.

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:14 av anonym9192

[BareMay]

AprilLudgate skrev (32 minutter siden):

Men problemet her er at farmor ikke er helt i vater.

 

Er det ikke akkurat det som er gjennomgangstema til stadighet da. Farmor er liksom aldri bra. Hun må demoniseres. Aldri stille et spørsmål til mor. Hun skal bøye seg for den allmektige mor i alle situasjoner. Selv om mor er en tyve år gammel jente og ser på det som sin oppgave å oppdra og demonisere alle hennes intensjoner, skal farmor bøye seg og tilbe..    Respekt er faktisk en toveis sak. 

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:15 av anonym9192

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:15 av anonym9192

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:15 av anonym9192

[BareMay]

anonym9192 skrev (13 minutter siden):

Det med å detaljstyre samvær er etter et langt forsøk på å fikse opp i problemet først. Har latt de få ha ho noen dager ekstra i ferier (av min tid) snakket med de, sendt de mld om at jeg ønsker å vite om datter er syk og skal ha medisiner. Poenget kort fortalt er at etter x antall år med forsøk så har jeg nå mått dra det så langt med å kontrollere alt å få ting dokumentert. Ikke bare for min del, men datter sin del. Er så lei av å se hun bli dratt inn i dette her i form av å høre av hennes far/farmor at jeg som moren hennes er slem, at hun skulle ønske hun var mammaen til min datter, at hun nekter datter å kontakte meg når de har hun at de generelt setter meg i dårlig lys for ho. Jeg er moren hennes og vil bare det beste for hun. Hun har nå begynt dessverre og syntes synd på meg fordi hun forstår dessverre mer grunnet alder. Og dessverre har fått med seg litt for mye (ikke med vilje). Så er nå ting må ordnes for min datters beste. Hun skal ikke måtte syntes synd på meg fordi hennes farmor og far gjør som de gjør mot meg. 

Dette er jeg enig med deg i. Dette taper de på. Samtidig mangler deres perspektiv her. Hvordan omtaler du far og farmor? Hvorfor er det behov for at hun skal kontakte deg under samvær når det er så lite omfattende? Når barnet er hos de, må hun jo forholde seg til de. Selvsagt finnes det unntak og at situasjoner kan oppstå. Men det er heller ikke lett å få noen relasjon til barn under samvær når barnet stadig har mor på tråden.

[Amys]

anonym9192 skrev (6 minutter siden):

Er ikke det som er problemet. Poenget var de spør, jeg sier vet ikke grunnet turnus/ferie selv men at jeg gir beskjed. Mens jeg venter på turnus kontakter farmor min datter og spør hun om hun vil være med og selvfølgelig vil hun det er jo forståelig. Når jeg får svar på turnus så krasjer det med datoen de ønsker å ha hun ekstra. Jeg sier da nei fordi jeg ønsker å finne på ting selv med hun i min ferie og at de må bruke det far har i avtale fra før. Men da tante kontakter en siste gang for å ''mase'' om at hun må bli med fordi ellers må de avbestille og ikke få penger tilbake . Får da dårlig sammvittighet og sier ja den er grei siden de også allerede har sagt til datter at ho kan være med dit og mamma sier ja..

Og hvis denne historien hadde blitt fortalt fra farmors ståsted hadde de sikkert vært frustrert og tenkt at du gjorde deg vanskelig ved å ikke kunne gi de svar angående sommerferien som var bare en måned eller to frem i tid (ettersom du skrev at dette skjedde på våren). 

Så la det gå for denne gang, og prøv å planlegg ferien mye tidligere neste gang. Hvis farmor ikke jobber kan de kanskje ta henne med på ferie utenfor de potensielle ukene du kan få fri neste år?

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:15 av anonym9192

[BareMay]

anonym9192 skrev (18 minutter siden):

Hadde jeg ment at farmor aldri er bra så hadde jeg vel aldri latt datter være der. Hun elsker sin farmor og den familien. Er derfor jeg har ventet flere år med å gjøre noe drastisk noe. Men etter flere år med negativitet rundt meg som mor, greit nok ingen er perfekte er ikke det jeg sier men ikke bland datter inn i dette. Ta det direkte med meg selv om man har et problem med noe. Og dette er noe jeg har bedt om, men ikke blir hørt og håper ved at jeg gjør det jeg gjør kanskje gir meg respekt jeg ønsker som mor. Og det jeg ønsker er at de kontakter meg ved sykdom rundt datter mens de har ho, ikke snakker nedlatende om meg og måten jeg oppdrar på, og faktisk ikke blander ungen inn i voksen ting. La ho være et barn. 

Dette støtter jeg 100%

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:16 av anonym9192

[AnonymBruker]

Som mor som er hovedomsorgsperson i en foreldretvist sak om en 8-åring kjenner jeg på frustrasjon som deg.

Det er ingen hjelp å hente dessverre. Fortid og historikk stikker ikke dypt. Blir oppgitt og frustrert over systemet. Fokus er «konflikt» og ikke barnet. Trodde det bare var meg, men ser en rød tråd rundt det hele.

Er det når de er 11 de små har bestemmelsesrett?

Anonymkode: bfec8...c2b

[Amys]

anonym9192 skrev (9 minutter siden):

Jeg sier til datter når hun sier at farmor eller far har sagt noe om meg at jeg ikke syntes det er greit at de sier dette, men at det ikke er din jobb å tenke over dette og at hun kan fortelle sin far/farmor at hun ikke ønsker å høre dette. Ja må også inrømme at har vært tidspunkt jeg har blitt frustrert/irritert og slengt en litt ikke så ok kommentar, men retter da ofte opp med å si at voksne kan være uenig og si dumme ting noen ganger men dette skal ikke du som barn tenke på. Dette må jeg og farmor/far ordne opp i. Og tar ofte eksempler inn med krangler osv hun har hatt med venninner på skolen. Jeg prøver så godt jeg kan å la de være når de har samvær. Ønsker bare å få mld om det er noe helserelatert f.eks eller at datter ønsker å prate med meg. Men dette blir ikke hørt/fulgt. Men om farmor får vite at datter er syk kan jeg ende opp med 100 mld om hvordan det går osv selvom jeg sier alt er bra og har gjort det en lege sier jeg skal så kan hun si hun ikke er enig i det legen sier og at jeg som mor må gjøre sånn og sånn isteden.. Jeg følger lege ikke ho. så ja. 

 

Ps. Når jeg sa til datter at hun kan si til farmor at hun ikke vil høre negativitet om meg så fortsetter de sier hun og da holder hun seg for ørene og da får kjeft. Ja hun er et barn og ting kan bli missforstått, men om jeg tar opp sånne ting benekter de alt.. 

Men er hun syk så ofte at medisiner og beskjed om sykdom krever så mye kommunikasjon og tid? Hva er det f.eks lege sier du skal gjøre som farmor er uenig i, er det små detaljer som at legen mener hun ikke trenger paracet hver gang hun har vondt i hodet mens farmor er uenig, eller viktigere ting som at farmor ikke vil at hun skal ta astmamedisin legen har gitt henne? Hvis det er småting så må det da gå greit å bare jatte med farmor uten å lage en større diskusjon ut av det. 

[AnonymBruker]

Synes det hører ut som det er du som er problemet her. Du eier ikke barnet. Det er ikke bare ditt barn. Du bestemmer ikke hvordan de skal ha det på samvær. Stakkars barn som vokser opp i en konflikt. Ville svelgt alle kameler som er mulig, pluss litt til. Og hatt en vennlig tone. Ville også gitt mer samvær. At du bare har 2 uker ferie bør heller ikke gå utover barnet. La jenta få være med de på alt hun har lyst til. Hun er jo uansett ekstremt mye mer hos deg. Og du skal vel straks ha permisjon og lang ferie. Får også en følelse at dette medisingreiene er hysteri fra en av sidene, muligens din. 

Anonymkode: b615b...d98

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:16 av anonym9192

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:16 av anonym9192

[AnonymBruker]

Tenker det er begrenset hva du kan gjøre her for å være helt ærlig, du vil ALDRI komme noen vei. Tror og at du henger deg litt opp i ting som du egentlig ikke har noe med når far har barnet på samvær. Farmor vil du heller ikke kunne endre.

Skjønner det er frustrerende og jeg har hatt venninner som har måttet sende barna til verre fedre enn dette inntil de ble gamle nok og hørt i saken. Sånn er det når barna har en taper til far.

Og sjansen er jo stor for at hun velger tid hos far uansett enten han er der eller ei, barn er dessverre lojale og tar det de får.

Anonymkode: 3e2f0...e5e

[anonym9192]

,

Endret fredag kl. 14:17 av anonym9192

[anonym9192]

.

Endret fredag kl. 14:17 av anonym9192

[Lønnesirup01]

Hva ønsker du? 100% omsorg?

Det er jo per nå det eneste alternativet til ordningen dere har. Det finnes ingen mellomting der en offentlig instans går inn og "irettesetter" far og farmor. Samvær med far innebærer at du klarer å godta at ting gjøres på hans måte når din datter er der.

Annenhver helg er jo begrenset samvær allerede og egentlig minimum hvis barnet skal føle at far (og fars familie) er en del av hennes liv. Og jeg vil si at det har en verdi for henne, selv om jeg er enig i de opptrer uklokt på en del område, og du kanskje også er "objektivt" en bedre omsorgsperson. Du valgte en gang denne mannen som far til ditt barn, på godt og vondt, så han må ha noen egenskaper du verdsetter.

[veronica<3]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

Som bruker av Kvinneguiden gjelder følgende bruksvilkår

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende meg en privat melding med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

veronica<3, mod.