Hva trenger barn å vite i forbindelse med et brudd?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren gjennom 15 år gikk fra hverandre for 4,5år siden. Det var jeg som valgte å gå. Jeg hadde vært i tenkeboksen i flere år, men ikke tatt steget. Det var vanskeligere enn jeg trodde, i forbindelse med barn i bilde. En hendelse der jeg og en kollega gikk langt over streken og gikk til sengs fikk meg til å ta siste steget ut av forholdet. Det jeg gjorde er utilgivelig ovenfor min partner da, men jeg får ikke gjort det ugjort, selv om jeg gjerne skulle det. 

Nå kommer min frustrasjon: barnefar har hatt et veldig stort behov for å få frem til ungene at jeg har vært utro mot han. Jeg synes jo dette er noe som kunne vært mellom meg og han, og holdt barna utenfor alle detaljer. 

Hva tenker andre om dette? Min datter går nå å tenker på at mor har vært utro mot far. Synes ikke det er noe hun skal måtte forholde seg til. 

Anonymkode: 006ee...a43

[AnonymBruker]

Jeg fikk vite, av min far, at mamma var utro. Det var virkelig informasjon jeg ikke trengte og det var utrolig ekkelt, og sårt, å bli fortalt dette. Jeg klarte ikke forholde meg til min far etter dette når han hadde så stort behov for å dra meg inn i deres greie. 

Jeg var 12 år da han fortalte det. 

Anonymkode: 067d0...085

[AnonymBruker]

Her er det far som har vært utro. Flere ganger viste det seg. Men det er ikke noe jeg snakker med barna om, nei. Overhodet ikke. Det er mellom oss voksne og barna skal få ha sitt forhold til sin pappa og ikke belastes med slike ting i tillegg til at de ikke lenger har mamma og pappa sammen. De skal få ha sin barndom. 

Jeg er voksen og har håndtert egne følelser rundt det som har vært uten å involvere barna i den bearbeidingen. 

Anonymkode: cd050...94c

[AnonymBruker]

Hvor gammel er datteren din? Og hvor mye tenker hun på dette? Jeg tenker at du kan snakke med henne. Fortelle henne at bruddet var i tankene lenge, og ja, du gjorde en feil, men det var mer ved bruddet enn utroskap... skitne detaljer trenger hun ikke, men fint å vite og forstå at det ikke er så enkelt eller sort/hvitt som det blir fremstilt. 

 

Anonymkode: 8fdd4...359

[AnonymBruker]

Her var faren til barna økonomisk utro. Det vet de ikke, og nå er barna voksne. Jeg ønsket jo at de skulle ha et godt forhold til sin far, så ønsket ikke å sverte han. 

Anonymkode: 4378e...bd3

[AnonymBruker]

De bør helt ikke vite noe om grunnen til bruddet. Det er og bør være en sak mellom de voksne. Dessverre så er det av og til sånn at når noen opplever utroskap, mister man gangsynet. Det er kanskje noe av det styggeste man kan gjøre mot partneren sin og det får frem mye sinne og frustrasjon. Da blir man gjerne ikke den beste versjonen av seg selv. Som barn, vil man helst ikke vite disse tingene om foreldrene sine og man vil absolutt ikke havne i skuddlinjen. 

Jeg tenker at det lureste du gjør, siden ditt barn allerede vet. Er å ta ansvar for situasjonen uten å legge skylden tilbake på far. Si noe om at det var en dum handling og du skulle ønske du hadde håndtert situasjonen på en annen måte. Du hadde det ikke bra og det burde du ikke ha tatt ut på den måten. Vær også klar på at bruddet er en sak mellom deg og far og at det ikke handler om din relasjon til barna. 

Anonymkode: 3131f...e67

[AnonymBruker]

En 12 år gammel jente vil jo selvfølgelig spørre hva som er årsaken til bruddet? Så hva skal han svare egentlig?

Barn og ungdom er jo ikke dumme.

Anonymkode: 91e8a...625

[AnonymBruker]

vel, nå vet de resultatet av det du sto i gjennom flere år så da er det vel åpnet for at du kan fortelle din side om den er "penere for deg" å leve med.. 

Anonymkode: ad32e...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg og samboeren gjennom 15 år gikk fra hverandre for 4,5år siden. Det var jeg som valgte å gå. Jeg hadde vært i tenkeboksen i flere år, men ikke tatt steget. Det var vanskeligere enn jeg trodde, i forbindelse med barn i bilde. En hendelse der jeg og en kollega gikk langt over streken og gikk til sengs fikk meg til å ta siste steget ut av forholdet. Det jeg gjorde er utilgivelig ovenfor min partner da, men jeg får ikke gjort det ugjort, selv om jeg gjerne skulle det. 

Nå kommer min frustrasjon: barnefar har hatt et veldig stort behov for å få frem til ungene at jeg har vært utro mot han. Jeg synes jo dette er noe som kunne vært mellom meg og han, og holdt barna utenfor alle detaljer. 

Hva tenker andre om dette? Min datter går nå å tenker på at mor har vært utro mot far. Synes ikke det er noe hun skal måtte forholde seg til. 

Anonymkode: 006ee...a43

Hvor gammel er barna? Han er vel såret og sint , din feil at du gjorde det, skikkelig råttent gjort, men noen ganger har folk ikke det så godt på hjemmebane ,ensom og lei. Fristelsen blir stor og så er det gjort. Det unnskylder ingen, men kan forstå at det kan skje om ene parten er ett rævhol og ikke noe fungerer!

Det beste er jo å gå fra hverandre FØR noe slikt skjer, men skjedd er skjedd!

Tenker det viktigste oppi dette er å ivareta barna begge to, uten å skylde på den andre eller fortelle at den andre var utro. Krever nok litt av den forelderen som ble bedratt å ikke si noe, spesielt om barna tror det er hans/hennes feil når det egentlig er omvendt og forholdet til den forelderen som allerede har det vondt og ble bedratt blir syndebukk for alt, i barnas øyne og.  Men det viktigste vi voksne gjør er å sette barna først. Prøve å sammarbeide om de og la de få set gost oppi det vonde. For det er vondt for de og! Syns overhodet IKKE det er greit å si noe sånt , de skal slippe å forholde seg til det. 

 

Anonymkode: 801ef...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En 12 år gammel jente vil jo selvfølgelig spørre hva som er årsaken til bruddet? Så hva skal han svare egentlig?

Barn og ungdom er jo ikke dumme.

Anonymkode: 91e8a...625

Ja, da lyver man

Anonymkode: 4856b...a23

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre er å sinat ja jeg var det og det var det dummeste jeg har gjort, man bør heller gå fra hverandre enn å gjøre noensånt. Men det hadde blitt slutt uansett. Vi hadde det ikke bra sammen. Når du blir voksen vil du forstå det mer.

Anonymkode: 801ef...589

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, da lyver man

Anonymkode: 4856b...a23

Man kan fortelle om andre mulige årsaker. De er det mest sannsynlig mange av.

[AnonymBruker]

Her gikk jeg ut av forholdet. Far var utro å var også økonomisk utro. 
 

Eneste barna var er at mamma og pappa passer bedre som venner en kjærester. Til tross for alt så har jeg og bf klart å være gode venner hele veien. 

Anonymkode: 27648...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En 12 år gammel jente vil jo selvfølgelig spørre hva som er årsaken til bruddet? Så hva skal han svare egentlig?

Barn og ungdom er jo ikke dumme.

Anonymkode: 91e8a...625

Jeg er hun med økonomisk utro ex. Og fortalte jo ikke det. Fortalte at vi hadde vokst fra hverandre, og mistet følelsene for hverandre. Og det var og deler av sannheten. 

Anonymkode: 4378e...bd3

[AnonymBruker]

Personlig mener jeg at barn ikke behøver å vite om utroskap, helt uavhengig av alder. Unntaket er kanskje voksne barn som har flyttet ut, dersom de selv ønsker å vite.

Dette gjelder uavhengig av om det er mor eller far som var utro.

 

Anonymkode: fcc01...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En 12 år gammel jente vil jo selvfølgelig spørre hva som er årsaken til bruddet? Så hva skal han svare egentlig?

Barn og ungdom er jo ikke dumme.

Anonymkode: 91e8a...625

Selv om de spør trenger man da ikke legge ut om årsakene. 

Anonymkode: cd050...94c

[AnonymBruker]

Du får jo ikke endret på dette nå.

Å fortelle dette til et barn ser jeg ikke hensikten med. 
 

Årsaken er jo som regel alltid den samme. Utroskap kommer sjelden fra intet, det er et resultat av mye forskjellig.

 

Anonymkode: c0b11...92f

[AnonymBruker]

Jeg lovte mine barn og aldri lyve til dem, og jeg er så glad jeg var ærlig.

Min eldste spurte meg rett ut om utroskap, jeg sa ja.

Ett år senere så finner den yngste ut av det selv, basert på andre ting/sett noe hjemme hos han, og da spurte hun meg. Hadde jeg ikke svart ærlig da (visste ikke hun da visste) og sagt nei, så hadde jeg brutt en tillit med å aldri lyve til hun.

Dem har klart seg fint.

Min far var òg utro, derfor de skiltes. Også ikke noe som ble fortalt, men vi skjønte det da han plutselig ble borte i 14 dager på ferie og mora til ei vi kjente også var borte på ferie… og mine foreldre flyttet fra hverandre like etterpå. Har gått fint det og. 
Alle er ikke aspeløv, og verden er som den er. Slutt å vær utro da, og hvorfor skal vi skåne den utroe?

Anonymkode: 24212...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det du kan gjøre er å sinat ja jeg var det og det var det dummeste jeg har gjort, man bør heller gå fra hverandre enn å gjøre noensånt. Men det hadde blitt slutt uansett. Vi hadde det ikke bra sammen. Når du blir voksen vil du forstå det mer.

Anonymkode: 801ef...589

Dette. 

Viktig at du TS ikke prøver å børste det av som "det var en feil, alle gjør feil osv". Det er langt bedre at du tar fullstendig eierskap for den enorme feilen, og bruker det til å lære barnet om anger, dårlig samvittighet, hvordan unnskylde, hvordan ta ansvar for ens handlinger. Og for å forklare hvorfor utroskap bør unngås før det noensinne havner dit. 

Og jo, det beste er jo at barna ikke vet, men det toget er kjørt. Gjort er gjort - som med din utroskap. Du kan ikke bære nag til faren for å ha sagt det, tenker jeg, dere må bare begge to gjøre det beste ut av det.

Og du må selvfølgelig også beklage til barnet.

Anonymkode: 1e6ab...42e

[Daria]

Hva barn trenger å vite er ganske individuelt, men først og fremst et hypotetisk og irrelevant spørsmål i din situasjon, hvor ungen alt har fått vite. Da bør ditt fokus være på hennes følelser og informasjonsbehov (innenfor rimelige, aldersadekvate grenser) heller enn å være furten på far forå ha avslørt dine feil. Vis barnet hvordan man står i sine handlinger og tar følgene av det, også når man har vært dum og skammer seg.