Få barn tidlig i forhold

[AnonymBruker]

Vi er et par på 28 år som har vært sammen siden i fjor sommer. Vi kom begge ut av tidligere forhold i fjor vår, men var mentalt ferdige før det og fant derfor hverandre tidlig. Nå er jeg i uke 13 og har begynt å dele graviditeten med venner og familie, og alle reagerer på at vi har vært sammen så kort. Vi er trygge i valget, men jeg lurer likevel på hva dere her inne tenker?

Det er litt vondt at mange blir sjokkert og påpeker at det har gått fort. Vi begge har for øvrig leilighet og fast jobb… 

Anonymkode: a0289...4a3

[AnonymBruker]

Øker risikoen for overraskelser hos partner en del, siden man knapt er ute av forelskelsesbobla så tidlig i et forhold. Men virkelig ingen krise. 

Anonymkode: c9449...efb

[AnonymBruker]

Dette er dere voksne nok til å bestemme selv. Noen venter i åresvis, og noen føler seg klare mye snarere. Ingen kan uansett spå fremtiden. Gratulerer så mye med baby på vei  ❤️❤️ 

Anonymkode: ad23f...3c2

[AnonymBruker]

Folk glemmer totalt at man kan være gode foreldre sammen selv om forholdet tar slutt.

Anonymkode: 6b066...362

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Folk glemmer totalt at man kan være gode foreldre sammen selv om forholdet tar slutt.

Anonymkode: 6b066...362

Det er ikke spesielt gunstig å vokse opp med to hjem.

[AnonymBruker]

Det er tidlig i forholdet. Dere var sammen med noen andre for under 1,5 år siden. Men folk kan holde seg for god til å kommentere det da.. 

Anonymkode: b2991...548

[AnonymBruker]

Det kan hende du får samme opplevelse som meg, vi ble gravide etter knappe 5 måneder som kjærester og fikk en prematur baby og måtte bo på sykehuset i over en månede. Gjennom denne tiden har jeg sett min kjæreste vise meg sider som gjør at jeg elsker han enda mer. Han er en rolig bauta som er full av omsorg for både meg og lille. I dag ble han hjemme fra jobb fordi jeg ikke hadde fått sove i natt med kolikkbaby, han sa at jeg måtte gå å legge meg og hente meg inn litt. Da jeg våknet satt han med hjenmekontor med babyen i bæresela ❤️

Anonymkode: 0cb75...1b5

[AnonymBruker]

Jeg har 5 barn med 2 forskjellige fedre. Første barnet da ble jeg gravid ved første samleoe faktisk,  som 16 åring, det forholdet tok kjapt slutt. 

Så fikk jeg de 4 neste med mannen jeg er sammen med nå. Ble gravid første gang med han som 21 åring. Da ble jeg gravid etter å ha kjent han i 3 måneder (og hatt sex i 2). 

Jeg syns ikke dere er for tidlig ute, men som du ser fra historien min over her, så kan det både gå bra eller dårlig. 

Gjør hva som føles rett for dere, ikke hva alle andre måtte mene. 

 

Anonymkode: cfd8f...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan hende du får samme opplevelse som meg, vi ble gravide etter knappe 5 måneder som kjærester og fikk en prematur baby og måtte bo på sykehuset i over en månede. Gjennom denne tiden har jeg sett min kjæreste vise meg sider som gjør at jeg elsker han enda mer. Han er en rolig bauta som er full av omsorg for både meg og lille. I dag ble han hjemme fra jobb fordi jeg ikke hadde fått sove i natt med kolikkbaby, han sa at jeg måtte gå å legge meg og hente meg inn litt. Da jeg våknet satt han med hjenmekontor med babyen i bæresela ❤️

Anonymkode: 0cb75...1b5

Skulle ønske alle menn var sånn. Min er akkurat samme, og det er sånn det bør være♡ Dedikerte kjærester og pappaer. 

 

Ts, dere får det til å funke hvis dere vil. Hva andre mener er ikke ditt problem heldigvis. 

Anonymkode: 31ca3...9e1

[CrispiP0et]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi er et par på 28 år som har vært sammen siden i fjor sommer. Vi kom begge ut av tidligere forhold i fjor vår, men var mentalt ferdige før det og fant derfor hverandre tidlig. Nå er jeg i uke 13 og har begynt å dele graviditeten med venner og familie, og alle reagerer på at vi har vært sammen så kort. Vi er trygge i valget, men jeg lurer likevel på hva dere her inne tenker?

Det er litt vondt at mange blir sjokkert og påpeker at det har gått fort. Vi begge har for øvrig leilighet og fast jobb… 

Anonymkode: a0289...4a3

Kan ikke helt sammenlignes, men min eks og jeg giftet oss etter 1,5 år som kjærester, og fikk barn et drøyt år etter at vi giftet oss. Det var jo på en måte mye lengre enn dere, men samtidig ikke lenge i et større perspektiv. Når jeg ser tilbake, så angrer jeg ikke på barna vi fikk, men vi hadde det litt travelt med å få barn (vi var en del yngre enn dere også, da) - hadde jeg skulle gjort noe om igjen, så hadde det vært å oppdage mer av verden sammen med faren til ungene før barna begynte å komme. Ikke at vi måtte ha reist på jordomseiling, men kanskje interrail eller jobbe sammen på Mercyships, bare gjøre noe annet som blir mer tungvint når man har barn og er mer låst til skole og slikt. Ja, jeg vet at mange reiser og foretar seg mye også etter barn, vi hadde av forskjellige grunner ikke anledning til det. Jeg tror vi hadde lagt et mye bedre grunnlag for samlivet videre om vi hadde lagt opp løpet litt annerledes, men det gjaldt jo oss da. Vi var noen år yngre enn dere, så vi hadde ikke trengt å ha det så travelt. 

Når nå saken er som den er, og dere er gravide og skal få et barn snart, så snakk så mye sammen som mulig om forventninger, framtid og ønsker. Prøv å bli så kjent med hverandre som dere kan bli før barnet kommer. Og når barnet er her, finn tid til hverandre. Jeg og min nåværende kjæreste har vært sammen i cirka ett år, og jeg føler ikke at han kjenner meg ut og inn ennå. Han kjenner meg selvsagt bedre enn mange, men sånn virkelig kjent på dypet, det føler jeg ikke at han har blitt på bare ett år. Folk er jo forskjellige der også, da. Om dere har vært sammen 24-7, så blir dere jo så klart fortere kjent..

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid etter 7 mnd, og det var planlagt. Ingen reagerte (foran oss, hva de sa bak ryggen aner jeg ikke) Jeg var riktignok 37 år, så vi var enige om at vi måtte starte, da vi ikke visste om det kunne ta tid mtp min alder. Vi var 100% sikre på at det var oss to, det var kjærlighet ved første blikk fra oss begge. Men selvsagt når man er forelsket er man jo sinnsyk😆 Men heldigvis viste det seg å stemme og vare. Nå har vi tre barn og vært sammen en del år. Må virkelig si at det å få barn når man er på det mest forelsket er skikkelig bra. Jeg har et barn fra før med eksmannen min, og vi fikk barn 6 år inn i forholdet, forholdet var heller ikke så bra, så opplevelsene var vidt forskjellige. 

 

Anonymkode: 58529...e8f

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid litt over et år inn i forholdet. Fikk aldri noe om at det var for tidlig. Det var da det passet å få en. Nå venter vi nummer tre. Har et stabilt og fint forhold. Av og til jeg tenker at vi kanskje fikk for tidlig, samtidig så fungerer vi har det veldig fint.

Vi brukte tid å snakket sammen før og i svangerskapet om tanker rundt barn, oppdragelse, forventinger, viktig verdier, egen barndom, hva vi ønsker å ta med fra den, og hva vi ikke ønsker å ta med fra den, tanker rundt tradisjoner som jul og lignende. 

Jeg tror når alt kommer til alt kan man være sammen med noen i ganske mange år,men man vet faktisk ikke hvordan man selv eller partner takler det å bli foreldre, småbarnslivet. Tror man kommer langt med tydelig kommunikasjon, være klar på forventinger og være raus med hverandre, se litt mellom fingrene i hektiske perioder. Vise at man setter pris på hverandre.

Anonymkode: 7c52b...cba

[AnonymBruker]

Oi det hadde jeg ikke turt, dere kjenner hverandre ikke engang! 

Anonymkode: c7c66...5b1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at folk reagerer (selv om jeg personlig bare hadde tenkt mitt og ikke sagt noe). Dere har et helt ferskt forhold (dere hadde begge andre forhold senest i fjor!) og kjenner hverandre ikke en gang. Selvfølgelig er man trygg i valget når man fremdeles er i rosaboblen og bare har vært sammen noen få måneder. Sånn tenker alle som er i den fasen. Det er på ingen måte et stabilt forhold og så bringer dere et barn inn i dette? Selv om dere er voksne på papiret er dette et særdeles umodent valg. Det valget sier i grunnen alt. Lykke til og håper for barnets skyld at dette går bedre all sannsynlighet og fornuft tilsier. 

Anonymkode: c096e...598

[AnonymBruker]

Gjort det selv, er ikke sammen med barnefar (takk gud).. barn er et valg som følger deg resten av livet, og den du får barn med må du forholde deg til i 18-19 år. Det er ikke lett 

Anonymkode: b2949...10f

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid etter bare 3 mnd sammen (ikke planlagt). Det gikk bra, er gift nå og har fått to barn til på rappen. Men ville nok ikke anbefalt det, for det er risky. Og jeg vil alltid anbefale å være gift før man prøver på barn, spesielt for å sikre i tilfelle at den ene går bort 

Anonymkode: 258a2...e2d

[AnonymBruker]

Når dere en gang ikke bor sammen så kan jeg skjønne det godt at folk reagerer, det er mye man skal finne ut av og bli enige om så skal dere oppå det finn rutiner med barnet når det kommer 

Anonymkode: 4689f...08e

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i 6 mnd. På sykehuset fikk jeg se hans fæle sider som gjorde at jeg dro hjem uten han. 

Angrer bittert

Anonymkode: 254ac...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vi hadde vært sammen i 6 mnd. På sykehuset fikk jeg se hans fæle sider som gjorde at jeg dro hjem uten han. 

Angrer bittert

Anonymkode: 254ac...0ef

Oi, det høres trist ut. Hvilke sider viste han på sykehuset?! Stakkars deg.. 

Anonymkode: 31ca3...9e1

[Uanonym bruker]

Jeg synes ikke ett år er så tidlig når man er i slutten av 20-åra. Hadde vært mer skeptisk om dere var 20 eller knapt hadde vært sammen et par måneder. Men uansett frekt å kommentere.