AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #1 Skrevet 5 timer siden Jeg har vært sammen med min mann i 5 år. Vi har det utrolig bra sammen og har hatt det slik hele veien. Han har en eks som han var sammen med i 8 år, før han gikk fra henne. De hadde det greit, men hun kunne være utrolig vanskelig, i følge han. Økonomien var heller ikke den beste, så det meste falt på han. De har ikke hatt mye kontakt, men litt kontakt må de ha pga felles barn. Plutselig her om dagen skrev hun ut av det blå at hun fortsatt elsket han. Etter så mange år fra hverandre. Han svarte ikke på meldingen, og synes det var veldig kleint og unødvendig ting å skrive. Hun slettet meldingen i ettertid da hun ikke fikk respons. Altså, hva i alle dager? Hva hadde du gjort om en eks hadde sagt noe sånt til din kjæreste så mange år i ettertid? Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Skal jeg bare ignorere og late som ingenting, eller be hun holde seg langt vekke? Har mest lyst å gi hun juling, men det er jo ikke lovlig... Anonymkode: cba1b...056
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #2 Skrevet 5 timer siden Du skal selvfølgelig ikke gjøre noenting, og la mannen din ordne opp i det hvis hun prøver seg igjen. Anonymkode: 9f7bd...477 8 4
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #3 Skrevet 5 timer siden Det er jo ikke så mye du kan gjøre. Hun tok en sjans, forsto at det var dumt og slettet meldingen når hun ikke fikk respons. Du må jo bare stole på at mannen din har valgt deg og ikke henne. Anonymkode: f41d7...60e 3 7
Ibot Skrevet 5 timer siden #4 Skrevet 5 timer siden Jeg hadde ikke gjort noe særlig. Stoler du på mannen din så tar han tak i dette. Han burde konfrontert henne med en gang at sånne meldinger er ikke innafor… Han bør ta dette opp face to face med henne neste gang de må treffes pga barnet. Og deretter gi deg kort beskjed om at det er i orden, at det kommer ikke til å komme flere slike meldinger. Og da er det heller ikke noe mer å mase om fra din side… tenker jeg… 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #5 Skrevet 5 timer siden Jeg hadde vært redd for at han kom til å møte henne og snakke om det og gå bak ryggen min. Anonymkode: f429f...40f
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #6 Skrevet 5 timer siden Så klart du skal ignorere. Banke henne? Er du 14? Anonymkode: ee0d4...4b5 8 3
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #7 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (14 minutter siden): De har ikke hatt mye kontakt, men litt kontakt må de ha pga felles barn. Anonymkode: cba1b...056 Du gjør ingen ting. Anonymkode: b9f10...a5f 3
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #8 Skrevet 5 timer siden Ikke noe å gjøre. Dette må bare renne ut i sanden. Tenker du er ung? Hvorfor i det hele tatt bry seg Anonymkode: d8e09...ce3 2 1
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #9 Skrevet 3 timer siden Dette er jo verst for henne. Så utrolig pinlig, og det synes nok hun også siden hun slettet meldingen. Jeg hadde vært taktfull. Anonymkode: 31cc9...e02 4
BBB12345 Skrevet 3 timer siden #10 Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg har vært sammen med min mann i 5 år. Vi har det utrolig bra sammen og har hatt det slik hele veien. Han har en eks som han var sammen med i 8 år, før han gikk fra henne. De hadde det greit, men hun kunne være utrolig vanskelig, i følge han. Økonomien var heller ikke den beste, så det meste falt på han. De har ikke hatt mye kontakt, men litt kontakt må de ha pga felles barn. Plutselig her om dagen skrev hun ut av det blå at hun fortsatt elsket han. Etter så mange år fra hverandre. Han svarte ikke på meldingen, og synes det var veldig kleint og unødvendig ting å skrive. Hun slettet meldingen i ettertid da hun ikke fikk respons. Altså, hva i alle dager? Hva hadde du gjort om en eks hadde sagt noe sånt til din kjæreste så mange år i ettertid? Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Skal jeg bare ignorere og late som ingenting, eller be hun holde seg langt vekke? Har mest lyst å gi hun juling, men det er jo ikke lovlig... Anonymkode: cba1b...056 Skjær en grimase til henne, det kommer nok til å svi.. 1
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #11 Skrevet 2 timer siden Eksen til min mann gjorde mer enn dette. Hun bor i en annen by, men spurte om han kunne ta en kaffe da hun var i vår by. Han synes det var rart, men spurte meg, og (sikkert naiv som jeg er, i tro på at mennesker flest er ok mennesker) jeg sa "Hvorfor ikke? Dere var gift mange år, det må da være greit å ta en kaffe, og ikke liksom skulle hate hverandre. Det er jo veldig mange år siden dere gikk fra hverandre." Kaffe gikk greit, og de pratet bare vennlig. Naivt fortalte han blant annet at jeg skulle på jentetur den helga, for hun hadde spurt om han fremdeles festet så mye som tidligere (Det var et issues i deres forhold). "Nei det er et annet liv nå når jeg har småbarn, men akkurat denne helga blir det nok en tur på byen, fordi..." De skiltes og han var veldig fornøyd og lettet over at det hadde bare blitt som to tidligere bekjente som tok en kaffe. Han hadde gruet seg litt, men det gikk jo fint, som jeg hadde sagt. 😆 Helga kom, jeg dro, han skulle ut med venner, og hun dro ens ærend til vår by for å oppsøke ham. Hadde hotellrom og tydelige intensjoner. Ble mye gråt da han ikke ville, og en ganske ødelagt jentetur for meg da han ville ha meg på telefonen det meste av tiden, både for råd og fordi han ble så stresset av situasjonen i seg selv, og fordi han fryktet at jeg skulle tro at han gikk med henne. Da han hadde kommet seg hjem sendte jeg henne en skarp melding om at jeg hadde sagt ja til kaffe fordi jeg trodde hun var en normalt oppegående kvinne, med respekt for at han hadde stiftet familie med meg for mange år siden, men dette var oppførsel langt over grensa. Galskap! Ingen av oss har noen gang hørt et ord fra henne siden. Men jeg har ikke brukt dette mot min mann. Jeg var den som mente at en kaffe burde være ok (det burde det jo ha vært!), og det var ikke han som skapte denne situasjonen. At han nevnte at jeg skulle på jentetur var bare et naivt sannferdig svar han på ingen måte mente som en invitasjon. Hun skulle bare være her i byen den dagen. At hun skulle ta en flere timers tur for å oppsøke ham... nei hvem kunne tro noe slikt? Jeg og han hadde vært sammen i nærmere ti år da dette skjedde, og hadde to barn. Anonymkode: 04cee...b17
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #12 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (45 minutter siden): Eksen til min mann gjorde mer enn dette. Hun bor i en annen by, men spurte om han kunne ta en kaffe da hun var i vår by. Han synes det var rart, men spurte meg, og (sikkert naiv som jeg er, i tro på at mennesker flest er ok mennesker) jeg sa "Hvorfor ikke? Dere var gift mange år, det må da være greit å ta en kaffe, og ikke liksom skulle hate hverandre. Det er jo veldig mange år siden dere gikk fra hverandre." Kaffe gikk greit, og de pratet bare vennlig. Naivt fortalte han blant annet at jeg skulle på jentetur den helga, for hun hadde spurt om han fremdeles festet så mye som tidligere (Det var et issues i deres forhold). "Nei det er et annet liv nå når jeg har småbarn, men akkurat denne helga blir det nok en tur på byen, fordi..." De skiltes og han var veldig fornøyd og lettet over at det hadde bare blitt som to tidligere bekjente som tok en kaffe. Han hadde gruet seg litt, men det gikk jo fint, som jeg hadde sagt. 😆 Helga kom, jeg dro, han skulle ut med venner, og hun dro ens ærend til vår by for å oppsøke ham. Hadde hotellrom og tydelige intensjoner. Ble mye gråt da han ikke ville, og en ganske ødelagt jentetur for meg da han ville ha meg på telefonen det meste av tiden, både for råd og fordi han ble så stresset av situasjonen i seg selv, og fordi han fryktet at jeg skulle tro at han gikk med henne. Da han hadde kommet seg hjem sendte jeg henne en skarp melding om at jeg hadde sagt ja til kaffe fordi jeg trodde hun var en normalt oppegående kvinne, med respekt for at han hadde stiftet familie med meg for mange år siden, men dette var oppførsel langt over grensa. Galskap! Ingen av oss har noen gang hørt et ord fra henne siden. Men jeg har ikke brukt dette mot min mann. Jeg var den som mente at en kaffe burde være ok (det burde det jo ha vært!), og det var ikke han som skapte denne situasjonen. At han nevnte at jeg skulle på jentetur var bare et naivt sannferdig svar han på ingen måte mente som en invitasjon. Hun skulle bare være her i byen den dagen. At hun skulle ta en flere timers tur for å oppsøke ham... nei hvem kunne tro noe slikt? Jeg og han hadde vært sammen i nærmere ti år da dette skjedde, og hadde to barn. Anonymkode: 04cee...b17 Er han litt tafatt? Hvorfor ikke bare avvise henne og fortsette festingen, eller dratt hjem hvis det var så plagsomt? Anonymkode: d087b...dcc 1
Snok1 Skrevet 1 time siden #13 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (4 timer siden): Plutselig her om dagen skrev hun ut av det blå at hun fortsatt elsket han. Etter Hun har altså fortalt ham om følelsene sine, ikke prøvd seg på ham. Du skal ikke gjøre noe som helst. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå