Gå til innhold

Hvordan roe reken som forelder til skolestarter


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hjelpes. Barnet mitt begynte på SFO i dag, og det gikk veldig bra. Levering gikk fint, hun var der fra 08:30-14:30 og var i strålende humør når jeg hentet. Hun var klar på at hun hadde hatt en veldig fin dag. Men jeg er et nervevrak. Jeg hadde gledet meg til å være lettet hvis det ble et slikt resultat etter dag 1, men tankene bare spinner og løper løpsk. Hun sier feks at hun bare har lekt med samme jenten hele dagen, og at når hun hadde spurt andre hun kjente om å leke så hadde de sagt nei "fordi de lekte best med andre" (hennes ord etter jeg spurte om hun hadde lekt med xx, lekt med yy osv). Hun kjente et par fra før, men har ikke gått i barnehage med noen av de - så det er jo andre der som er mer vant til å være sammen daglig. 

Vet nesten ikke helt hva jeg vil med dette innlegget; trenger kanskje råd og erfaringer fra dere andre mødre og fedre som har vært gjennom dette, og hvordan jeg kan bli mindre hypersensitiv på alt hun forteller. Jeg sliter veldig med at hun skal tre inn i den virkelige verden, som jeg vet kan være ganske fæl - kanskje spesielt som jente..? Utenforskap, mobbing osv. 

Anonymkode: 13c6f...d36

  • Hjerte 6
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje terapi for deg selv før du påvirker jenta di for mye med denne sensitiviteten din.

Anonymkode: 0fe0b...217

  • Liker 31
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet

Så fint at SFO-oppstart gikk bra! 

Prøv å ikke la dine (foreløpig helt ubegrunnede) bekymringer påvirke henne.

Lagg til rette for tid der hun kan fortelle om sin dag når hun ønsker det, kanskje rundt middagsbordet, på sengekanten eller i bilen.  Men ikke still så mange spørsmål som er ledende, og som vil gjøre at hun føler noe er riktig eller galt svar. At hun lekte  med en jente hele dagen er veldig hyggelig. 

Blir dine bekymringer veldig store, be om hjelp til å få snakket med noen om dem (fastlegen kan henvise), ikke overfør dem til neste generasjon.

 

Anonymkode: 2b648...9b9

  • Liker 7
Skrevet

Jeg tror det er ganske vanlig. Vi mødre bekymrer oss for alt. I morgen leker hun kanskje med de andre og da lurer du på hvorfor hun ikke var med den andre lengre 😂

  • Liker 8
Skrevet

Pust med magen og tenk på hvor mange - barn og foreldre - som går gjennom akkurat det samme hvert eneste år. Alle får noen humper i veien, men det går bra med de aller fleste likevel. 

Og som et barn som ikke var så sosialt anlagt, gjerne lekte på egenhånd og ikke var så glad i å snakke så mye og hvem og hva og hvorfor - ikke spør så veldig ledende og detaljert. Jeg fanget fort opp hva som var "ønsket" svar  og fortalte derfor enda mindre for å slippe å føle at jeg og mine valg og ønsker var feil (selv om de var riktige for meg. 40 år senere er de fortsatt det). La henne finne sin egen vei.

  • Liker 3
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Herregud det er første dagen!! Du kan ikke forvente at alle relasjoner er skapt og ting er satt i stein dag 1. slapp av, dette går bra! 

Anonymkode: b4793...018

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Pust med magen, dette er et ikke-problem som du har oppkonstruert.

Anonymkode: 444cb...2d1

  • Liker 8
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du bør være litt forsiktig med å legge forventning på at man må ha lekt med noen eller mange for å kunne ha hatt en helt grei dag.

Ungene endrer også litt lekemønstre og hvem de trives best med etterhvert. 

Anonymkode: d0771...845

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Høres helt normalt ut. Det blir noen slitsomme år om du skal stresse så mye over ting i skolen.  

 

Anonymkode: 656f4...b0e

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Høres helt normalt ut. Det blir noen slitsomme år om du skal stresse så mye over ting i skolen.  

 

Anonymkode: 656f4...b0e

Ja, jeg vet det. Det er derfor jeg søker etter tips, triks, erfaringer og tankesett som gjør det enklere å håndtere. Men kan hende det bare er profesjonell hjelp som er løsningen... Årsaken til at jeg opprettet innlegget her er nettopp fordi så mange går gjennom dette årlig, noen må jo ha vært gjennom noe liknende og kanskje følt at noe hjalp det å løsne

Anonymkode: 13c6f...d36

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, jeg vet det. Det er derfor jeg søker etter tips, triks, erfaringer og tankesett som gjør det enklere å håndtere. Men kan hende det bare er profesjonell hjelp som er løsningen... Årsaken til at jeg opprettet innlegget her er nettopp fordi så mange går gjennom dette årlig, noen må jo ha vært gjennom noe liknende og kanskje følt at noe hjalp det å løsne

Anonymkode: 13c6f...d36

Dette er jo ikke et problem🤷‍♀️ Tror du bør snakke med noen om dine problemer. 

Anonymkode: 381cd...0be

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Ta tak i dine egne problemer før du overfører din overfølsomhet til barnet. 

Anonymkode: 0b822...12d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Du kunne vært litt bekymret dersom hun var trist og lei seg da du hentet henne, og ikke kunne fortelle om lek med andre. Det som skjedde var jo det motsatte, du er hysterisk og må passe på at dette ikke smitter over på jenta di.

Anonymkode: 934bc...01d

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du kan jo ikke forvente at alle skal leke sammen? Det er ganske vanlig å finne seg en eller to å leke med og holde seg til det. Det er første dagen. Neste gang kan det være hun finner noen andre å leke med. Du må ILKE overføre din nervøsitet til henne! La henne finne det ut på egenhånd.

 

Anonymkode: 795e1...a52

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, jeg vet det. Det er derfor jeg søker etter tips, triks, erfaringer og tankesett som gjør det enklere å håndtere. Men kan hende det bare er profesjonell hjelp som er løsningen... Årsaken til at jeg opprettet innlegget her er nettopp fordi så mange går gjennom dette årlig, noen må jo ha vært gjennom noe liknende og kanskje følt at noe hjalp det å løsne

Anonymkode: 13c6f...d36

Kommunen har ofte lavterskel tilbud du kan kontakte uten henvisning. Fra det du skriver her bør du rydde opp i egne ting før du påvirker datteren din mer negativt enn du allerede har gjort.

Anonymkode: f30d3...e06

AnonymBruker
Skrevet

Hvis du er redd for at hun skal få det vanskelig, så er første bud å skaffe deg selv hjelp. Du kan nemlig påvirke til at hun blir usikker og redd. Det er mitt beste råd. 
 

Hvis du vil sikre vennskap, så er mitt råd å finne ut hvilke fritidsaktiviteter de andre i klassen sikter seg mot. Hvis, og jeg sier hvis, datteren din har lyst til å prøve noe av dette så la henne forsøke. Men du må ikke bli helt hysterisk og presse henne. 
 

Jo mer du intervenerer jo mer stressa blir hun. 

Anonymkode: d2184...5e9

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

jeg skjønner at dette er vanskelig for deg som voksen ts men vær forsiktig så ikke dine problemer blir ditt barns fremtid.. Ikke still ledende spørsmål og vær veldig forsiktig med å påvirke barnet med dine følelser. Barnet har hatt en fin dag med andre enn du så for deg, så hva er problemet med det egentlig? Jeg tror potensielt du holder på å skape en situasjon som ikke er der og det er jo litt dumt i så fall.
og ja, den eneste måte å "roe reken" som du sier er å puste med magen og huske at dine følelser er dine - ikke barnets opplevelse eller følelse.. 

Endret av Carrot
  • Liker 3
Skrevet

Husk også at første dag på sfo så er de få barn der..de fleste kommuner tilbake neste uke

Mrm tror kanskje du bør få hjelp om du er så nervøs nå, hun skal igjennom 10 år på seg, barneskole og ungdomsskole. Hun skal igjen masse faser. Hun vil bytte venner...være alene...finne andre....

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

en ting til TS, du kan hjelpe din datter være robust i fht som sofakona skriver; dette med at venner er flytende gjennom oppveksten, veldig viktig poeng!
Svært få har de samme vennene hele livet og kun de - de aller fleste går gjennom faser. 

Endret av Carrot
  • Liker 3
Skrevet

Jenta di var i godt humør da du henta og sier at hun har hatt en god dag - da har det gått bra. 

Husk at hennes sosiale liv ikke er en prestasjon, og heller ikke en refleksjon av deg som forelder. Hun er sin egen lille person som skal oppleve verden og lære hvordan den fungerer. Ungene hun går sammen med har kommet like langt i den prosessen, noe som gjør at de innimellom er teite med hverandre. Det går bra. Det er en del av læringa. Å tåle å bli avvist er også en del av læringa. 

Du må øve på å gi slipp og å ikke si alt du tenker til barnet ditt. Pust med magen. 

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...