tiden etter svangerskap

[Catlin]

Gi deg selv 3 uker på å få ammingen skikkelig i gang. Kanskje fikser du det etter noen dager, kanskje tar det lengre tid. Og husk at du er ikke noen dårlig mor om du ikke får det til. Amming er mat og ikke religion. Jeg synes ammingen var vanskeligere å få til enn jeg hadde trodd.

De første 6 ukene har vært beinharde på alle 3 ungene mine. Sett grenser for deg selv på hvor mye du skal få gjort uten om babyen. Konsentrer deg om babyen de første ukene. Sov når babyen sover. På første mann husker jeg at jeg var veldig usikker også. Det var med en følelse av skrekkblandet fryd jeg reiste hjem fra sykehuset.

Selv om man er utslitt pga søvnmangel og at man kanskje sliter med både amming og annet, så er tiden rett etter fødselen magisk. Jeg hadde hørt mye om hvor slitsomt det var. Men jeg ble likevel "tatt litt på senga" over hvor sliten jeg faktisk ble. Men så var jeg IKKE flink til å sove samtidig som babyen gjorde det. Ingen hadde fortalt meg hvor fantastisk det er å bli mor (selv om morsfølelsen ikke akkurat kom over natta).

[Fru Blå]

Jeg hadde en kjempelett fødsel. Den varte bare 2 timer og jeg hadde ikke behov for noen smertelindring.

Når jeg gikk gravid klarte jeg ikke å se lengre enn til fødselen, men det er jo etterpå det hele virkelig begynner.

Jeg husker barselperioden som både slitsom og koselig. Jeg hadde lite energi og overskudd, men hadde heldigvis en rolig baby. Jeg var vant å sove mye om natten, og fikk nå søvnrytmen snudd på hodet. Den slitsomme perioden varte de første 6 mnd. Da begynte jeg å få overskudd til å gjøre husarbeid og andre ting som ikke handlet om babyen.

Ammingen tok en uke før den var helt innkjørt. Måtte bruke ammeskjold på det ene brystet de første dagene, fordi babyen ikke klarte å suge riktig. Men når hun ble større og sterkere gikk det kjempefint.

Som person tar jeg ting som de kommer. Siden jeg ikke hadde gjort det før hadde jeg få forventninger til hvordan fødselen og barselperioden skulle bli.

Men denne gangen har jeg noe å sammenligne med, så nå håper jeg det kan bli likt forrige gang.

[India]

trøtt,sliten,fødselsdepresjon. Var mye mere slitsomt enn jeg hadde trodd,men med med god støtte av far ble det fort mye bedre. Men det ble jo en kjempe glede da ungene endelig sov hele natten,godt med en hel natt søvn..

[Veronal]

*poff*

Endret 28. november 2006 av Veronal

[Litt Lost]

Fødselen var lang og vond. Verre enn forventet, for jeg bestilte en lett type fødsel uten epidural... Virkeligheten ble litt annerledes

Kom raskt i form etter fødsel. En uke senere kunne jeg gå timelange turer. Den første perioden var fylt med mye latter. Aldri har jeg ledd så mye som det første året, helt i fra første uke! Mye slit også. En baby som ikke ville sove, bare inntil meg. Og jeg fikk ikke sove om natten med babyen inntil meg, klarte ikke slappe av da, var bare redd. 5 uker gammel fant vi ut at hun klarte å sove på magen, deretter en periode fyll av bekymring for krybbedød. Men det viktigste var at hun klarte å sove, noe hun ikke klarte på klinikken, hjemme, dag, kveld, natt med mindre jeg holdt henne.

Som mor må man følge babyens behov har jeg funnet ut. Bruke de råd som er brukenes og forkaste de andre. Om jeg skulle hørt på alle som sa at babyen ikke må sove på magen, hadde ikke jeg fått sovet noe. Og, da var andre alternativer utprøvd.

Nå skal jeg snart møte en ny barselperiode og jeg gruer meg litt. Er redd jeg ender i fødselsdepresjon pga jeg allerede nå har følt meg deprimert lenge. Litt lettere nå, men stunder hvor alt er svart - i denne perioden hvor alt skal være bra...

[BayliZ]

tulla er straks 6mnd og jeg har vært som en forelsket jente hele tiden. Slitsomt ja, men bare herlig.

Føler meg faktisk som om det er forelsket man blir i sitt barn, kan se på henne hele dagen jeg :-)

[samboer87]

Mange interesange svar Fint å se at det varierer så mye, får håpe det er mest fine stunder for de fleste