Foreldre uten kontakt med voksne barn

[AnonymBruker]

Hvordan påvirker det deg i hverdagen? 
Hva var årsaken, dersom du vet det? 
 

Anonymkode: cda92...f34

[AnonymBruker]

Jeg har så og si ikke kontakt med mine.

Far min gikk bort for noen år tilbake,mor mi lever enda. Årsak er at fra jeg var 8 år var det kun lillebroren min som betyde noe. Alt dreide seg om ham, noe det hele veien har gjort. Han har bodd hos de hele veien. Nå 40 år og hadde ikke mor mi havnet på hjemmet så hadde han cel fortsatt bodd med ho. Han bestemmer alt. Mine foreldre kunne aldri dra til meg å besøke barnebarn for var altid noe de måtte gjøre for ham. Og hvis vi kom på besøk ditt var det altid bråk og krangel med bror min og foreldre. Til slutt sa jeg at dette gidder jeg ikke. Fikk nok når han knuste stue vinduet fordi han ikke fikk viljen sin

Anonymkode: beecf...97d

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et av og på forhold til mine foreldre. Men for 6 mnd siden ble jeg lei av alt og stoppet all kontakt. 
Når jeg så tilbake så merket jeg at det kun tok kontakt med meg hvis de trengte noe fra meg, ellers var det kun min manipulerende søster som var viktig. Hun har alltid vært sjalu og drama glad menneske. Jeg giftet meg og fikk barn, kjøpte hus, bil og fikk bra jobb. Mens hun sto der hun fortsatt sto for 12 år siden. 
Jeg har dårlig samvittighet ovenfor at jeg ikke er der for foreldrene mine, men de har heler ikke tatt kontakt verken med meg eller barna. Så jeg har tenkt da holder det nok med min søster. 

Anonymkode: 8e530...d4f

[AnonymBruker]

De er ikke voksne enda, men en tidligere venninne valgte bort ungene sine for en ny mann. De ungene hater henne og de kommer ikke til å bry seg om henne når de blir voksne. Blir så forbanna når jeg tenker på henne. Drittkjerring. 

Anonymkode: 108f0...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

De er ikke voksne enda, men en tidligere venninne valgte bort ungene sine for en ny mann. De ungene hater henne og de kommer ikke til å bry seg om henne når de blir voksne. Blir så forbanna når jeg tenker på henne. Drittkjerring. 

Anonymkode: 108f0...932

Hvem kan gjøre noe sånt?

Anonymkode: d16c1...42d

[AnonymBruker]

Jeg har minst mulig kontakt med min "mor". Hun er en narsissistisk, ondskapsfull person som plager andre for å føle seg bedre selv. Nå har hun endelig havnet på sykehjem og hun kommer ikke til å få mye besøk. 

Anonymkode: f84ac...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan påvirker det deg i hverdagen? 
Hva var årsaken, dersom du vet det? 
 

Anonymkode: cda92...f34

Jeg har gått til psykolog pga min mor og hennes forskjellsbehandling og dårlige oppførsel mot meg i barndommen. jeg er 32 år no og har nesten ingen kontakt med henne i det hele tatt. har kontakt med min far. min mor er ustabil, kontrollerende og har noen skruer løs. hun er veldig opptat av status og hvordan andre ser henne eller oppfatter henne

Anonymkode: 97bff...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvem kan gjøre noe sånt?

Anonymkode: d16c1...42d

Nei, det er ingen som skjønner noen ting. Hun møter de en sjelden gang, men orker ikke mer enn 1 time. Da er hun fornøyd med innsatsen. 

Anonymkode: 108f0...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Foreldrene 

Anonymkode: cda92...f34

Men det er bare barn som svarer 

Anonymkode: 290be...56f

[Merlin]

Barn som i ung alder blir hjernevasket i u-sunne religiøse miljøer og kutter kontakten med foreldrene.  Ikke uvanlig i sekter innen pinsebevegelsen .   Det skjer også i konservative bedehusmiljø og forsamlinger innen Misjonssambandet.    Fryktelig når foreldre mister kontakt med det kjæreste de har. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan dere som svarer i tråden svare på spørsmålet? 

For dere som sliter med foreldrerelasjoner og leseforståelse:

Spørsmålet er rettet mot foreldre som har voksne barn de ikke har kontakt med. 

Anonymkode: 4451c...eb7

Det er fordi disse foreldrene ikke har nok selvinnsikt til å skjønne at det er de som er problemet!!! 

Anonymkode: f84ac...0d2

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er fordi disse foreldrene ikke har nok selvinnsikt til å skjønne at det er de som er problemet!!! 

Anonymkode: f84ac...0d2

Tja, det finnes vel flere versjoner av det. 
De jeg kjenner som ikke har kontakt med barna sine, er dypt fortvilet men ser ingen annen utvei. Tror neppe det er noen lett løsning for noen av partene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan dere som svarer i tråden svare på spørsmålet? 

For dere som sliter med foreldrerelasjoner og leseforståelse:

Spørsmålet er rettet mot foreldre som har voksne barn de ikke har kontakt med. 

Anonymkode: 4451c...eb7

Men tror du virkelig de forteller sannheten. Mine foreldre sinn sannhet er at jeg er problemet, at jeg holder på med rus og kriminalitet. Jeg har aldri ruset meg, og aldri gjort noe kriminelt. Sannheten er at de utsatte meg for grusomme ting, fra jeg var baby til jeg var 16 år. 
 

Og lignende historier har andre som ikke har kontakt med foreldrene sine. Barna og foreldrene har forskjellige historier.

Anonymkode: 0a4e1...d32

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er fordi disse foreldrene ikke har nok selvinnsikt til å skjønne at det er de som er problemet!!! 

Anonymkode: f84ac...0d2

Dette er nokså sant. En selv ville kanskje skammet seg, men slike foreldre vil ofte plassere skyld hos det voksne barnet. 
 

Aftenposten hadde et innlegg om dette der jeg bet meg merke i følgende sitat.

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/k0QgB9/foreldrene-naar-ikke-inn-til-besteforeldrene-som-saarer-barnebarna-hva-skal-de-gjoere

«Jeg er ikke overrasket over at det ikke hjelper å snakke med foreldrene deres. Slik er det ofte. De som kan ta imot kritikk og justere seg etter den, er det sjelden nødvendig å si ifra til. De leser andres reaksjoner og justerer seg uten at man trenger å si så mye»

 

Så kan det selvfølgelig være slik at noen barn blir en så stor belastning at man må ta avstand, feks ved vold eller rusmisbruk. 

Anonymkode: 54b55...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men tror du virkelig de forteller sannheten. Mine foreldre sinn sannhet er at jeg er problemet, at jeg holder på med rus og kriminalitet. Jeg har aldri ruset meg, og aldri gjort noe kriminelt. Sannheten er at de utsatte meg for grusomme ting, fra jeg var baby til jeg var 16 år. 
 

Og lignende historier har andre som ikke har kontakt med foreldrene sine. Barna og foreldrene har forskjellige historier.

Anonymkode: 0a4e1...d32

Nei, foreldre som har mistet kontakten med sine barn forteller jo veldig sjeldent sannheten. Alltid barna selv eller barnas ektefelle/samboer/venner som liksom er problemet. Det gjør det jo umulig å fikse relasjonen: enten finnes det ikke selvinnsikt, eller så er det løgner og manipulasjon.

Men det jeg har bitt meg merke i når det gjelder foreldre som har mistet kontakten med sine barn, er hvor lett de har for å utlevere dem som skikkelig fæle. De sørger og har det helt forferdelig over at kontakten er brutt, men samtidig er det ikke måte på hvor fæle, uansvarlige, kravstore, utakknemlige og det ene med det andre de har vært.. sleng også gjerne på "rusproblemer" (som ikke eksisterer) eller psykiske sykdommer (som enten ikke finnes eller ironisk nok er et resultat av omsorgssvikt)...

Anonymkode: daab9...984

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (25 minutter siden):

Tja, det finnes vel flere versjoner av det. 
De jeg kjenner som ikke har kontakt med barna sine, er dypt fortvilet men ser ingen annen utvei. Tror neppe det er noen lett løsning for noen av partene. 

Nja… vil tro min far sier det samme til sin omgangskrets. At han er dypt fortvilet, og egentlig ikke skjønner hva som har skjedd. 
 

Men det skal utrolig mye til før barn kutter kontakten med sine foreldre. Barn flest er ekstremt lojal, også i voksen alder.

Anonymkode: c965f...9c3

[Run]

Er foreldrenes ansvar å legge et godt grunnlag for gode relasjoner med barna. Synes det er rart at det tilsynelatende er så mange som ikke skjønner det.

[UnknownUser0]

Jeg har ikke kontakt med min mor fordi hun er manipulativ, schizofren, har alkohol assosiert demens, bor 8 timer unna og er emosjonell umoden. Hun valgte en dømt pedofil som barnevakt for sine unger, i journalen fra barnevernet står det at hun stolte helt og fult på han samtidig som hun visste at han var dømt fra før for overgrep på sine egne barn.

Jeg har minimal kontakt med min far fordi han er emosjonell umoden og sannsynligvis har udiagnotisert NPD basert på et mønster i over et tiår etter at jeg har blitt rådet av fagfolk om å beskytte meg selv. Så har jeg fått høre litt om hans oppvekst fra hans voksne søsken, dem har også rådet meg til å beskytte meg selv. Han går godt ilag med stefamilien sin da, dem er ikke helt gode dem heller, støtter mønsteret hans og dem alle får meg til framstille som den alvorlig psykisk syke, jeg har KPTSD men alle som faktisk kjenner meg  og fagfolk som psykologen jeg hadde mener at jeg ikke er psykisk syk som dem mener at jeg er. Dem bor en halvtime unna. Min far rømte til sjøs som fisker i oppveksten og rømmer fremdeles den dag i dag.

Jeg kommer ikke til å arve noe fra mor da hun har bare gjeld. Kanskje jeg arver noe fra far men han er kynisk så jeg vet ikke.

I dem fleste tilfeller så er det foreldrene sin skyld at voksne barn velger å ikke ha kontakt fordi dem må beskytte seg selv fra videre traume og skade fra foreldre med få unntak men det er foreldrenes ansvar å legge et godt grunnlag for gode relasjoner med barna.

Grunnen til at mange foreldre ikke svarer i disse trådene er at mange av dem lever i fornektelse fordi da blir livet lettere for dem framfor å møte seg selv som er smertefullt. 

Jeg har det bedre uten langvarige, skadelige mønstre med manipulasjon, avvisning og omsorgssvikt som består av klassiske dynamikker - skyld, skam, gaslighting, emosjonell utpressing og silent treatment som straff. Jeg har fått beskjed at det er ikke noe jeg kan reparere alene og at det er ikke mitt ansvar å prøve lenger. 

Men jeg lever med store byrder som jeg aldri valgte selv.

--

Jeg har min egen valgte bonus familie som består av kjæresten min og jeg har fått ei bonus lillesøster gjennom henne, som kaller meg for verdens beste storebror og en av hennes beste venner. Det er hos dem min lojalitet ligger og det vil den alltid gjøre. ❤️

Endret 3. august av UnknownUser0

[AnonymBruker]

Det er alltid lett for alle de som ikke selv står i situasjonen. 
Jeg har en god relasjon til det ene barnet mitt, når jeg danser etter dens pipe. Sier jeg nei, er det full utfrysning, nekter å la meg se barnebarna, svarer ikke på henvendelser osv. Jeg er usikker på hvor lenge psyken min holder, jeg har flere barn, og kan ikke bruke hele meg på å behage det ene. 

Anonymkode: e13a7...4eb

[AnonymBruker]

Jeg har lite kontakt med mine barn da faren deres hjernevasket de fra de var små og fortalte de stygge løgner om meg. Gjorde fæle ting som gikk ut over de og klarte å snu det om til at det var min feil. På ett tidspunkt måtte jeg bare gi opp, ungene så sånn ned på meg og var så slemme mot meg at det var ikke noe poeng lenger. Jeg kunne høre farens ord gjennom dem og skjønte at slaget var tapt. Det gjør utrolig vondt den dag i dag. 

Anonymkode: ec8b5...f24