhjernen» tar over styring. Du må finne nye mestringsstrategier for å få ut signalet fra nervesystemet ditt, personlig «rister» jeg ut og går/aktiverer meg men det er også viktig for barna å forstå at mamma er ett menneske og vill meg ikke vondt når «reptilhjernen» tar over styring (fordi nervesystemet er overbelastet grunnet manglende søvn/vekkes/får ikke hvile/ro/behov dekket, din datter er stor nok til å forstå at også voksne har behov.

Når du tyr til «personangrep» (negative karakteristikker av din datter) - så krenker du hennes identitet, dette er alvorlig og du må rydde opp. At nervesystemet ditt trigges pga manglende søvn og dette kommer til syne via irritasjon/fristrasjon - er menneskelig. At du «skyter» mot henne med (stygge) karakteristikker skyldes mest sannsynlig at du selv sliter med å utrykke deg når du har en «meltdown» og du mister kontroll over situasjonen, og deg selv, og fremfor å styre deg selv/sette ord på dine behiv, gjentar du mest sannsynlig ett mønster du har opplevd/lært (?) selv: skjellsord. Dette er mest sannsynlig det aller mest krenkende for din datter.

Når hun sier: «nei, dette er ikke sant. Jeg er omtenksom» - så korrigerer hun deg og setter grenser for seg selv. Dette er faktisk bra, for det verste som kan skje er at hun begynner å tro på deg. Da vil jeg påstå at du har påført henne uopprettelig skade på hennes selvbilde og identitet.

Hva kan du gjøre nå?

Reparere.

Du må ta ansvar og gå tilbake til situasjonen og legge deg fullstendig flat. Du må anerkjenne hva du gjorde galt og hvordan du tenker du skal finne ny måte å håndtere tilsvarende situasjoner på: ikke via å love at du aldri blir frustrert men du skal i det minste holde deg for god til skjellsord.

Og du ska skryte av henne for å irettesette deg. Si at hun har faktisk rett og du tok feil: hun er en omsorgsfull person. 
 

Til sist: jeg håper du kan snakke med enten noen profesjonelle eller bare en god trygg venn som er nok emosjonelt oppegående til å reflektere rundt hvorfor du tyr til skjellsord når du føler deg truet/sliten. Er det slik du ble snakket til som barn? Hvis du skal «reprogramere» ditt eget reaksjonsmønster må du først og fremst forstå det. Men du; det positive er: hjernen er plastisk. Så det er mulig. 
 

Lykke til  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

  Vis skjult innhold

 

Jeg skjønner deg. Du står i noen kamper. Men husk; den viktigste kampen er personligheten hennes. At hun har det greit etterhvert. Og hun sliter jo med venner, og seg selv, og da trenger hun en super- mamma. 

Jeg har hatt tre jenter i hus, og har hatt mine utfordringer. 🥰 Hvis alt er arv og miljø,.og noen sier bare mijø- uten at jeg tror det. Men om det er- så må jo et godt miljø og terapi hjelpe. Borderline kan helbredes, og hun er så ung. Så her kan virkelig mye reddes. Jeg har stått i en annen kamp. Psykose og depresjon. Og jeg er overbevis om at jenta mi ble god fordi jeg satte alle kluter til. 

Den der ungdomstiden skal du gratis hos meg. Men samtidig-  Når du fokuserer rett, tar et steg tilbake, ser barnet, og greier å lage litt harmoni og nærhet...da er det verd all gull på jorda. Se smil og tillit. For hun vil ikke ha det slik, og hun vil ikke være slik. Men det krever sitt. Og du må være smart med hvordan du "angriper" det. 

Det kjekkeste og mest mestring som finnes er når du overrasker både deg selv og dem med ro, kjærlighet, og forståelse. Men noen grenser må det også være, men de tas best under en rolig samtale over en kopp te - der alt føles godt..Og hjelp må føles godt for å virke. 

Lykke til. ❤️

Anonymkode: 3169f...ef6

Takk

ts

Anonymkode: a831f...be1