Når barnevernsbarn gifter seg

[AnonymBruker]

Datteren min bodde i fosterhjem fra hun var 7 år til hun flyttet for seg selv når hun var ferdig med videregående, og nå skal hun gifte seg.

Jeg skal selvfølgelig i bryllupet, men gruer meg fordi jeg blir jo en outsider som ser på at fosterforeldrene har den rollen som jeg skulle hatt i dette bryllupet.

Gruer meg til å høre talene fra fosterforeldrene, og det at mange gjester nok tror at fosterforeldrene er de biologiske foreldrene hennes, eller så lurer de på hvorfor min datter havnet i fosterhjem og hva som er galt med meg.

Jeg gruer meg noe grusomt, og vet at jeg får mange øyne på meg den dagen.

Vet jeg kommer til å føle meg så liten og grå denne dagen.

Har noen her inne vært gjennom det?

Anonymkode: 686ae...894

[AnonymBruker]

Vil råde deg til å snakke med datter og hennes fosterforeldre om dette i forkant. Sett dere ned sammen, vær åpen på at du gruer deg. Det er sikkert vanskelig for dem også. Kanskje kunne dere ha flettet hverandre inn i talen på en god måte? 

Anonymkode: 16073...afa

[AnonymBruker]

Klem til deg ❤️ Det kommer til å gå bra. Ikke tillegg andre mennesker tanker og meninger de ikke har, det folk ser er at du stiller opp 😊

Anonymkode: bc141...a0b

[AnonymBruker]

Hold en tale du også , at hun ikke har bodd hos deg , betyr ikke at du ikke kan holde tale. Så snakker du med datteren din og hører hva de tenker om din rolle. Har du hatt samvær hele tiden?

Anonymkode: 44a69...947

[AnonymBruker]

Jeg er fosterbarn selv, og tenker at du også har gjort noe riktig når du er invitert. Tenk på det. Vær stolt av datteren din og at det har gått bra for henne, det er en stor dag. Vær stolt av at dere tross alt har et godt nok forhold til at du er invitert. Det er ikke alle som blir.

Jeg inviterte aldri moren min til noe som helst, mens faren min var invitert til bryllupet vårt. Begge hadde jo like mye skyld i at jeg kom i fosterhjem, men bare den ene gjorde noe for å reparere det.

Du har født datteren din og du har sikkert gjort en kjempejobb i etterkant slik at du er invitert til denne viktige dagen i livet hennes. Du ville ikke vært der om du ikke var ønsket. Nyt dagen og kos deg med å få dele noe sånt med de andre foreldrene som har passet på henne i mellomtiden og som sikkert har bidratt til at hun står der hun står i dag. Alt godt 🌸 

Anonymkode: 7a5c9...2fd

[AnonymBruker]

Jeg har ikke det, men føler for å sende deg en klem ❤️ Men jeg tror nok ikke fokuset blir så mye på deg denne dagen. Det er brudeparet som bli i fokus. Og kanskje noen vil lure litt på bakgrunnen og historien, men de får jo bare lure. Sannsynligvis vet jo de nærmeste om omstendighetene. 

Forsøk å rett fokuset ditt også på datteren din og føl hennes glede denne dagen. Ta inn alle de fine øyeblikkene, forsøk å se dagen gjennom hennes øyne. Da håper jeg du får en fin opplevelse ❤️

Jeg tror folk flest skjønner at det er mange ulike grunner til at barn ender opp i fosterhjem. Og hvis noen dømmer deg, så er det de som er de dårlige menneskene, og ikke du ❤️

Anonymkode: 28cf4...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vil råde deg til å snakke med datter og hennes fosterforeldre om dette i forkant. Sett dere ned sammen, vær åpen på at du gruer deg. Det er sikkert vanskelig for dem også. Kanskje kunne dere ha flettet hverandre inn i talen på en god måte? 

Anonymkode: 16073...afa

Nå er det flere år siden hun flyttet for seg selv og hvor har ikke hatt noe med barnevernet å gjøre siden da, men hun har god kontakt med fosterfamilien.

Jeg har hatt minimal kontakt med fosterforeldrene, og tror ikke de tenker noe særlig på meg på en slik dag, så jeg ønsker ikke å kontakte de.

Ts

Anonymkode: 686ae...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hold en tale du også , at hun ikke har bodd hos deg , betyr ikke at du ikke kan holde tale. Så snakker du med datteren din og hører hva de tenker om din rolle. Har du hatt samvær hele tiden?

Anonymkode: 44a69...947

Ja har hatt samvær én helg i måneden 

Ts

Anonymkode: 686ae...894

[AnonymBruker]

Har du god relasjon til datteren din i dag? Du trenger ikke å holde tale om du syns det er ubehagelig, men du kan jo skrive en liten «tale» som du gir til datteren din, der du beskriver hvor glad du er i henne og den relasjonen dere har nå.

Har du snakket med datteren om hvilken rolle du skal ha i bryllupet?

De fleste vet nok at de andre er hennes fosterforeldre, det er nok hverken nytt for fosterslekten eller personen hun skal gifte seg med og hans nærmeste. 

Anonymkode: 90e72...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Datteren min bodde i fosterhjem fra hun var 7 år til hun flyttet for seg selv når hun var ferdig med videregående, og nå skal hun gifte seg.

Jeg skal selvfølgelig i bryllupet, men gruer meg fordi jeg blir jo en outsider som ser på at fosterforeldrene har den rollen som jeg skulle hatt i dette bryllupet.

Gruer meg til å høre talene fra fosterforeldrene, og det at mange gjester nok tror at fosterforeldrene er de biologiske foreldrene hennes, eller så lurer de på hvorfor min datter havnet i fosterhjem og hva som er galt med meg.

Jeg gruer meg noe grusomt, og vet at jeg får mange øyne på meg den dagen.

Vet jeg kommer til å føle meg så liten og grå denne dagen.

Har noen her inne vært gjennom det?

Anonymkode: 686ae...894

Snakk med datteren din på forhånd. 
Avklar hva du skal si når du snakker med folk. 
 

Jeg ville ha skrevet en egen tale, som jeg ikke nødvendigvis kom til å holde, men kanskje gitt som et brev til henne og familien.

Jeg ville ha takket for at jeg fikk lov til å delta, at både datteren min og hennes familie åpner sine dører og hjerter for å romme også meg.

Jeg ville ha takket fosterforeldrene, besteforeldrene, hennes søsken og venner for å ha gitt henne det hun trengte, for å ha tatt vare på henne når jeg ikke kunne det. 

Ville ha sagt at jeg er stolt av henne og for hvordan hun har blitt, tross all motgang i livet.

Jeg ville ha trukket fram alle de fantastiske personlige egenskapene hun har, og hvor unik nettopp hun er.

Jeg ville fortalt brudgommen på en humoristisk måte at han er verdens heldigste mann.

Jeg ville ha ønsket henne og brudgommen hell og lykke i fremtiden. 

Anonymkode: 7b8f5...aa1

[Maskinfører]

Tror ikke jeg ville holdt en tåle i ett sånt bryllupp men heller skrevet ett brev som noen i tråden her nevnte og gitt til henne 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har du god relasjon til datteren din i dag? Du trenger ikke å holde tale om du syns det er ubehagelig, men du kan jo skrive en liten «tale» som du gir til datteren din, der du beskriver hvor glad du er i henne og den relasjonen dere har nå.

Har du snakket med datteren om hvilken rolle du skal ha i bryllupet?

De fleste vet nok at de andre er hennes fosterforeldre, det er nok hverken nytt for fosterslekten eller personen hun skal gifte seg med og hans nærmeste. 

Anonymkode: 90e72...423

Ja har en ganske god relasjon

Ts

Anonymkode: 686ae...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har du god relasjon til datteren din i dag? Du trenger ikke å holde tale om du syns det er ubehagelig, men du kan jo skrive en liten «tale» som du gir til datteren din, der du beskriver hvor glad du er i henne og den relasjonen dere har nå.

Har du snakket med datteren om hvilken rolle du skal ha i bryllupet?

De fleste vet nok at de andre er hennes fosterforeldre, det er nok hverken nytt for fosterslekten eller personen hun skal gifte seg med og hans nærmeste. 

Anonymkode: 90e72...423

Jeg har ikke snakket med min datter om hvilken rolle Jeg skal ha i bryllupet, men jeg har faktisk sagt at jeg gruer meg fordi jeg føler meg så overflødig, men da sier hun at jeg ikke skal grue meg.

Ts

Anonymkode: 686ae...894

[Baff]

Dagen handler om brudeparet, så sett de i fokus. Blikk får man tåle, det er som det er- ikke noe du får forandret.

[AnonymBruker]

Jeg har lyst å si til dere her inne om at det ikke var rusproblemer eller psykiatri som gjorde at hun havnet i fosterhjem.

Min datter spurte om jeg skulle holde tale, og jeg har faktisk tenkt på at jeg ønsker å holde en liten tale, men siden bryllupet dreier seg om brudeparet og ikke meg, blir det vel kun litt snakk om henne og hennes kjæreste.

Ts

Anonymkode: 686ae...894

[HMK]

Jeg er fostermor og jeg tenker at du skal prøve å slappe av å nyte dagen. Denne dagen handler jo ikke om verken fosterforeldrene eller deg, men om brudeparet. Og om du holder en tale kan du fokusere på hvor glad du er i henne, hva du er stolt av, si noen ord om at du har fått en flott svigersønn og at du er glad for at han og datteren din har så mange rundt seg som bryr seg om dem. Du trenger ikke gjøre det så stort og voldsomt. Antagelig vil jo folk ha forståelse for situasjonen, om de er klar over historien deres. 

Forøvrig syns jeg det er litt leit at du ikke har kontakt med fosterfamilien. Det er kanskje det aller beste for et barn som av ulike grunner må vokse opp utenfor hjemmet hos sine biologiske foreldre, om fosterforeldre og biologiske foreldre kan samarbeide og ha en vennskapelig tone. Jeg inviterer i alle fall til det mot våre fosterbarns biologiske familier. Jeg har dyp respekt for at ikke alle mammaer og pappaer får til å være foreldre på fulltid. Mange bærer på tung bagasje eller har utfordringer som ikke er forenelig med å kunne ivareta og ha omsorg for barn. Men jeg har tro på at de fleste allikevel har en verdi og kan bidra med noe som mamma eller pappa. Min rolle i barnas liv er et tillegg til og ikke en erstatning for biologiske foreldre, når foreldrene er I live og har regelmessig samvær. Om din datters fosterforeldre er gode folk så setter de pris på at du er der og er brudens mamma. 

[AnonymBruker]

HMK skrev (6 minutter siden):

Jeg er fostermor og jeg tenker at du skal prøve å slappe av å nyte dagen. Denne dagen handler jo ikke om verken fosterforeldrene eller deg, men om brudeparet. Og om du holder en tale kan du fokusere på hvor glad du er i henne, hva du er stolt av, si noen ord om at du har fått en flott svigersønn og at du er glad for at han og datteren din har så mange rundt seg som bryr seg om dem. Du trenger ikke gjøre det så stort og voldsomt. Antagelig vil jo folk ha forståelse for situasjonen, om de er klar over historien deres. 

Forøvrig syns jeg det er litt leit at du ikke har kontakt med fosterfamilien. Det er kanskje det aller beste for et barn som av ulike grunner må vokse opp utenfor hjemmet hos sine biologiske foreldre, om fosterforeldre og biologiske foreldre kan samarbeide og ha en vennskapelig tone. Jeg inviterer i alle fall til det mot våre fosterbarns biologiske familier. Jeg har dyp respekt for at ikke alle mammaer og pappaer får til å være foreldre på fulltid. Mange bærer på tung bagasje eller har utfordringer som ikke er forenelig med å kunne ivareta og ha omsorg for barn. Men jeg har tro på at de fleste allikevel har en verdi og kan bidra med noe som mamma eller pappa. Min rolle i barnas liv er et tillegg til og ikke en erstatning for biologiske foreldre, når foreldrene er I live og har regelmessig samvær. Om din datters fosterforeldre er gode folk så setter de pris på at du er der og er brudens mamma.

Fosterforeldrene har ikke hatt noe interesse av å ha noe særlig kontakt med meg på flere år.

De avbrøt innimellom samvær jeg hadde med min datter fordi de feks skulle på hytten den helgen hun var hos meg, og så ville de ha henne med, så da kunne de ringe henne og si at de kom og hentet henne et par timer senere.

Da var det hun som ble budbringeren for å fortelle at samværet ble avbrutt etter ett døgn, og hun måtte se på at jeg ble lei meg eller irritert.

Etter et par år med avbrutt samvær av og til, tok jeg det opp med barnevernet og de tok det videre med fosterforeldrene, som ikke ble så fornøyde med at jeg hadde snakket med bv om det.

Etter dette ble det null kontakt fra deres side.

Ts

Anonymkode: 686ae...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har lyst å si til dere her inne om at det ikke var rusproblemer eller psykiatri som gjorde at hun havnet i fosterhjem.

Min datter spurte om jeg skulle holde tale, og jeg har faktisk tenkt på at jeg ønsker å holde en liten tale, men siden bryllupet dreier seg om brudeparet og ikke meg, blir det vel kun litt snakk om henne og hennes kjæreste.

Ts

Anonymkode: 686ae...894

Du kan holde en skål og si at du er glad i henne og takk til partneren hennes for at han tar godt vare på henne, takk for flott fest, minne dem på at mange er glade i dem og støtter dem osv. 

Mest sannsynlig tenker ikke folk så negativt om deg som du gjør selv. Folk tenker sikkert bare at ting var vanskelig og så fint at du er tilstede og at dere fortsatt har en relasjon. Du får nok faktisk flere blikk hvis du ikke adresserer det selv ved å være blant de første som taler. Folk er ikke så fryktelig opptatt av deg og deres relasjon. Selv om det var rus og/eller alkohol, ville jo folk vært glade fordi det ikke var til hinder for å møte i bryllupet og oppføre seg normalt. 

Anonymkode: 26073...2fd

[HMK]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fosterforeldrene har ikke hatt noe interesse av å ha noe særlig kontakt med meg på flere år.

De avbrøt innimellom samvær jeg hadde med min datter fordi de feks skulle på hytten den helgen hun var hos meg, og så ville de ha henne med, så da kunne de ringe henne og si at de kom og hentet henne et par timer senere.

Da var det hun som ble budbringeren for å fortelle at samværet ble avbrutt etter ett døgn, og hun måtte se på at jeg ble lei meg eller irritert.

Etter et par år med avbrutt samvær av og til, tok jeg det opp med barnevernet og de tok det videre med fosterforeldrene, som ikke ble så fornøyde med at jeg hadde snakket med bv om det.

Etter dette ble det null kontakt fra deres side.

Ts

Anonymkode: 686ae...894

Ja, jeg forstår at du syns dette ble veldig dumt. Jeg tror imidlertid at historien også kan ha litt flere sider enn dette. Det kan også være at datteren din har hatt en avtale om å si fra til dem om hun ønsket reise hjem dersom samværet ble litt vanskelig for henne av ulike årsaker. At det ble lettere for henne å si at de ville ha henne med på tur enn å si til deg at hun ikke ville være en hel samværshelg hos deg. Bare som et eksempel. Jeg sier ofte til de barna vi har hatt/har at de gjerne kan skylde på meg om de feks ønsker å si nei til noe, men ikke helt tør å være ærlig om hvorfor. 

[AnonymBruker]

HMK skrev (11 minutter siden):

Ja, jeg forstår at du syns dette ble veldig dumt. Jeg tror imidlertid at historien også kan ha litt flere sider enn dette. Det kan også være at datteren din har hatt en avtale om å si fra til dem om hun ønsket reise hjem dersom samværet ble litt vanskelig for henne av ulike årsaker. At det ble lettere for henne å si at de ville ha henne med på tur enn å si til deg at hun ikke ville være en hel samværshelg hos deg. Bare som et eksempel. Jeg sier ofte til de barna vi har hatt/har at de gjerne kan skylde på meg om de feks ønsker å si nei til noe, men ikke helt tør å være ærlig om hvorfor. 

Dette er vel det vi kaller spekulaskjoner...? 

Anonymkode: 26aec...99d