Jeg ser sur ut

[AnonymBruker]

Jeg har vært mye sliten siste årene da vi har stått i en umenneskelig belasting. Uansett vet ikke om det er det. Hodet er liksom fullt. 
På jobb ler folk av alt, en liten kommentar så ler folk, jeg har ikke så lett for å le, jeg smiler eller hehe liksom. Men ting er ikke så morsomt at man må bryte ut i latter til panna er rød. Jeg er ikke slik som person. Jeg kan synes ting er morsomt, men latteren sitter langt inne. 
folk ler jo mye for å smigre også da, ikke alt er så morsomt. 
Før var jeg god på smalltalk og elsket det nærmest, nå er det bare et ork. 
er i 40 årene. 
flere? 

Anonymkode: f160f...52c

[AnonymBruker]

Har du vurdert å snakke med legen om at du kjenner at ting er tyngre enn før? Perimenopausen/menopausen kan dra med seg ulike problemer med psyken, og noen får dystymi (lett depresjon som gjør at man føler seg flat i humøret og synes alt er litt ekstra ork). 
Jeg kjenner meg igjen, og har nå prøvd både østrogen/gestagen og testosteron uten noe særlig hell. Tror egentlig man bare må ta litt ekstra godt vare på seg selv og ikke prøve å være noe man ikke er eller ikke føler for å være. Man MÅ ikke le bare fordi andre ler, det er lov å bare smile svakt. Det er også greit å trekke seg unna smalltalk og heller fokusere på kvalitet over kvantitet ved å heller ha gode samtaler med folk man virkelig bryr seg om. Jeg har blitt ekstra introvert med alderen, og blir lettere sliten av folk nå enn jeg ble før. Da må jeg bare tilpasse meg litt og ta hensyn til det.
Det skjer mye rart når hormonene hopper opp og ned, det er jo tross alt nærmest puberteten 2.0  Alle vet jo hvor gale ungdommen blir når hormonene raser i puberteten, så vi må vise forståelse for at mye av det samme skjer når hormonene raser før de stuper og blir evig lave. Kroppen endrer seg, og det innebærer psyken din også.

Anonymkode: 13ec1...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har du vurdert å snakke med legen om at du kjenner at ting er tyngre enn før? Perimenopausen/menopausen kan dra med seg ulike problemer med psyken, og noen får dystymi (lett depresjon som gjør at man føler seg flat i humøret og synes alt er litt ekstra ork). 
Jeg kjenner meg igjen, og har nå prøvd både østrogen/gestagen og testosteron uten noe særlig hell. Tror egentlig man bare må ta litt ekstra godt vare på seg selv og ikke prøve å være noe man ikke er eller ikke føler for å være. Man MÅ ikke le bare fordi andre ler, det er lov å bare smile svakt. Det er også greit å trekke seg unna smalltalk og heller fokusere på kvalitet over kvantitet ved å heller ha gode samtaler med folk man virkelig bryr seg om. Jeg har blitt ekstra introvert med alderen, og blir lettere sliten av folk nå enn jeg ble før. Da må jeg bare tilpasse meg litt og ta hensyn til det.
Det skjer mye rart når hormonene hopper opp og ned, det er jo tross alt nærmest puberteten 2.0  Alle vet jo hvor gale ungdommen blir når hormonene raser i puberteten, så vi må vise forståelse for at mye av det samme skjer når hormonene raser før de stuper og blir evig lave. Kroppen endrer seg, og det innebærer psyken din også.

Anonymkode: 13ec1...84a

Jeg er ikke en tung person, og er ikke deprimert. Mine søsken og foreldre ler heller ikke av alt, vi er samme gemyttet på et vis. Men vi ler når vi ler liksom. 

Anonymkode: f160f...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er ikke en tung person, og er ikke deprimert. Mine søsken og foreldre ler heller ikke av alt, vi er samme gemyttet på et vis. Men vi ler når vi ler liksom. 

Anonymkode: f160f...52c

Ok, men du skrev jo at du har endret deg de siste årene, så derfor svarte jeg som jeg svarte. Hvis du alltid har vært sånn og det ligger til familien, så er det vel ikke noe å lure på. Folk er som de er, og alle ler selvsagt ikke like mye og av det samme.

Anonymkode: 13ec1...84a