Flere som har opplevd dette? Baby/småbarnsperioden

[AnonymBruker]

Hei. 

Lurer på om flere har opplevd dette, da jeg føler meg veldig sårbar og alene. Har partneren min som jeg setter veldig pris på, så ikke misforstå problemet. 

Før fødsel og i graviditeten så var det så mange lovnader og ord, om at folk skulle stille opp og at dette var så fint og flott. Nå sitter jeg/vi her og jeg føler egentlig at ingen spør meg hvordan jeg har det eller hvordan det går. 

Familie er opptatt med sine egne ting og føler ikke jeg har noen venninner igjen egentlig (satt på spissen, jeg HAR jo det, men samtidig…)

Vet ikke jeg. Lurer bare på om dette er en vanlig følelse eller om jeg bare har «egoistiske» folk rundt meg 😅. 
 

Syntes i hvert fall at det er sårt mtp familie. Føler ikke at besteforeldrene ønsker å danne grunnlag for et bånd eller relasjon med baby. De tenker vel at dette kommer av seg selv. Skal starte på studie nå og mannen står for inntekten akkurat nå, så er avhengig av avlastning når studiene starter. Bestefar var litt vag med å svare på dette. Jeg sa at hvis han så veldig ønsker å ha hun på overnatting etter hvert, så må han faktisk starte et sted - så det å være med hun 2 timer to ganger i uka frem til jul f.eks - hadde vært bra for alle sammen. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: b0577...8fe

[AnonymBruker]

Dette tror jeg varierer veldig fra familie til familie. Hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: 6b967...49a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er én ting med sporadiske besøk og noe helt annet å bruke familie som gratis barnevakt med faste tidspunkt. 

Jeg kan gledelig passe nieser og nevøer ved behov, men ikke fast to ganger i uka -det blir jo noe helt annet. 

Anonymkode: 26991...8be

[AnonymBruker]

Har aldri følt meg så forlatt og sviktet som i småbarnsfasen. 
 

Noen har tatt seg opp nå som småen er snart fem. Bestefar (min far) feks vet jeg ikke har noen forhold til babyer, men syns barn man kan snakke med og leke med er morsomme og gøy å være med. 

resten av familien min … de er ikke engasjert.  hverken i meg eller han.  

Svigermor satt barnevakt fra han var seks uker. Hun ble dessverre kreftsyk og vi så henne ikke på ett år. Nå er hun blitt gammel og påvirket av kreften og syns han er slitsom. Men hun sitter gjerne barnevakt eller har han en natt eller to allikevel. 
 

Svigerinnen min har han gjerne en helg, og har hatt det siden han var halvannet til to år. 
 

Oppsummert kan jeg vel si at samboerens familie gjør en kjempeinnsats, mens min familie er helt fraværende. ingenting. Moren min skrev ikke en gang gratulerer med dagen til sønnen min i fjor. 
 

 å få barn var å sette en enorm lydkaster på hvor lite jeg betyr i min familie. Da jeg sluttet å holde relasjonene vedlike falt jeg ut av familien. 

Anonymkode: 074a0...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei. 

Lurer på om flere har opplevd dette, da jeg føler meg veldig sårbar og alene. Har partneren min som jeg setter veldig pris på, så ikke misforstå problemet. 

Før fødsel og i graviditeten så var det så mange lovnader og ord, om at folk skulle stille opp og at dette var så fint og flott. Nå sitter jeg/vi her og jeg føler egentlig at ingen spør meg hvordan jeg har det eller hvordan det går. 

Familie er opptatt med sine egne ting og føler ikke jeg har noen venninner igjen egentlig (satt på spissen, jeg HAR jo det, men samtidig…)

Vet ikke jeg. Lurer bare på om dette er en vanlig følelse eller om jeg bare har «egoistiske» folk rundt meg 😅. 
 

Syntes i hvert fall at det er sårt mtp familie. Føler ikke at besteforeldrene ønsker å danne grunnlag for et bånd eller relasjon med baby. De tenker vel at dette kommer av seg selv. Skal starte på studie nå og mannen står for inntekten akkurat nå, så er avhengig av avlastning når studiene starter. Bestefar var litt vag med å svare på dette. Jeg sa at hvis han så veldig ønsker å ha hun på overnatting etter hvert, så må han faktisk starte et sted - så det å være med hun 2 timer to ganger i uka frem til jul f.eks - hadde vært bra for alle sammen. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: b0577...8fe

Tenker litt det samme som over her, at man ikke kan forvente fast barnevakt uten at dette er avtalt/de har tilbudt seg. Besteforeldrene har jo også sike egne liv og planer. Men det er klart at de burde være interessert i å tilbringe tid med barnebarnet sitt, og det vil de helt sikkert. 

Anonymkode: 56eaf...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker litt det samme som over her, at man ikke kan forvente fast barnevakt uten at dette er avtalt/de har tilbudt seg. Besteforeldrene har jo også sike egne liv og planer. Men det er klart at de burde være interessert i å tilbringe tid med barnebarnet sitt, og det vil de helt sikkert. 

Anonymkode: 56eaf...44d

Nå skrev jeg vel også at besteforeldre ikke tilbringer tid med barnet. Tror f.eks min far tror at tryggheten og relasjonen kommer med tiden av seg selv, men det er jo ikke helt korrekt. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker at det er én ting med sporadiske besøk og noe helt annet å bruke familie som gratis barnevakt med faste tidspunkt. 

Jeg kan gledelig passe nieser og nevøer ved behov, men ikke fast to ganger i uka -det blir jo noe helt annet. 

Anonymkode: 26991...8be

Nå er det ikke snakk om en tante, men om en bestefar som har såååå lyst til å ha barnet på overnatting og diverse, men virker litt vag i å faktisk bygge en relasjon. 

Det med fast «barnevakt» spurte jeg han pent om for avlastning ifht studie, han sa det var greit. Så er jo ikke noe jeg forventet uten en ordentlig avtale ☺️. Klarer oss fint på egenhånd, men skader ikke å spørre mener nå jeg. 

Anonymkode: b0577...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har aldri følt meg så forlatt og sviktet som i småbarnsfasen. 
 

Noen har tatt seg opp nå som småen er snart fem. Bestefar (min far) feks vet jeg ikke har noen forhold til babyer, men syns barn man kan snakke med og leke med er morsomme og gøy å være med. 

resten av familien min … de er ikke engasjert.  hverken i meg eller han.  

Svigermor satt barnevakt fra han var seks uker. Hun ble dessverre kreftsyk og vi så henne ikke på ett år. Nå er hun blitt gammel og påvirket av kreften og syns han er slitsom. Men hun sitter gjerne barnevakt eller har han en natt eller to allikevel. 
 

Svigerinnen min har han gjerne en helg, og har hatt det siden han var halvannet til to år. 
 

Oppsummert kan jeg vel si at samboerens familie gjør en kjempeinnsats, mens min familie er helt fraværende. ingenting. Moren min skrev ikke en gang gratulerer med dagen til sønnen min i fjor. 
 

 å få barn var å sette en enorm lydkaster på hvor lite jeg betyr i min familie. Da jeg sluttet å holde relasjonene vedlike falt jeg ut av familien. 

Anonymkode: 074a0...20c

Så trist å lese… 

Familien min er ganske liten og vi har alltid vært veldig «splittet» folk er så forskjellige. Tenker her mest på min far, vi har et veldig nært bånd egentlig og han var så gira for å bli bestefar, men det lar seg vente. 

Når vi først er med han og baby blir urolig og grinete på fanget hans så mener han at «hun må bli vandt til det». Nei sier jeg, du må gjøre hun trygg på deg først. Det kommer liksom ikke av seg selv. Det er jo den voksne sitt ansvar hvis man vil skape en relasjon med et barn. 

Anonymkode: b0577...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå skrev jeg vel også at besteforeldre ikke tilbringer tid med barnet. Tror f.eks min far tror at tryggheten og relasjonen kommer med tiden av seg selv, men det er jo ikke helt korrekt. 

Nå er det ikke snakk om en tante, men om en bestefar som har såååå lyst til å ha barnet på overnatting og diverse, men virker litt vag i å faktisk bygge en relasjon. 

Det med fast «barnevakt» spurte jeg han pent om for avlastning ifht studie, han sa det var greit. Så er jo ikke noe jeg forventet uten en ordentlig avtale ☺️. Klarer oss fint på egenhånd, men skader ikke å spørre mener nå jeg. 

Anonymkode: b0577...8fe

Hvor gammel er barnet? De fleste vil helst vente med å være særlig barnevakt før barnet blir litt større. Og da du spurte om avlastning ifm studie, ble det presisert mengde? 
 

 

Jeg synes to timer x2 pr uke er fryktelig mye å låse seg for. Å sørge for å treffes ukentlig er nok lurt hvis du har tenkt barnevakt med overnatting snart, men det må jo skje samme med dere. Be bestefar på middag en gang i uken? 

Anonymkode: 6ac34...ca4

[AnonymBruker]

Ønsker ikke at folk skal henge seg opp i det med barnevakt. Poenget var jo heller fraværet av mennesker rundt seg. 

Andre eksempler er jo at flere nære inkl familie, som var veldig «på» med at jeg bare må si ifra hvis jeg trenger avlastning og hjelp og hvile med trilleturer og lignende. 
 

Jeg har nesten ikke hørt noe fra noen. Syntes bare det er veldig sårt og trist 

Anonymkode: b0577...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor gammel er barnet? De fleste vil helst vente med å være særlig barnevakt før barnet blir litt større. Og da du spurte om avlastning ifm studie, ble det presisert mengde? 
 

 

Jeg synes to timer x2 pr uke er fryktelig mye å låse seg for. Å sørge for å treffes ukentlig er nok lurt hvis du har tenkt barnevakt med overnatting snart, men det må jo skje samme med dere. Be bestefar på middag en gang i uken? 

Anonymkode: 6ac34...ca4

Jeg og babyen skal i så fall vært hjemme hos han sammen, jeg skal gå nettstudier - men må være tilstede på forelesningene. Er pause imellom de 2 timene, og jeg er jo tilgjengelig i et annet rom ☺️. 

Det er ikke fast 2 timer to ganger i uken, da samboeren min er hjemme annenhver torsdag. Og skal også ta ut permisjoner etter hvert. 
 

Bestefaren sa «ja» til opplegget, men virket vag som sagt. 

Anonymkode: b0577...8fe

[Pås]

Jeg kan ikke se at du har svart på hvor gammel babyen er? Stor forskjell på seks uker og 10 måneder... Jeg har flere barnebarn som jeg passer med stor glede, men da de var nyfødte var det mer en plikt enn en glede hvis du forstår.

[AnonymBruker]

Du skriver "alle sa jeg måtte si ifra om jeg trengte avlastning eller trilletur", men så ble det stille fra dem. Kanskje de venter på at du skal si ifra om hva du trenger? Jeg gav min bror samme beskjed i sommer, men hørte aldri at de hadde noe behov, så da tenkte jeg at de klarte seg selv. 

Det er mye skriverier om hvordan foreldre med nyfødte ønsker å være i bobla si og ikke vil ha besøk etc - kanskje folk bare tar hensyn? 

Anonymkode: 5445a...e65

[AnonymBruker]

For meg er det ikke normalt å ha avlastning med babyen sin. Det gikk flere år fra vi fikk barn til vi hadde en barnefri kveld og gikk ut og spiste middag f.eks. Når man har blitt foreldre, så er det kun det som gjelder de første årene. Bånd med besteforeldre bygges i disse årene ved at man drar på besøk sammen med babyen/får besøk. Men altså er der selv samtidig.

Anonymkode: eaa0a...5f7

[AnonymBruker]

Hva slags avlastning er du avhengig av? 

Anonymkode: 7c8d5...875

[AnonymBruker]

Hvor gammel er ungen? 
Det er jo ikke vanlig å ha avlastning for en baby. 

Anonymkode: 18294...7e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slags avlastning er du avhengig av? 

Anonymkode: 7c8d5...875

Som jeg skrev så skal jeg begynne på studier nå, så trenger litt avlastning når jeg har forelesning over nettet. Blir jo da i samme hus som babyen og har pauser mellom slagene ☺️. Så er jo tilgjengelig. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gammel er ungen? 
Det er jo ikke vanlig å ha avlastning for en baby. 

Anonymkode: 18294...7e5

Ikke? Kjenner eller vet om, mange som har hatt det til visse grader. 

Når dette gjelder er babyen 10 måneder, så nesten ikke en baby lengre da  

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg er det ikke normalt å ha avlastning med babyen sin. Det gikk flere år fra vi fikk barn til vi hadde en barnefri kveld og gikk ut og spiste middag f.eks. Når man har blitt foreldre, så er det kun det som gjelder de første årene. Bånd med besteforeldre bygges i disse årene ved at man drar på besøk sammen med babyen/får besøk. Men altså er der selv samtidig.

Anonymkode: eaa0a...5f7

Det varierer nok mye fra folk til folk vil jeg tro. Fikk bare inntrykk av noe annet, når jeg var gravid og babyen kom. Da tenker jeg folk heller kan holde seg gode for å være så på tilbudssiden før det «brenner på dass» ☺️. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skriver "alle sa jeg måtte si ifra om jeg trengte avlastning eller trilletur", men så ble det stille fra dem. Kanskje de venter på at du skal si ifra om hva du trenger? Jeg gav min bror samme beskjed i sommer, men hørte aldri at de hadde noe behov, så da tenkte jeg at de klarte seg selv. 

Det er mye skriverier om hvordan foreldre med nyfødte ønsker å være i bobla si og ikke vil ha besøk etc - kanskje folk bare tar hensyn? 

Anonymkode: 5445a...e65

Har ikke tenkt på det på den måten. Det er godt mulig, men det endrer selvsagt ikke på følelsene. Jeg har vært flink til å be på besøk og spørre folk hvordan det går, men får ikke noe i retur og folk kommer ikke. 

Pås skrev (1 time siden):

Jeg kan ikke se at du har svart på hvor gammel babyen er? Stor forskjell på seks uker og 10 måneder... Jeg har flere barnebarn som jeg passer med stor glede, men da de var nyfødte var det mer en plikt enn en glede hvis du forstår.

«Baby» er 10 måneder når dette gjelder ☺️. Og jeg skal jo bære sammen med dem, bare i et annet rom imens det er forelesning . 

Anonymkode: b0577...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Som jeg skrev så skal jeg begynne på studier nå, så trenger litt avlastning når jeg har forelesning over nettet. Blir jo da i samme hus som babyen og har pauser mellom slagene ☺️. Så er jo tilgjengelig. 

Ikke? Kjenner eller vet om, mange som har hatt det til visse grader. 

Når dette gjelder er babyen 10 måneder, så nesten ikke en baby lengre da  

Det varierer nok mye fra folk til folk vil jeg tro. Fikk bare inntrykk av noe annet, når jeg var gravid og babyen kom. Da tenker jeg folk heller kan holde seg gode for å være så på tilbudssiden før det «brenner på dass» ☺️. 

Har ikke tenkt på det på den måten. Det er godt mulig, men det endrer selvsagt ikke på følelsene. Jeg har vært flink til å be på besøk og spørre folk hvordan det går, men får ikke noe i retur og folk kommer ikke. 

«Baby» er 10 måneder når dette gjelder ☺️. Og jeg skal jo bære sammen med dem, bare i et annet rom imens det er forelesning . 

Anonymkode: b0577...8fe

Faren til barnet har vel rett på permisjon. 

Anonymkode: 7c8d5...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Faren til barnet har vel rett på permisjon. 

Anonymkode: 7c8d5...875

Les tråden da. Står at han skal ha permisjon og avlaster da selvfølgelig, men en pappa har ikke permisjon et helt studie år 🙏🏼

Anonymkode: b0577...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Les tråden da. Står at han skal ha permisjon og avlaster da selvfølgelig, men en pappa har ikke permisjon et helt studie år 🙏🏼

Anonymkode: b0577...8fe

Er det noen grunn til at baby ikke kan starte i barnehage når den er 12-13 måneder gammel?

Anonymkode: 7c8d5...875

[AnonymBruker]

Du høres litt vanskelig ut, ts. Merker det på svarene du gir i denne tråden. Folk prøver å hjelpe/komme med råd, men du svarer litt frekt og tar det ikke imot. 

Jeg ville ikke vært overrasket over at folk sier "åååå, så koselig, da må du si ifra om jeg skal komme å trille etc" - og ikke gjør det likevel. Det er gjerne høflighetsfraser. Mange som ikke følger opp det. Men det går jo an at du spør dem selv. Småbarnsbobla kan være litt ensom. Folk har ofte nok med seg og sitt, og besteforeldre er ikke slik som de en gang var. 

Det er jo litt som "vi må ta en kaffe en dag da😍" - sagt på høflig- selv om begge vet at det sannsynligvis ikke kommer til å skje. 

Litt trist.. 

Anonymkode: ab700...57d