Å vokse fra vennskap

[AnonymBruker]

Kan noen fortelle erfaringene sine med å føle på dette i voksen alder?

Føles som jeg har vokst fra et vennskap jeg har hatt siden tenårene.

Anonymkode: c9e00...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2026 den 12.10):

Kan noen fortelle erfaringene sine med å føle på dette i voksen alder?

Føles som jeg har vokst fra et vennskap jeg har hatt siden tenårene.

Anonymkode: c9e00...84c

Det er litt nedlatende å si «vokst fra».

Du sier indirekte at du har vokst og utviklet deg og blitt så mye bedre enn du var, mens den andre er en umoden og sidrumpa treging som står på stedet hvil. Noen ganger er det omvendt, og noen ganger er det kanskje slik at begge har vokst og utviklet seg, bare i ulike retninger.

 

Anonymkode: 2977a...981

[AnonymBruker]

"Vokst fra" er nok mer "valgt ulike retninger i livet". Som 40+ er vi jo helt andre mennesker enn det vi var for 20-25 år siden. Noen valgte A4-livet, mens jeg f.eks. ikke ville ha mann eller barn, så jeg lever jo et totalt annet liv med helt ulike prioriteringer enn mine venner fra ungdomsskolen som sitter der med tre-fire unger og så vidt får økonomien til å gå rundt. Da er det jo ganske naturlig at vi ikke har spesielt mye til felles lenger.

Anonymkode: 0b060...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

"Vokst fra" er nok mer "valgt ulike retninger i livet". Som 40+ er vi jo helt andre mennesker enn det vi var for 20-25 år siden. Noen valgte A4-livet, mens jeg f.eks. ikke ville ha mann eller barn, så jeg lever jo et totalt annet liv med helt ulike prioriteringer enn mine venner fra ungdomsskolen som sitter der med tre-fire unger og så vidt får økonomien til å gå rundt. Da er det jo ganske naturlig at vi ikke har spesielt mye til felles lenger.

Anonymkode: 0b060...529

Dere har jo felles historie? Jeg skjønner ikke helt det med at man bare vil ha venner som lever akkurat som en selv. Mange av mine venner lever helt forskjellige liv. Noen er barnefrie, noen har mange barn, noen er karrierefolk, noen lever i by, noen på landet, osv. Jeg synes det bare er fint.

Anonymkode: 23fdd...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere har jo felles historie? Jeg skjønner ikke helt det med at man bare vil ha venner som lever akkurat som en selv. Mange av mine venner lever helt forskjellige liv. Noen er barnefrie, noen har mange barn, noen er karrierefolk, noen lever i by, noen på landet, osv. Jeg synes det bare er fint.

Anonymkode: 23fdd...b84

Ja, og hva skal vi med den da? Sitte og mimre om gamle dager? For meg er det helt meningsløst å omgås noen jeg ikke har noe til felles med. Jeg bruker fritiden min på spontane reiser hit og dit, mens de kjører stasjonsvogn til fotballturnering for ungene i nærmeste bygd. Hva i alle dager har vi å snakke om? Jeg er jo like lite interessert i å høre om hvor mange mål Julian scora, som de er å høre om alle timene jeg tilbrakte på kunstutstilling i Polen i helga.

Anonymkode: 0b060...529

[AnonymBruker]

Jeg hadde en nær venninne og vi har vokst fra hverandre. Livet tok ulik retning etter vi fylte 30 år og siden det har kontakten bare blitt faset mer og mer ut.

Anonymkode: b9656...edc

[SH#]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dere har jo felles historie? Jeg skjønner ikke helt det med at man bare vil ha venner som lever akkurat som en selv. Mange av mine venner lever helt forskjellige liv. Noen er barnefrie, noen har mange barn, noen er karrierefolk, noen lever i by, noen på landet, osv. Jeg synes det bare er fint.

Anonymkode: 23fdd...b84

Helt enig. Har mange venner fra barndom/studier, som jeg har beholdt kontakten med selv om vi har valgt ulik vei og alle har travle liv. Har ei venninne som jeg kun treffer på årlig hyttetur. Ei annen går jeg på kino/konserter med, så det kan være alt fra ingen til flere ganger i året.  

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ganske mange venninner som jeg føler jeg har vokst fra. Fra videregående, noen studievenninner og noen jeg har møtt i jobbsammenheng. De fleste har bare naturlig fadet ut.

Samtidig har jeg en god kjerne på 4-5 stk som jeg har kjent i 15+ år, og det er mer enn nok for meg. Så jeg tror nok jeg ikke tar så tungt på at noen vennskap naturlig nok avsluttes.

Anonymkode: 162e4...3fa

[AnonymBruker]

Takk for erfaringer. Jeg mener absolutt ikke at jeg er bedre enn noen, men trodde uttrykket var ganske normalt å bruke.

Anonymkode: c9e00...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mener absolutt ikke at jeg er bedre enn noen, men trodde uttrykket var ganske normalt å bruke.

Anonymkode: c9e00...84c

Du sier ikke noe galt. Mange i Norge lærer og vokser ikke, og forstår rett og slett ikke hva du mener.

Ja, hvis man lærer og vokser, kan man vokse fra hverandre. Noen forblir slik de var da de var 18. Og andre vokser opp. Dette har ingenting med retning å gjøre eller med, hvor du bor eller hvordan livet ditt ser ut.

Det handler om en slags nivåforskjell

Anonymkode: 8dbae...84d

[AnonymBruker]

Hva er egentlig et vennskap?

Jeg møtte nylig igjen en studievenninne jeg ikke har snakket med på 20 år. Vi var veldig tette i studietida og noen år etter, men avstand og småbarnsliv gjorde at vi skled vi fra hverandre uten at det var vonde intensjoner fra noen av oss. Da vi møttes igjen hadde vi umiddelbart kjemi og alt var som før. Jeg har også noen barndomsvenner jeg knapt ser mer enn en gang i året, men vi har mye minner sammen. 

For meg er ikke venner noe som er enten eller, eller som nødvendigvis krever jevnlig kontakt. Vennskapet består i at vi en gang har vært tett på hverandre og deler viktige minner og perioder i livet.

Poenget mitt er at det kan godt hende du akkurat nå kjenner at du ikke orker bruke tid og energi på dette vennskapet, men det trenger ikke være over for alltid av den grunn. Kanskje dere bare har en liten eller en lang pause.

K50

Anonymkode: bdcad...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er litt nedlatende å si «vokst fra».

Du sier indirekte at du har vokst og utviklet deg og blitt så mye bedre enn du var, mens den andre er en umoden og sidrumpa treging som står på stedet hvil. Noen ganger er det omvendt, og noen ganger er det kanskje slik at begge har vokst og utviklet seg, bare i ulike retninger.

 

Anonymkode: 2977a...981

ER det vel ikke, man vokse ri ulik retning, får ulike interesser, utvikler seg ulikt, man vokser fra den andre - ikke som i ovenfra og ned men som i at avstanden mellom blir større.. Helt normalt egentlig. At du føler det er negativt sier noe om hvordan DU ser på dette og hva DU Føler rundt temaet, din usikkerhet osv - ikke noe om at TS føler seg bedre 🤦‍♀️ oppriktig talt, noen ganger kan man tenke seg litt om før man poster.. 

 

TS, det er normalt å vokse i ulike retninger, få ulike interesser og ha fullstendig ulike liv. Noen klarer likvel å finne felles grunnleggende greier å bygge vennskap på mens andre ikke gjør det. Noen er flink på "sirkulære vennskap" mens andre ikke er det - alt er helt greit. 

Anonymkode: 4bc01...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja, og hva skal vi med den da? Sitte og mimre om gamle dager? For meg er det helt meningsløst å omgås noen jeg ikke har noe til felles med. Jeg bruker fritiden min på spontane reiser hit og dit, mens de kjører stasjonsvogn til fotballturnering for ungene i nærmeste bygd. Hva i alle dager har vi å snakke om? Jeg er jo like lite interessert i å høre om hvor mange mål Julian scora, som de er å høre om alle timene jeg tilbrakte på kunstutstilling i Polen i helga.

Anonymkode: 0b060...529

Okei, så det er mennesker du ikke er interessert i eller bryr deg om? Da er jo saken grei. 

Jeg har ikke noe problem med å engasjere meg i verken kunstutstillinger i Polen eller scoringene til Julian, for det handler jo ikke om det - det handler om å engasjere meg i livet til folk som jeg bryr meg om. 

Anonymkode: 23fdd...b84