tiden etter svangerskap

[qwer]

Hvordan opplevde dere fødselen og tiden etterpå? Hvordan stemte opplevelsene deres med forventningene dere hadde på forhånd?

[Mistyen]

Barselstiden er oppskrytt

Ja, det er mye slit, dårlige rutiner, lite søvn, tilpassning her og der....

Først etter en fem-seks mnd faller ting på plass, og det blir kos igjen.

Altså - det er gode tider også, men det kan være greit å være forberedt på at ikke den første tiden er helt rosenrød.

Jeg trodde den skulle være den lykligste tiden i livet, men det var den ikke...

[Gjest Gjest]

Andres forventinger og meninger ble tredd ettertrykkelig ned over ørene på meg. Så vi ble tvunget til å sette noen grenser. Det falt ikke i god jord og nå har vi ikke kontakt med noen av familien på ene siden...! Privat gikk det veldig bra, parforholdet ble styrket av barnet og av all motgangen. Etter noen tid fikk vi fine rutiner og nå har vi det topp.

[Jens]

Mye bedre enn forventet. Var tilbake i fin form en uke etter fødselen, og livet har egenlig ikke forandret seg så mye. Kan ha med att jeg ikke har ammet, og att gutten vår har vært eksepsjonelt snill!!!!

[jeg og ;)]

Vel kan si meg enige med de to ovenfor.... + når jeg får kommentaren.. jasså bare hjemme og koser deg med en liten baby du... så svarer jeg: jepp men når begynner den forbanna kosen som alle snakker om da????? Og heldigvis kom den 7 mnd etter at babyen var født begynte noen brikker å falle på plass endelig og gullet mitt er verdens skjønneste.

Første tiden med babyen var tøff for en nybegynner som meg iallefall. Alltid i underskudd på søvn, mye skriking og hyling av babyen uansett hvor mye kos jeg prøvde å gi.... utrøstelig var den tider... Masse folk rundt meg som var "besservissere" om å ta vare på den lille og svigermor som tråkket ned dørene og stemplet meg som udugelig... og da fikk hun døra i trynet..

Lært mye, vært mye bølgedager, men alt ialt jeg ville egentlig ikke vært gullet mitt foruten heller..

[Gjest Gjest]

Enig at barseltiden er oppskrytt.

En baby med kolikk, som altså ikke sovnet før i 5-6 tiden om morgenen(holdt det gående hele natta) i 3 mnd var meget slitsomt.

Samboeren jobbet, så han måtte ha søvnen sin (vi sov på hvert vårt rom) så der var det ingen hjelp å hente

Brystbetennelse(med feber og hele pakka) fikk jeg også, men måtte gå oppe med en baby hele natten som skrek og ikke ville sove..

Jeg var helt skutt og ville egentlig bare grave meg ned..

Er glad jeg er ferdig med babylagingen jeg.

Dette hørtes veldig negativt ut, men det var sånn det var.

[Aeriana]

Jeg sov nesten ikke jeg heller Slet med fødselsdepresjon og ammeproblemer. Guttungen hadde kolikk og begynte ofte ved 15.00 tiden og holdt det gående utover kvelden og natten. Jeg og sambo bytta på å sove, men det endte som regel med at jeg tok over våkinga. Nervene var utenpå kroppen i flere måneder, og når jeg kunne sove så klarte jeg ikke det heller Ikke fullt så rosenrødt med andre ord. Det roet seg ned etter 3-4 måneder og etter denne tiden begynte jeg å slappe av og kose meg sammen med gullet Det var definitivt verdt det

[Belit]

Jeg syntes det gikk kjempefint. Fødselen var langvarig, men det gikk bra. Kom fort tilbake i form etter fødselen og parforholdet ble sterkere enn noen gang. Til og med sexlivet nådde nye høyder etter kun kort tid. Selvsagt tok det litt tid å komme inn i gode rutiner, og baby var ikke særlig interessert i å sove på dagtid, men alt i alt husker jeg babytiden som fin.

Ikke bruk for mye krefter på andres historier, konsentrer deg heller om å skape de beste forutsetninger for din egen barselstid. Mange damer elsker å spre skrekkhistorier til førstegangsmødre, av en eller annen uforståelig grunn. Ikke bry deg om dem!

[Mistyen]

Mange damer elsker å spre skrekkhistorier til førstegangsmødre, av en eller annen uforståelig grunn. Ikke bry deg om dem!

←

Dette var ikke det jeg opplevde.

Det var ingen som fortalte meg på forhånd at barselstiden ikke var så rosenrød som jeg hadde forestilt meg. Det var derfor at sjokket ble så stort da ting ikke fungerte optimalt med en gang.

Jeg sier ikke dette for å skremme noen, men for å bevisstgjøre at det ikke alltid er slik man tenker seg det på forhånd

[Gjest Gjest]

Ikke bruk for mye krefter på andres historier, konsentrer deg heller om å skape de beste forutsetninger for din egen barselstid. Mange damer elsker å spre skrekkhistorier til førstegangsmødre, av en eller annen uforståelig grunn. Ikke bry deg om dem!

←

Er det meg du sikter til? (jeg som skrev lenger opp i tråden?)

Jeg skrev IKKE dette for å skremme noen!

Jeg må da søren meg få skrive hvordan jeg opplevde barseltiden og hvis trådstarter kun var ute etter å høre solskinnshistorier, tror jeg da hun vill ha nevnt det.

Beklager, men det er ikke alle som har en rosenrød barseltid.

Blir så irritert.

[Gjest Gjest]

Med første mann var de første mnd ett mareritt. Han hadde kolikk, og jeg var alene. Fikk max 2 timer søvn i døgnet de 3 første mnd, ble litt lettere etterpå da. Med baby nr 2 gikk det over all forventning(litt har det jo vert), men i forhold til første mann fikk jeg kjempe flott barsel tid, med nok søvn. Kan ikke si det har vert mangen dager der jeg har vert totalt utslitt når kvelden kom.

[Gjest Gjest]

Alt gikk fint med de tre første, men i barselsperioden med fjerdemann utviklet jeg en depresjon. Alt var svart og selv om depresjonen var "moderat" så var det ille nok. Det var tøft for min mann å se meg bli en trist og negativ person som plutselig fikk null tillit til han. Vi gikk i terapi og ting ordnet seg etter noen mnd, men jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så tøft.

[monja]

Selv om det var lite søvn og en del frustrasjoner husker jeg barseltiden som en herlig tid.

[Siam]

Jeg fikk beskjed om at jeg kunne vente meg en slitsom tid etter fødselen og var forberedt på mye våkennetter, ammeproblemer, skriking, trøtthet, fødselsdepresjon osv. osv.

Men for min del var det faktisk en rosenrød opplevelse. Klart det er litt uvant i begynnelsen, men hva kan man forvente.

Jeg har til dags dato enda ikke hatt en eneste våkennatt, og har vært uthvilt hver eneste dag.

Men nå har sikkert jeg en helt eksepsjonell gutt også, da!

[L@dy]

Hvordan opplevde dere fødselen og tiden etterpå? Hvordan stemte opplevelsene deres med forventningene dere hadde på forhånd?

←

Kan egentlig ikke helt huske hvilke forventninger jeg hadde til selve barselstiden, og det er kanskje litt sløvt siden jeg har fortsatt permisjon. Datteren min er 8 mnd.

Men tiden som er gått med en baby har stort sett vært veldig fin. Har ikke vært de store problemene her i gården. Det som har vært, eller ER værst er at jeg tenker MYE mer på fremtiden. Har ikke depresjoner, men jeg kan bli utrolig LEI meg og bekjymret når jeg tenker på det. Føler avogtil at ALLE andre har så "orden på alt", dvs, jobb, økonomi, hus og hjem og blir "redd" vi ikke skal klare å gi henne en god oppvekst. Årsaken til disse leie tankene har nok sammenheng med tidvis lenger periode bak meg med arbeidsledighet og med "alle de ekstra" problemene som kan oppstå pga det. Vel, vel...det ordner seg sikkert..hadde vi nå bare fått barnehageplass.

[melina]

Synes de første ukene var kjempe tøffe, hadde ikke forventet at det skulle bli så tøft.. Men så skal det sies at vi jenta vår hadde kolikk og skrek så og si hele natta, så vi var konstant trøtte. I tillegg fikk jeg feber den første uka etter fødselen. Det var også en stor overgang fra å være kun 2 til å være 3, og det tok tid å bli kjent med den lille Etter noen uker ble ting bedre, jenta skrek ikke på natta mer og vi fikk innarbeidet rutiner og ikke minst ble jeg mer og mer trygg på meg selv som mamma Nå er jenta mi snart 4 måneder, og nå kan jeg bare ikke forstå hvordan jeg klarte å leve uten henne

[Gjest Eleni i.i.]

Syns stort sett det var veldig koselig jeg!

[Miss Marple]

Nå har jo ikke jeg så veldig lang erfaring med barseltid enda, siden det kun er tre og en halv uke siden vår lille prins kom til verden. Men jeg hadde er drømmefødsel og var i strålende form allerede dagen etter og er det fortsatt.

Nå, i tiden etter fødselen har egentlig det gått bedre enn forventet. Jeg var også forberedt på lange netter og mye grining, og litt har det jo vært, men av en eller annen grunn går det seg liksom til. Og dette på tross av at jeg var tilbake på skolen 5 dager etter fødsel og er ikke ferdig før 3.mai. Men det skal sies at jeg kjenner jeg er sliten og gleder meg til å bare være mamma og kose meg med lillegutt etter at hovedoppgaven er levert. Men tilbake til det du spør om, selvfølgelig er det en veldig omstilling i livet å plutselig ha en ny sjef i huset som styrer det meste, og hans rytme passer ikke alltid inn med sånn som vi ønsker/er vant til å ha det., og man er ganske usikker på seg selv og på den lille. Men det går seg til og man tilpasser seg både babyen og hverandre. Alt i alt er det spennende og utfordrende å være foreldre!

[Gjest Gjest]

Hvordan opplevde dere fødselen og tiden etterpå? Hvordan stemte opplevelsene deres med forventningene dere hadde på forhånd?

←

Slitsomt, men ble mere slitsomt da den tiden at jeg hadde to barn hjemme,,,,

[Gjest Gjest]

Ser tilbake på det første halve året som slitsomt. Som skrevet før, så skjønte jeg ikke alle som snakket om kos, kos, kos, dill og dall.. Synes slett ikke det var så veldig koselig med skrik, hyl, amming, trøtthet og folk som til og med kommentere at jeg så skikkelig sliten ut. JA AKKURAT det jeg trengte å høre, gud så sint jeg ble.

Skriver ikke dette for å skremme, det var slik jeg følte det.

Var åpen om det, fikk forståelse fra de fleste. men noen reagerte, skjønte ikke at jeg kunne si noe sånt. De visste nok ikke hva de snakket om.

Ikke alle har en deilig tid med en rolig, sovende og ikke desperat etter melkbaby.