Usikker på om jeg vil ha barn

[Celnk]

Jeg er en 30 år gammel kvinne som er veldig usikker på om det å få barn er rett for meg eller ikke. På grunn av min alder, kjenner jeg også nå ekstra mye på at det er nå jeg må bestemme meg, for det er nå eller eventuelt aldri. Jeg har en mann, vi giftet oss i år, og vi er lykkelige sammen.

På den ene siden er jeg redd for å miste min frihet. Jeg kjenner jeg kan grue meg til både det å være gravid, fødsel, søvnløse netter, stressende dager, mye ansvar og rett og slett at mitt eget liv blir satt til side. 
På den andre siden vet jeg heller ikke om jeg vil bli gammel uten å ha barn rundt meg. Jeg er også redd for å angre meg på å ikke få barn. Jeg kjenner også på litt "press" blant familie rundt meg. Min mann har veldig lyst på barn. Min familie spør stadig om det blir noe barn på oss snart. 

Jeg har tidligere jobbet som barnehagelærer. Jeg re glad i barn, å jobbe som barnehagelærer jeg synes var en altfor stressende og hektisk jobb for meg. Jeg skjønner at det å få barn selv likevel vil være annerledes. 

Hva gjør man om man aldri blir helt sikker? Noen som har noen gode råd?

[Beneath the Moon]

Når man ikke er sikker burde man ikke få barn. 

[AnonymBruker]

Hva sier mann din om at du kanskje ikke vil ha barn? Tenker det er rart om dere ikke har hatt den samtalen før dere giftet dere.

Anonymkode: c77fb...f04

[AnonymBruker]

Tenker du burde få barn, men at du fortsatt kan vente noen år til.

Anonymkode: e27de...ed1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan være lurt å i hvertfall godta at du vil bli eldre uten barn rundt deg, før du bestemmer deg for å la være. Jeg er veldig tilhenger av at man ikke skal få barn bare fordi det er forventet av en, men hvis du allerede nå "ser litt mørkt på" å bli gammel uten barn tenker jeg det kan være fort gjort å angre.

Det kan i tillegg også godt hende at livet ditt som du ikke ønsker å sette til sides, ser litt annerledes ut om 3-8 år, hvis mange av de du er vant til å være med får barn selv.

Jeg har følt at barn kun har lagt til flere dimensjoner til mitt eksisterende liv. Ja, de er altoppslukende i starten, men nå er min yngste fire år og jeg føler jeg kan leve mitt gamle liv igjen (hvis jeg vil - jeg har også forandret meg på disse årene). 

Og hvis det var ting som skulle få meg til å ikke ville ha barn, så er det ikke stresset eller søvnløse netter. Det er heller bekymringene og det å aldri ha det bedre enn det barnet ditt som har det vanskeligst. Og jeg vet at jeg har mer i vente da min eldste bare så vidt er i gang med barneskolen.

Anonymkode: 31bcd...f6f

[AnonymBruker]

PS: jeg elsker barna mine og angrer ikke på at jeg fikk de, men kunne ALDRI ha jobbet i barnehage.

Anonymkode: 31bcd...f6f

[Gratis]

Celnk skrev (17 minutter siden):

Jeg er en 30 år gammel kvinne som er veldig usikker på om det å få barn er rett for meg eller ikke. På grunn av min alder, kjenner jeg også nå ekstra mye på at det er nå jeg må bestemme meg, for det er nå eller eventuelt aldri. Jeg har en mann, vi giftet oss i år, og vi er lykkelige sammen.

På den ene siden er jeg redd for å miste min frihet. Jeg kjenner jeg kan grue meg til både det å være gravid, fødsel, søvnløse netter, stressende dager, mye ansvar og rett og slett at mitt eget liv blir satt til side. 
På den andre siden vet jeg heller ikke om jeg vil bli gammel uten å ha barn rundt meg. Jeg er også redd for å angre meg på å ikke få barn. Jeg kjenner også på litt "press" blant familie rundt meg. Min mann har veldig lyst på barn. Min familie spør stadig om det blir noe barn på oss snart. 

Jeg har tidligere jobbet som barnehagelærer. Jeg re glad i barn, å jobbe som barnehagelærer jeg synes var en altfor stressende og hektisk jobb for meg. Jeg skjønner at det å få barn selv likevel vil være annerledes. 

Hva gjør man om man aldri blir helt sikker? Noen som har noen gode råd?

Jeg referer en mannlig influenser som sa:
 

"Jeg var hos min bestemor sin 93 års dag og der var det et rom fult av kanskje 70 mennesker som alle kom fra den ene kvinnen, er ikke det fantastisk?"

[Perle]

Trist at vi er kommet dit at voksne gifte kvinner, er blitt så skremt av å starte en famile.
Er 41 år og HELDIGVIS har jeg en datter på seks. Er også vokst opp med propagandaen om at det verste som skje er å bli gravid, at verden går under, og jorden er overbefolket. 

Jeg har ingen "interesse" av barn, og og alltid hatt andre drömmer, men når man er blitt voksen og fått ralisert seg selv, så er det faktisk helt naturlig å få sin egen famile. Lage magiske juler, oppleve naturen på nyt,t og se ens foreldre sitte med ens eget barn i fanget. Det finnes liksom en grense hvor mange katter og kaniner enn kan fö opp, eller HVOR morsomt det er å late som at syttende mai og alle andre höytider er like morsomme som för...... Alle andre går videre også. Det er en Naturlig progresjon, og igjen, det er utilgivelig og forbannet tragisk at unge (vi som vokstte opp på åtti-nitti og totusen tallet" er blitt "hjernevasket" på denne måten. 

Evig takknemlig for at jeg "våknet" i tide og fikk min lille jente. Det er MANGE på min alder 35-45 som nå sitter med skjegget i "postskassen". IKKE bli en av de!!!! 



 

Endret 10. august av Perle
Tillegg og leifer

[Tvist]

Gratis skrev (16 minutter siden):

Jeg referer en mannlig influenser som sa:
 

"Jeg var hos min bestemor sin 93 års dag og der var det et rom fult av kanskje 70 mennesker som alle kom fra den ene kvinnen, er ikke det fantastisk?"

Synes det høres ganske guffent ut, når 2 har blitt til 70 personer, som et virus. Men det er vel noen flere partnere involvert også

[AnonymBruker]

Celnk skrev (1 time siden):

Jeg har tidligere jobbet som barnehagelærer. Jeg re glad i barn, å jobbe som barnehagelærer jeg synes var en altfor stressende og hektisk jobb for meg. Jeg skjønner at det å få barn selv likevel vil være annerledes. 

Jeg kunne aldri jobbet med barn, men jeg har barn som jeg synes er utrolig kjekke.

Hva skal du gjøre da? Gå på jobb, være gift og ikke noe annet? Hva var vitsen med å gifte seg? Jeg har hus, hytte, jobb, mann fordi jeg ville ha barn. Men jeg ser virkelig ikke vitsen hvis ikke? Skulle jeg og mannen sittet og sett på hverandre i 30 år? 

Damer og menn i dag er vel som barn selv. De vil være baby i forholdet. Det er bare rart...

 

Anonymkode: b578f...972

[AnonymBruker]

Det er også helt ok å få ett barn. Det er selvsagt mye ansvar likevel. Men det er ett barn og ikke 2, 3, 4 barn. 
 

Veldig hyggelig med søsken selvsagt. De to eller flere har noen å støtte seg på senere. Det er kanskje litt mer overkommelig tanke for deg ts? 
 

Jeg hadde blitt knust om mannen sa etter vi var gift at han ikke ønsket barn likevel. Men regner med dere to har hatt samtaler om dette. 

Anonymkode: f7db1...5c5

[AnonymBruker]

Dilemma det der. Jeg selv har ikke barn pga. Orket ikke tanken på å være " lenket" til ansvar 24/7.  Hadde ikke lyst å være gravid, fødsel, smerter, evt. Senskader. Å 18 år med alt som skal følges opp med å være til stedet alltid. Det koster av tid, krefter og penger å oppdra barn. 

Men på en annen side få barn så jeg og alle andre får pensjonen vår av skattepengene til dagens og den kommende generasjon.

Anonymkode: 43fad...a18

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke lyst på barn, men ble gravid tross prevensjon to ganger, og klarte ikke å ta abort. Selv om jeg ville. Ja i begge tilfeller, for selv om jeg hadde barn allerede siste gang "passet det ikke da". Men det ordnet seg jo. 

Takk skjebne!!!!!!!!!!

Beste som kunne skje, siden jeg trolig aldri hadde klart å bestemme meg for at NÅ vil jeg ha barn. 

Livet uten barn ville nok blitt et tommere liv. Frihet har jeg mye av. Barn blir store. 

Anonymkode: 87cd6...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kunne aldri jobbet med barn, men jeg har barn som jeg synes er utrolig kjekke.

Hva skal du gjøre da? Gå på jobb, være gift og ikke noe annet? Hva var vitsen med å gifte seg? Jeg har hus, hytte, jobb, mann fordi jeg ville ha barn. Men jeg ser virkelig ikke vitsen hvis ikke? Skulle jeg og mannen sittet og sett på hverandre i 30 år? 

Damer og menn i dag er vel som barn selv. De vil være baby i forholdet. Det er bare rart...

 

Anonymkode: b578f...972

Sier du sånn til de som ikke kan få barn også?

Hva gjør du den dagen ungene flytter ut, sitter og glaner på mannen din? 

Anonymkode: a2b70...8ce

[AnonymBruker]

Du er fortsatt under gjennomsnittsalder for førstegangsfødende. Du har flere år til på å vurdere dette! 

Anonymkode: b855a...515

[AnonymBruker]

Beneath the Moon skrev (5 timer siden):

Når man ikke er sikker burde man ikke få barn. 

Uenig. Jeg var usikker, har to og det er det beste jeg noensinne har gjort.

Anonymkode: d1b71...a33

[AnonymBruker]

Kjære deg, du trenger ikke å få barn bare fordi du er over 30 og gift. Hva ønsker du å bruke livet ditt på, hva vil du at hverdagen skal handle om? Deg og mannen din? Har dere noen store interesser som gir livet et innhold, eller som dere brenner for?

Barn er mye ansvar og ja de krever noe hele tiden natt og dag. Likevel synes de fleste at det er verdt det, barna gir deg en sjanse til å oppleve alt en gang til. Det er en liten person som trenger deg hele tiden og som du kan følge opp igjennom livet. barnehage med Luciaferiring og sommerfester, skolegang med venner og fritidsinteresser. Du ser barnet utvikle seg til den personen de skal bli. 

Det er noe annet med ditt eget barn ts, jeg er ingen barnekjær person og kunne aldri jobbet i barnehage eller med små barn.

Jeg er over 50 nå og denne uken flyttet mitt eldste barn ut for å studere, så vemodig som det er  men også riktig. En ny livsfase for ham og et kapittel i livet som endres. 

Så har jeg venninner som er barnløse og godt voksne. Der synes jeg årene etter 50 handler mye om tap. tap av foreldre, av muligheter og også av venner.

Anonymkode: ba5c8...8df

[AnonymBruker]

Jeg ville heller ikke ha barn, eller aldri tenkt på det. Alle venninner fikk og jeg var glad på dems vegne, men kjente ikke noe i eggstokkene av behov selv. Ble gravid og fødte som 36-åring. Alt var fint, null stress graviditet, flott mann, gode jobber og hjem og alt på stell. FW noen år, sykt barn, slitasje og dårlig kommunikasjon mellom oss foreldre - ble til «krig» og jeg tapte det økonomiske og endte opp med sykt barn på heltid og jobber ikke fullt da barnet (og aller mest systemet!) gjør dette umulig. Noe BPA men ikke nok, så søker og klager på avslag som jobb også.

Dette er forhåpentligvis ikke normalen, men kan visst skje, jeg kan jo ikke være så unik og den eneste. Men elsker barnet mitt 💙

Anonymkode: 187a9...b25

[Fighter83]

Celnk skrev (7 timer siden):

Jeg er en 30 år gammel kvinne som er veldig usikker på om det å få barn er rett for meg eller ikke. På grunn av min alder, kjenner jeg også nå ekstra mye på at det er nå jeg må bestemme meg, for det er nå eller eventuelt aldri. Jeg har en mann, vi giftet oss i år, og vi er lykkelige sammen.

På den ene siden er jeg redd for å miste min frihet. Jeg kjenner jeg kan grue meg til både det å være gravid, fødsel, søvnløse netter, stressende dager, mye ansvar og rett og slett at mitt eget liv blir satt til side. 
På den andre siden vet jeg heller ikke om jeg vil bli gammel uten å ha barn rundt meg. Jeg er også redd for å angre meg på å ikke få barn. Jeg kjenner også på litt "press" blant familie rundt meg. Min mann har veldig lyst på barn. Min familie spør stadig om det blir noe barn på oss snart. 

Jeg har tidligere jobbet som barnehagelærer. Jeg re glad i barn, å jobbe som barnehagelærer jeg synes var en altfor stressende og hektisk jobb for meg. Jeg skjønner at det å få barn selv likevel vil være annerledes. 

Hva gjør man om man aldri blir helt sikker? Noen som har noen gode råd?

Drøy det 1 eller 2 år til men ikke lengre før du bestemmer deg. Om dere ikke har stor nok bolig for å få barn i mm så må du nesten få igang dette prosjektet nå før dere evt får barn likevel da det blir skikkelig DRITT å drive med det mens man har småbarn eller går gravid! 

Endret 10. august av Fighter83

[AnonymBruker]

Hva som er riktig for deg/dere kan ingen av oss si, du må ta et valg du kan leve med. 

Personlig er jeg glad for at jeg ikke har barn, jeg hadde ikke hatt helse eller energi til å følge opp tilstrekkelig. Og hver gang jeg leser på div. forum om alskens utfordringer, så bekrefter det bare at det var et riktig valg. 

Anonymkode: 8e331...dee