Jeg har det ikke bra.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i meg selv lenger. Jeg tror ikke det er én spesiell ting som har gjort at jeg har havnet her, men heller flere store ting de siste årene som kanskje har innhentet meg nå. For noen år siden gikk jeg ut av et veldig langt forhold som hadde vart hele ungvoksen livet mitt. Det var mitt valg og jeg har aldri angret på det. Faktisk var tiden etterpå en av de beste periodene jeg hadde hatt på mange år. Jeg følte meg lykkelig igjen og gledet meg skikkelig til livet videre. Jeg hadde en følelse av at nå skulle ting endelig bli bra.

Så skjedde det flere ting på relativt kort tid. Jeg måtte blant annet forlate en arbeidsplass jeg elsket og begynte et nytt sted hvor jeg aldri følte at jeg fant plassen min eller ble ordentlig inkludert. Etter hvert endte arbeidsforholdet i en lang og veldig belastende konflikt. Jeg ble sykmeldt mens det pågikk og til slutt valgte jeg bare å akseptere at arbeidsforholdet tok slutt fordi jeg ikke hadde mer å kjempe med. Og det er nesten som om jeg har kollapset først nå som alt egentlig er over.

Jeg føler meg helt tom. Jeg er på randen av å gråte av de minste tingene, samtidig som jeg på en annen måte nesten ikke føler noen ting. Jeg er mye sint, blir fort oppgitt og føler meg utrolig alene selv om jeg har en samboer som er der for meg. Jeg går hjemme hver dag og orker ingenting. Jeg har masse ting jeg kunne gjort, men klarer ikke å ta meg sammen til å gjøre dem. Jeg føler meg helt apatisk og vil egentlig bare forsvinne fra jordas overflate en liten stund. Ikke fordi jeg ønsker å dø, men fordi jeg bare ønsker en pause fra livet og fra å måtte forholde meg til noe som helst.

Jeg føler også at jeg har mistet mye sosialt. En person jeg har sett på som en av mine aller nærmeste vet hvor dårlig jeg har det, men jeg føler ikke at jeg får den støtten tilbake som jeg selv har gitt gjennom mange år. Det gjør vondt å føle at ingen oppsøker meg eller prøver å dra meg med på ting når jeg kanskje trenger det som mest. Føler det alltid er jeg som må ta kontakt med venner. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje jeg bare trenger å få det ut et sted hvor ingen vet hvem jeg er. For jeg vet jo hva jeg «burde» gjøre. Komme meg ut. Finne jobb. Være sosial. Trene. Gjøre ting jeg liker. Få rutiner og fylle dagene med noe igjen. Problemet er bare at jeg ikke orker. Jeg vil bare ligge på sofaen under et teppe og doomscrolle på mobilen. Akkurat nå føles selv de minste tingene som et helt prosjekt. Jeg savner skikkelig å føle meg som meg selv igjen.

Anonymkode: 47a14...8a0

[Gjest Polette]

Det du burde gjøre er å bestille time hos fastlegen og fortelle hen hvordan du har det. 

Er du riktig heldig kan det være noe så simpelt som lavt D-vitaminnivå. Eller jernmangel. 

Uansett, fastlegen vil finne ut av det og veilede deg til riktige tiltak. 

[AnonymBruker]

Dette høres ut som depresjon, synes jeg. Støtter å ta en time hos fastlegen. Vær helt ærlig om hvordan du har det. Skriv det ned hvis du synes det er vanskelig å si det høyt. ❤️ 

Anonymkode: 57260...8f5

[AnonymBruker]

Å falle ut av rutiner og ikke ha jobb gir mindre energi. Man tenker kanskje at en periode uten jobb kan man trene, pusse opp, vaske ned osv. men til mindre man har å gå til jo mer passivt blir man. Utsetter det meste og blir liggende på sofaen til som du sier. 
Ved å søke nye jobber og komme i gang vil det hjelpe mye. Få på plass rutiner. 
Jeg vet hvor viktig det er å komme seg opp om mårran og komme i gang, men så blir det slik; hvorfor tvinge seg opp når man ikke har noe å gå til? Blir lett slik. 

Anonymkode: 389a6...ff4

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen ❤️ Det kan være depresjon som en reaksjon på det du har vært igjennom eller det kan være vitamin/mineral mangel.

Trøst deg med at alle går igjennom slike tunge perioder en eller flere ganger i løpet av livet. Selv om ting føles håpløst så er det ikke det, men du må be om hjelp for å finne årsak og kunne gjøre noe med det 🫶🏻

Anonymkode: 2b1d2...c91