Til deg som har barn med adhd, og barnet bruker medisiner

[AnonymBruker]

Var du og den andre forelderen enig om både utredning og medisiner? 

Dersom dere var uenig, hvem av dere var uenig i medisinbruk, og hvorfor?

Fortrinnsvis for de som har barn som bruker medisin; hvordan kom dere fram til at medisiner kunne prøves dersom dere var uenige om medisiner først?

Jeg har et stebarn som har fått diagnosen for et år siden. Jeg og min partner mener barnet bør få prøve medisiner, spesielt siden vi begge har adhd selv og vet hvor mye medisinen hjelper for oss. 

Den andre biologiske forelderen er derimot helt i mot. Vi får ikke et godt svar på hvorfor, og barnet selv blir avvist av den forelderen med "Nei, jeg mener du ikke trenger det". Barnet er ganske frustrert, for det er såpass stort at det ser videoer på YouTube og googler og føler medisiner ville bidratt til å få til på skolen, ikke føle seg så urolig spesielt på ettermiddag og skoledagen. Barnet er klar på at det vil prøve medisiner for seg selv. Barnet kom hjem etter ferie med den andre og var sur, frustrert og lei seg for at forelderen sier nei, når den samme forelderen selv har adhd og selv tar medisin hver dag. Når barnet spør hvorfor var svaret at den er voksen og trenger medisinen på en annen måte. Men målet er jo at bsrnet skal lære seg gode verktøy for å håndtere alt diagnosen fører med seg, og det perfekte tidspunktet for å kunne lære det er å kunne bruke medisiner i barne- og ungdomstiden for å ha den beste forutsetning for å nyttiggjøre seg verktøyene som eldre.

Med medisiner kan det være enklere å få inn studieteknikk, forbedre arbeidskapasitet på skolen og ha roen innvendig til å fokusere på oppgaven. 

Så vi er to hjem som er uenige, og barnet lider. 

Hvordan ble dere enig? Eventuelt var det slik at den av dere som var uenig ga seg? 

Bup har trekt seg ut da utredningen er ferdig og foreldrene ikke er enig og da ikke kan starte medikamentell behandling, mao må det foreligge en løsning før barnet kan prøve. Bup har snakket med begge alene og sammen og vært ærlige om både de negative siden, men også de positive. Det er mye positivt. Det er satt opp for/imot liste og det er mere for medikamenter enn mot. Likevel er den ene forelderen i mot da oppfattelsen er at barnet må lære seg å håndtere problemene uten medisiner. Når det er et alternativ som kan hjelpe, og de ikke er avhengighetsskapende og faktisk kan taes kun i skoledager, eller kortidsvirkende så skjønner ikke barnet hvorfor det ikke kan prøve. 

Vi er litt rådville. Og trenger kanskje noen tips eller råd om hvordan gå frem for å hjelpe barnet å ta det opp med andre forelderen igjen. Det er viktig for oss at barnet faktisk utrykker at det selv ønsker det da den andre har gått i forsvar og svart oss fordi den opplever at det er vi som vil medisinere. Vi er rett og slett der at vi støtter ønsker til barnet, og ønsket til barnet (som er under 16) ønsker å prøve. Men møter en vegg. 

Må vi bare vente til barnet blir 16 og kan bestemme selv?

Hvordan gå frem med den andre forelderen for å finne en løsning?

Anonymkode: ea05b...563

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig. Her hadde heldigvis ikke den andre forelderen så mye hun skulle sagt. Hun kunne sikkert nektet, men da vet hun at hun hadde gjort seg enda mer upopulær hos barnet.

BUP var derimot i tvil, så her ble det lagt stor vekt på barnets eget ønske om å prøve det ut.

Det viste seg at barnet hadde rett.

Hvordan din din partner bør gå frem aner jeg ikke. Kanskje han kan ta opp temaet med BUP / lege. 

Anonymkode: 533ad...699

[AnonymBruker]

i det tilfelletjeg har best kjennskap til motsatte far seg medisinering til tross for anbefalinger fra BUP, PPT, Barnevern, skole, sakskyndig og retten - det endre med at far mistet foreldreansvar og mor fikk det alene, samt at retten tidfestet samværet ned på dag og klokkeslett for å dempe konfliknivået, samværet følges også opp via BV mtp medisineringen. 

Anonymkode: c6dd9...656

[Fru Uperfekt]

Her har jeg tatt alt, far er klar på at dette er mitt felt siden jeg har diagnoser selv.

Han mener jeg lettere ser behovet til barna i forhold til utredning og medisinering.

Om mor har ADHD selv og går på medisiner så er jo det kun ekstra merkverdig.

Jeg tar ikke medisiner for min ADHD men har metoder som hjelper meg, men barna får medisiner

Endret 7. august av Fru Uperfekt

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet?

Her så hørte vi på hva legen anbefalte. Men vi stod i litt andre sko, siden barnet og hadde epilepsi.  Så ved å ikke medisiner så ga det utslag på epilepsi, ga anfall.

 

Jeg syns det værste er å se barn og ungdom som ikke oppnår det optimale pga foteldre som ikke klarer å se at barne de har trenger hjel og evnt bruke medisiner. Sett mange tilfeller der opp mellom årene

Anonymkode: f13f4...cf6

[AnonymBruker]

Har skrevet mye i hovedinnlegget så ikke sikkert dere fikk med dere alt. Men kulepunkter er at både jeg og partner (forelder 1) har adhd og bruker medisiner,men også forelder 2 har adhd og bruker medisiner. Barnet har adressert dette til forelder 2, hvorfor det brukes medisin når barnet får beskjed at forelderen ikke ser behovet for medisin hos barnet. 

Mao, begge foreldre og jeg som bonus har adhd selv og alle 3 bruker medisiner. Det er vel derfor frustrasjon er så høy hos barnet, at barnet ser vi bruker det og har god effekt, men føler seg avvist av forelder 2 på ønsket sitt om medisin. 

Det er adressert hos bup, bup har hatt medikament"undervisning" med barnet med begge foreldre (gikk gjennom hva medisinene er, hva de gjør, typene som finnes, om de er kortidsvurkende eller heldags osv). Det har vært samtsle med foreldre uten barnet (sammen) med psykiater og forelder 2 står på sitt at hen ikke ser behovet til barnet. Det er gjort samtaler alene med hver av foreldrene og det er godt beskrevet av forelder 1 støtter barnets ønske, og at forelder 2 ikke ønsker medisinering. Da har BUP sagt at de ikke kan gjøre noe, det er opp til foreldrene å bli enig. Og det er vi jo enige i, så klart. Men det er så vanskelig når vi ikke forstår standpunktet til forelder 2. Så nå går vi ikke gjort så mye mer. 

Nå skal det sies at forelder 2 er en fantastisk forelder! Det er ingen uvennskap mellom de to eller oss 3. Vi er ikke dritgode venner, men har et supert samarbeid...bortsett fra dette. Mao vil ikke BV være et alternativ, eller rettsak for å trampe igjennom foreldreretten osv. 

Det begynner dog å skape en dårlig stemning mellom de voksne, mest fordi forelder 2 ikke gir oss et fornuftig svar utenom "jeg føler ikke barnet har det behovet". 

Det siste alternativet vi har er vel å bestille en samtsle hos en parterapeut mellom de to for å adressere at kommunikasjonen om dette temaet er vanskelig og bare få hjelp av en tredjepart så de to kan samtsle om det uten at forelder 2 slår ned samtslen. Men det og føles veldig on edge og risikerer at det gode samarbeidet generelt kollapser. Det, eller vente til barnet er 16, eller tør å stå opp for seg selv til forelder 2 og si hen VIL. 

Anonymkode: ea05b...563

[AnonymBruker]

Det er mulig for en lege å behandle barnet med bare en forelders samtykke, dersom det vurderes at barnet vil ta skade av manglende behandling. 

For et stort barn med et uttrykkelig ønske og en opplevelse av betydelige vansker, er dette absolutt en mulighet. Krever dog en litt gutsy psykiater.

Anonymkode: f7988...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har skrevet mye i hovedinnlegget så ikke sikkert dere fikk med dere alt. Men kulepunkter er at både jeg og partner (forelder 1) har adhd og bruker medisiner,men også forelder 2 har adhd og bruker medisiner. Barnet har adressert dette til forelder 2, hvorfor det brukes medisin når barnet får beskjed at forelderen ikke ser behovet for medisin hos barnet. 

Mao, begge foreldre og jeg som bonus har adhd selv og alle 3 bruker medisiner. Det er vel derfor frustrasjon er så høy hos barnet, at barnet ser vi bruker det og har god effekt, men føler seg avvist av forelder 2 på ønsket sitt om medisin. 

Det er adressert hos bup, bup har hatt medikament"undervisning" med barnet med begge foreldre (gikk gjennom hva medisinene er, hva de gjør, typene som finnes, om de er kortidsvurkende eller heldags osv). Det har vært samtsle med foreldre uten barnet (sammen) med psykiater og forelder 2 står på sitt at hen ikke ser behovet til barnet. Det er gjort samtaler alene med hver av foreldrene og det er godt beskrevet av forelder 1 støtter barnets ønske, og at forelder 2 ikke ønsker medisinering. Da har BUP sagt at de ikke kan gjøre noe, det er opp til foreldrene å bli enig. Og det er vi jo enige i, så klart. Men det er så vanskelig når vi ikke forstår standpunktet til forelder 2. Så nå går vi ikke gjort så mye mer. 

Nå skal det sies at forelder 2 er en fantastisk forelder! Det er ingen uvennskap mellom de to eller oss 3. Vi er ikke dritgode venner, men har et supert samarbeid...bortsett fra dette. Mao vil ikke BV være et alternativ, eller rettsak for å trampe igjennom foreldreretten osv. 

Det begynner dog å skape en dårlig stemning mellom de voksne, mest fordi forelder 2 ikke gir oss et fornuftig svar utenom "jeg føler ikke barnet har det behovet". 

Det siste alternativet vi har er vel å bestille en samtsle hos en parterapeut mellom de to for å adressere at kommunikasjonen om dette temaet er vanskelig og bare få hjelp av en tredjepart så de to kan samtsle om det uten at forelder 2 slår ned samtslen. Men det og føles veldig on edge og risikerer at det gode samarbeidet generelt kollapser. Det, eller vente til barnet er 16, eller tør å stå opp for seg selv til forelder 2 og si hen VIL. 

Anonymkode: ea05b...563

Familievernkontoret?

Anonymkode: e0b31...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Familievernkontoret?

Anonymkode: e0b31...938

Ja, nei de er jo en vits. 

De er ikke en nøytral tredjepart. De er i beste fall et booket rom hvor vi ikke kommer noen vei. 

Med det mener jeg at jeg vet de ikke skal ta sider, men de hjelper ikke med å holde samtalen flytende. De er mer "her kan dere sitte å snakke, jeg sitter i midten men sier absolutt nada. Lykke til". Det får vi til helt fint sjøl. 

Det største problemet er jo å få forelder 2 i tale om dette temaet. Uten at det går via barnet, eller via oss fra barnet, men alle samla. Siden bup har skrevet ut barnet er det liksom stopp. 

Anonymkode: ea05b...563

[AnonymBruker]

Mitt barn får medisiner. Etter at han begynte med medisiner (og har også spesialpedagogisk hjelp), så klarer han å få med seg undervisningen uten å bli helt utslitt etter noen timer. 

Han har i dag fullført utdanning og fått en god jobb innen hans interesser. 

Anonymkode: 11cf9...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Var du og den andre forelderen enig om både utredning og medisiner? 

Dersom dere var uenig, hvem av dere var uenig i medisinbruk, og hvorfor?

Fortrinnsvis for de som har barn som bruker medisin; hvordan kom dere fram til at medisiner kunne prøves dersom dere var uenige om medisiner først?

Jeg har et stebarn som har fått diagnosen for et år siden. Jeg og min partner mener barnet bør få prøve medisiner, spesielt siden vi begge har adhd selv og vet hvor mye medisinen hjelper for oss. 

Den andre biologiske forelderen er derimot helt i mot. Vi får ikke et godt svar på hvorfor, og barnet selv blir avvist av den forelderen med "Nei, jeg mener du ikke trenger det". Barnet er ganske frustrert, for det er såpass stort at det ser videoer på YouTube og googler og føler medisiner ville bidratt til å få til på skolen, ikke føle seg så urolig spesielt på ettermiddag og skoledagen. Barnet er klar på at det vil prøve medisiner for seg selv. Barnet kom hjem etter ferie med den andre og var sur, frustrert og lei seg for at forelderen sier nei, når den samme forelderen selv har adhd og selv tar medisin hver dag. Når barnet spør hvorfor var svaret at den er voksen og trenger medisinen på en annen måte. Men målet er jo at bsrnet skal lære seg gode verktøy for å håndtere alt diagnosen fører med seg, og det perfekte tidspunktet for å kunne lære det er å kunne bruke medisiner i barne- og ungdomstiden for å ha den beste forutsetning for å nyttiggjøre seg verktøyene som eldre.

Med medisiner kan det være enklere å få inn studieteknikk, forbedre arbeidskapasitet på skolen og ha roen innvendig til å fokusere på oppgaven. 

Så vi er to hjem som er uenige, og barnet lider. 

Hvordan ble dere enig? Eventuelt var det slik at den av dere som var uenig ga seg? 

Bup har trekt seg ut da utredningen er ferdig og foreldrene ikke er enig og da ikke kan starte medikamentell behandling, mao må det foreligge en løsning før barnet kan prøve. Bup har snakket med begge alene og sammen og vært ærlige om både de negative siden, men også de positive. Det er mye positivt. Det er satt opp for/imot liste og det er mere for medikamenter enn mot. Likevel er den ene forelderen i mot da oppfattelsen er at barnet må lære seg å håndtere problemene uten medisiner. Når det er et alternativ som kan hjelpe, og de ikke er avhengighetsskapende og faktisk kan taes kun i skoledager, eller kortidsvirkende så skjønner ikke barnet hvorfor det ikke kan prøve. 

Vi er litt rådville. Og trenger kanskje noen tips eller råd om hvordan gå frem for å hjelpe barnet å ta det opp med andre forelderen igjen. Det er viktig for oss at barnet faktisk utrykker at det selv ønsker det da den andre har gått i forsvar og svart oss fordi den opplever at det er vi som vil medisinere. Vi er rett og slett der at vi støtter ønsker til barnet, og ønsket til barnet (som er under 16) ønsker å prøve. Men møter en vegg. 

Må vi bare vente til barnet blir 16 og kan bestemme selv?

Hvordan gå frem med den andre forelderen for å finne en løsning?

Anonymkode: ea05b...563

Disse medisinene er ekstremt skadelige selv om dette mørklegges.

 

ikke legg deg i!

Anonymkode: a0d40...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2026 den 13.11):

Det er mulig for en lege å behandle barnet med bare en forelders samtykke, dersom det vurderes at barnet vil ta skade av manglende behandling. 

For et stort barn med et uttrykkelig ønske og en opplevelse av betydelige vansker, er dette absolutt en mulighet. Krever dog en litt gutsy psykiater.

Anonymkode: f7988...1f7

ADHD medisiner kommer ikke inn under dette. Begge foreldre må samtykke. 

Anonymkode: 6730b...9cf

[AnonymBruker]

Her er det kun et alternativ hvis dere ikke når gjennom, og det er å kreve foreldreretten alene. Har barnet registrert delt bosted, eller bor barnet fast hos den ene og samvær hos den andre? 

Dere må altså velge om dere vil støtte barnet, eller beholde god tone med den andre forelderen. Vil jo definitivt si barnet er viktigst her, så skjønner ikke helt at det skal være så vanskelig å sette hardt mot hardt.

Anonymkode: 01221...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Disse medisinene er ekstremt skadelige selv om dette mørklegges.

 

ikke legg deg i!

Anonymkode: a0d40...a91

Det blir for unyansert. ADHD-medisiner kan ha bivirkninger og innebærer enkelte risikoer, blant annet for appetitt, søvn, puls, blodtrykk og hos noen humør eller uro. Det er nettopp derfor behandlingen skal følges opp og tilpasses individuelt.

Men det finnes ikke god dokumentasjon for at ADHD-medisiner generelt er «skadelige» når de brukes riktig, og heller ikke for at skadevirkningene «mørklegges». Tvert imot står kjente bivirkninger og risikofaktorer åpent i preparatomtaler, behandlingsretningslinjer og forskning.

For mange barn og voksne er nytten betydelig, og man må også sammenligne risikoen ved medisinen med konsekvensene av utilstrekkelig behandlet ADHD. 

Anonymkode: 533ad...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Disse medisinene er ekstremt skadelige selv om dette mørklegges.

 

ikke legg deg i!

Anonymkode: a0d40...a91

Jeg vil gjerne se dokumentasjon på din påstand.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det blir for unyansert. ADHD-medisiner kan ha bivirkninger og innebærer enkelte risikoer, blant annet for appetitt, søvn, puls, blodtrykk og hos noen humør eller uro. Det er nettopp derfor behandlingen skal følges opp og tilpasses individuelt.

Men det finnes ikke god dokumentasjon for at ADHD-medisiner generelt er «skadelige» når de brukes riktig, og heller ikke for at skadevirkningene «mørklegges». Tvert imot står kjente bivirkninger og risikofaktorer åpent i preparatomtaler, behandlingsretningslinjer og forskning.

For mange barn og voksne er nytten betydelig, og man må også sammenligne risikoen ved medisinen med konsekvensene av utilstrekkelig behandlet ADHD. 

Anonymkode: 533ad...699

👆👆

Anonymkode: f348f...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

ADHD medisiner kommer ikke inn under dette. Begge foreldre må samtykke. 

Anonymkode: 6730b...9cf

Har du en kilde på det? 

Paragrafen er skjønnsmessig og det avgjørende er hvordan helse og livskvalitet påvirkes. Det er ikke krav om livstruende eller særlig alvorlig sykdom. 

Anonymkode: f7988...1f7

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: b8510...e28

[AnonymBruker]

Mor og jeg var uenig om dette der jeg var imot.

Vi har hatt et konfliktfylt forhold siden skilsmissen (da fra hennes side mot meg), som eskalerte. 

Hun krevde brorparten av samværet samt foreldreansvar for å ta hånd om dette alene, noe jeg til slutt ga henne. Så nå går barnet på medisiner.

Jeg fant ut i senere tid at vårt andre, mye eldre barn som aldri har hatt symptomer, også for kort tid siden har fått medisiner av mors lege. Hun sier selv at alle på vgs i Oslo bruker dette nå for å prestere bedre.

Men jeg har gitt opp det hele. Det korte svaret er at hvis du kjefter og holder på lenge nok, kan du vel psyke ut eksen hans.

Anonymkode: 1176e...776