Motvilje mot autoriteter

[AnonymBruker]

Usikker på om denne burde postes her eller i et annet underforum.

 

Saken er, jeg har sånn motvilje mot autoriteter, f.eks sjefene på jobb. Merker jeg blir skikkelig "trassig" når noen skal bestemme over meg, og da særlig ting som ikke direkte har med jobben å gjøre, men sosiale tiltak, personalmøter o.l

Blir sur og tverr, men er nok ikke så mange rundt som merker det for jeg prøver selvfølgelig å holde det inni meg. Jeg _vil_ jo egentlig ikke være hun vanskelige dama på jobb.

Er nesten 50, har en jobb jeg trives med, men vil styre dagene mine selv (og det er det mulighet til), får mye skryt av både medarbeidere og sjefer. 

Jeg har det litt sånn på privaten også, vil helst bestemme selv og har vansker med å godta noe  som blir bestemt "bare fordi"  noen syns det er en god ide.

Lurer på hvor denne uviljen kommer fra? Og hva kan jeg gjøre for å prøve å endre innstillingen min?

Anonymkode: c0ba3...27d

[Jegkjedermeg]

Det er nok bare personlighet. Er lik selv, på en viss måte. Det beste tenker jeg jo hadde vært å styre vekk fra "denne personen vil bare bestemme over meg" type tankegang. Mange har jo ikke det som hensikt, selvom du kan tolke slik. For mange kan det stamme fra personer i livet dems som prøvde å "irettesette" dem i f.eks ung alder. Ikke alle opplever slik selvfølgelig, men det kan kanskje være lurt på gruble litt på tanken om du ikke allerede har gjort det. Mange opplever at følelser gir mer mening etter de har analysert opplevelser i livet som kan knyttes til. Hvertfall så har dette funket best for meg - i tillegg til at jeg valgte å gå en vei i livet som gidde med frihet til å bestemme over eget liv, osv som deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Usikker på om denne burde postes her eller i et annet underforum.

 

Saken er, jeg har sånn motvilje mot autoriteter, f.eks sjefene på jobb. Merker jeg blir skikkelig "trassig" når noen skal bestemme over meg, og da særlig ting som ikke direkte har med jobben å gjøre, men sosiale tiltak, personalmøter o.l

Blir sur og tverr, men er nok ikke så mange rundt som merker det for jeg prøver selvfølgelig å holde det inni meg. Jeg _vil_ jo egentlig ikke være hun vanskelige dama på jobb.

Er nesten 50, har en jobb jeg trives med, men vil styre dagene mine selv (og det er det mulighet til), får mye skryt av både medarbeidere og sjefer. 

Jeg har det litt sånn på privaten også, vil helst bestemme selv og har vansker med å godta noe  som blir bestemt "bare fordi"  noen syns det er en god ide.

Lurer på hvor denne uviljen kommer fra? Og hva kan jeg gjøre for å prøve å endre innstillingen min?

Anonymkode: c0ba3...27d

Her må du utdype, for jeg forstår ikke. 

Er det mulig å bli bestemt over når det gjelder sosiale tiltak eller personalmøter... ?

Anonymkode: 94e39...cb7

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også.

Når noen ber meg gjøre noe, så må jeg bli forklart hvorfor, og jeg må forstå verdien av det. Jeg gjør INGENTING bare "fordi". Jeg har et sterkt intenst hat mot "sånn er det bare". Nei, sånn er det IKKE bare. Dersom du ikke klarer å forklare meg nytten, så finnes ikke nytten, og du bare gjør ting på autopilot. Det finner jeg meg ikke i.

Sånn var jeg på skolen også. Favorittfagene min var matte, fysikk, kjemi, etc, fordi der var svaret soleklart. Du har rett eller du har feil. Ingenting å diskutere. Be meg analysere et dikt og hjernen min bare smelter.

Big shock, jeg har høytfungerende autisme. Var godt voksen før jeg fant ut av det. Det var kona mi som ville at jeg testet meg, fordi jeg var vanskelig å leve med.

Anonymkode: 787ad...c15