Jobbe med en som har en diagnose

[AnonymBruker]

Det er andre gang i livet mitt at jeg havner i jobb sammen med en som har tegn på autisme eller lignende. Syns det er utrolig vanskelig å forholde meg til personen på jobb fordi han gjør utrolig mye rart og han eier ikke sosiale antenner, så han sier veldig mye av de samme innøvde replikkene og prøver veldig hardt å være "kul".

Han kan finne på å si til meg f.eks "Ja, du er vel så trøtt og sliten og sliten nå etter tidligvakt, så du må jo dra hjem å legge deg på sofaen." Så kan jeg si "Åja, nei, jeg er ikke spesielt trøtt i dag nei, så det skal jeg nok ikke." Og dermed kan han si noe sånt som "Du har jo fri i morgen, så du kan jo legge deg noen timer på sofaen uansett. Du var jo oppe tidlig i dag." Så sier jeg "Jaja, men jeg har faktisk planer etter jobb og du var jo oppe like tidlig som meg, så kanskje det er du som bør legge deg?" (Dette sier jeg med et glimt i øyet). 

Det er nesten som om han skal oppføre seg som faren min selv om han er 6-7 år yngre enn meg. I tillegg skal han kommentere hver minste lille ting jeg gjør og blande seg i absolutt alt. Om telefonen ringer og jeg tar den, så skal han alltid vite hvem som ringte og hva det gjaldt. 

Og han skal tvinge på meg alle mulige slags duppeditter og utstyr som jeg ikke er interessert i. 

Her en dag var det en kollega som skulle på butikken. Hun spurte om vi andre skulle ha noe, men jeg sa nei takk, kanskje senere og det samme sa han. Når vi da hadde pause senere så sier han "Ja, hva sier du? Er vi sultne? Skal vi dra en tur på butikken?". Jeg sier da at jeg ikke tror jeg skal ha noe fordi jeg ikke hadde så veldig matlyst. Da finner han plutselig ut at han heller ikke er så sulten og ikke skal på butikken... Hva faen liksom? 

Jeg kjenner det til tider koker inni meg fordi det er så mye mas og rar oppførsel. Jeg prøver å svare litt passivt til tider for å slippe mas, men jeg vil jo ikke lage dårlig stemning. Men dersom jeg snakker mye med han så ender det bare opp med at han maser mer...

Anonymkode: 7404f...fe6

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som du eier spesielt gode sosiale antenner til å interagere med ham heller.

Ta deg en bolle og vær hyggelig. Det høres drt ut som han er, selvom han sikkert blir like sprø av deg. 

Anonymkode: dc2b7...dbc

[AnonymBruker]

Ta det opp med sjefen. Man skal selvfølgelig ha i mente at noen strever sosialt, men det skal ikke bli ubehagelig.

Jeg har selv opplevd å måtte slutte, da det var berøring, stikking av fingre i siden, og ordentlig ubehagelig.

Sjefen så heldigvis det ene opptrinnet, så hun satte hen på plass. 

Men av og til, er det ikke match.

Noen ganger blir man verre. Slik skal det ikke være.

Veldig, veldig viktig at man tør melde fra 💝

Anonymkode: 35e1e...7cd

[AnonymBruker]

Men siden dette plager deg så mye så må jeg nesten spørre deg hva du vil at vi skal hjelpe deg med? Du vet du vil møte mennesker med diverse diagnoser både i arbeidslivet og ellers i hverdagen din. Du møter dem på butikken, på kafe, på gata, på kino eller du kan selv få barn med diagnoser eller noen du kjenner kan ha en diagnose. Du må lære deg å håndtere mennesker med empati ellers vil du mest sannsynlig bli sett på som en person med lite empati. 

Anonymkode: ecf40...a0a

[AnonymBruker]

Hadde også blitt litt lei. Men det enkleste er kanskje å bare jatte med. Hvis han sier at du skal vel hjem å legge deg på sofaen, så svarer du bare «kanskje det.» Hold det så kort som mulig. 

Spør han om telefonen, så svarer du kort at «det var en privat samtale». Svar med så enkle og korte svar som mulig. Ja eller nei. Ja takk eller nei takk. Da blir du mindre interessant å snakke med.  

Det er sikkert ikke enkelt å være han heller. Han prøver nok så godt han kan. 

Anonymkode: 82a9d...be4

[AnonymBruker]

Det er så slitsomt å være rundt autister. Føler med deg, op.

Anonymkode: bca28...653

[Fionas]

Han prøver å være sosial og engasjerer seg i deg. Men det var vel ikke korrekt nok sosialt for deg. 

[AnonymBruker]

Slutt å dra autisme kortet, om du ikke vet konkret om han har det.

Bare fordi at man oppfører seg litt "annerledes", så trenger man ikke å ha en diagnose. Når du ikke en gang sier ifra eller setter grenser, så er du jo med på leken. 

Jeg tolker det mer som at personen ønsker å bli kjent med deg. At du ikke ser det, tyder jo det på at du selv har dårlige sosiale antenner.

Anonymkode: 3dad8...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men siden dette plager deg så mye så må jeg nesten spørre deg hva du vil at vi skal hjelpe deg med? Du vet du vil møte mennesker med diverse diagnoser både i arbeidslivet og ellers i hverdagen din. Du møter dem på butikken, på kafe, på gata, på kino eller du kan selv få barn med diagnoser eller noen du kjenner kan ha en diagnose. Du må lære deg å håndtere mennesker med empati ellers vil du mest sannsynlig bli sett på som en person med lite empati. 

Anonymkode: ecf40...a0a

Det jeg ville med dette innlegget var jo kanskje andre sine erfaringer med hva man kan gjøre? Det kan vel ikke være så mange andre ting jeg vil? Kanskje noen har opplevd det samme og har noek tips til hvordan man takler det? Det kan vel ikke være så vanskelig å tenke seg til hva jeg vil.

Og jeg har jobbet med alle mulige typer menneskee gjennom årene, men det er noen det bare ikke fungerer med.

Anonymkode: 7404f...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Slutt å dra autisme kortet, om du ikke vet konkret om han har det.

Bare fordi at man oppfører seg litt "annerledes", så trenger man ikke å ha en diagnose. Når du ikke en gang sier ifra eller setter grenser, så er du jo med på leken. 

Jeg tolker det mer som at personen ønsker å bli kjent med deg. At du ikke ser det, tyder jo det på at du selv har dårlige sosiale antenner.

Anonymkode: 3dad8...b43

Nei, jeg vet jo såklart ikke 100 prosent sikkert at han har en diagnose, men til og med hans egen far sier det, så det er jo ikke voldsomt med tvil å hente. 

Anonymkode: 7404f...fe6

[AnonymBruker]

Hadde heller bare jattet med og ikke prøvd å overbevise han om noe annet. Sier han at du er trøtt, svar ja. Skal du legge deg på sofaen, svar ja. Enkelt og greit. Legg til noen «Åå», «Oja, sier du det?» osv. Du irriteret deg over dette, men det er ikke noe du kan gjøre med det annet enn å la det hli forbi. 

Anonymkode: 349a4...1bd

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kvinnelig kollega med autisme.  Autister er forskjellige og hun her var ikke som din kollega, hun maskerte en god del mer og «tilpasset» seg sosialt, men hadde også noen veldig ubehagelige narsissistiske trekk. Hun kan ikke eksistere i et sosialt miljø uten å være den som bestemmer de sosiale kodene, og det var helt utrolig slitsomt. Hun var krass, ubehagelig og ekkel, og alle måtte tekkes henne. Folk reagerer visst forskjellig på slikt, og flere sa til meg at de var redd henne og syntes hun var skummel, turte ikke spørre om hjelp osv, men rundt henne turte ingen si noe. Jeg var kanskje en av de få som turte si fra til henne at hun oppførte seg ubehagelig, men visst lagde hun helvete for meg på arbeidsplassen og gjorde alt hun kunne for å fryse meg ut, så neste gang jeg møter et sånt menneske holder jeg heller kjeft og observerer den sprø atferden på avstand. 

Anonymkode: 56d47...bc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er andre gang i livet mitt at jeg havner i jobb sammen med en som har tegn på autisme eller lignende. Syns det er utrolig vanskelig å forholde meg til personen på jobb fordi han gjør utrolig mye rart og han eier ikke sosiale antenner, så han sier veldig mye av de samme innøvde replikkene og prøver veldig hardt å være "kul".

Han kan finne på å si til meg f.eks "Ja, du er vel så trøtt og sliten og sliten nå etter tidligvakt, så du må jo dra hjem å legge deg på sofaen." Så kan jeg si "Åja, nei, jeg er ikke spesielt trøtt i dag nei, så det skal jeg nok ikke." Og dermed kan han si noe sånt som "Du har jo fri i morgen, så du kan jo legge deg noen timer på sofaen uansett. Du var jo oppe tidlig i dag." Så sier jeg "Jaja, men jeg har faktisk planer etter jobb og du var jo oppe like tidlig som meg, så kanskje det er du som bør legge deg?" (Dette sier jeg med et glimt i øyet). 

Det er nesten som om han skal oppføre seg som faren min selv om han er 6-7 år yngre enn meg. I tillegg skal han kommentere hver minste lille ting jeg gjør og blande seg i absolutt alt. Om telefonen ringer og jeg tar den, så skal han alltid vite hvem som ringte og hva det gjaldt. 

Og han skal tvinge på meg alle mulige slags duppeditter og utstyr som jeg ikke er interessert i. 

Her en dag var det en kollega som skulle på butikken. Hun spurte om vi andre skulle ha noe, men jeg sa nei takk, kanskje senere og det samme sa han. Når vi da hadde pause senere så sier han "Ja, hva sier du? Er vi sultne? Skal vi dra en tur på butikken?". Jeg sier da at jeg ikke tror jeg skal ha noe fordi jeg ikke hadde så veldig matlyst. Da finner han plutselig ut at han heller ikke er så sulten og ikke skal på butikken... Hva faen liksom? 

Jeg kjenner det til tider koker inni meg fordi det er så mye mas og rar oppførsel. Jeg prøver å svare litt passivt til tider for å slippe mas, men jeg vil jo ikke lage dårlig stemning. Men dersom jeg snakker mye med han så ender det bare opp med at han maser mer...

Anonymkode: 7404f...fe6

Du mener innøvde fraser fra film og sånt, uten å tilpasse det mot hvordan en tror noe kan bli oppfattet ?

Ville bare tatt å holdt avstand om det går an i ditt yrke, ellers (hvis kommunikasjon er en kvalifikasjon) påpeke problemet til sjefen.

Anonymkode: 0bd0b...632

[AnonymBruker]

Å jobbe med noen med autismespekterforstyrrelser kan være en velsignelse fra oven, men det krever en del endringer hos deg selv for å "låse" opp dette potensialet. Første steg er å lære deg å være direkte og konkret. Ikke kvinners sterkeste side, men med en kollega på spekteret har du en å øve på som oppriktig setter pris på direkte tilbakemeldinger. 

En av de største utfordringene for noen med ASF er sosiale nyanser og det og tolke og gjette når og hvilke uskrevne regler som gjelder til hvilken tid, med andre ord alt som ikke er direkte uttalt. 

Hos oss som ikke er på spekteret er kroppspråk, kontekst, det som man leser mellom linjene osv,, nesten hele språket vårt og det verbalt uttalte bare en liten del. Da er det ikke rart om det kan bli utfordrende.

 

Kollegar på spekteret prøver å navigere gjennom hverdagen ved å bruke for eksempel innlærte fraser som "Du er vel sliten etter tidligvakt og må hjem til sofaen". Dette er noe som andre også kunne sagt, men som på grunn av situasjon og timing osv, kan komme ut litt kjeikete. Hos de med autisme kalles dette maskering (EN:masking) De prøver å passe inn og maskere at de er annerledes. Dette er noe de bruker veldig mye energi på.

 

Når kollegaen spør hvem som ringer er det ikke nødvendigvis fordi han eller henne er nysgjerrig, men kan også være at dette er noe vedkommende har plukket opp at andre har gjort, og tror det er en norm å interesere seg for andre, men at det blir på feil måte.

 

Så tilbake til hvordan man håndterer det.

Vær direkte, tydelig og konkret. 

For eksempel:

"Hvem var det som ringte?"

"Det er privat, men det er helt greit at du spurte"

 

Eller om kollegaen er intens og snakker i ett sett:

 

"Nå trenger jeg litt pause fra å snakke, men vi kan prate mer sammen etterpå".

 

Det viktigste er å ikke være irritert når man sier det. Vedkommende skjønner mest sannsynlig ikke hvorfor du er det. 

 

Jobber man sammen med noen på spekteret, og lærer seg å kommunisere med de, og de opplever deg som en trygg kollega hvor de kan være seg selv, kan man få mye latter sammen. De med autisme kan ha utrolig god humor, men kan trenge veiledning på vår det passer seg. Man kan heller ikke ta seg selv så høytidlig om man skal samhandle med en med asf. 

Anonymkode: e6855...ef7

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er andre gang i livet mitt at jeg havner i jobb sammen med en som har tegn på autisme eller lignende. Syns det er utrolig vanskelig å forholde meg til personen på jobb fordi han gjør utrolig mye rart og han eier ikke sosiale antenner, så han sier veldig mye av de samme innøvde replikkene og prøver veldig hardt å være "kul".

Han kan finne på å si til meg f.eks "Ja, du er vel så trøtt og sliten og sliten nå etter tidligvakt, så du må jo dra hjem å legge deg på sofaen." Så kan jeg si "Åja, nei, jeg er ikke spesielt trøtt i dag nei, så det skal jeg nok ikke." Og dermed kan han si noe sånt som "Du har jo fri i morgen, så du kan jo legge deg noen timer på sofaen uansett. Du var jo oppe tidlig i dag." Så sier jeg "Jaja, men jeg har faktisk planer etter jobb og du var jo oppe like tidlig som meg, så kanskje det er du som bør legge deg?" (Dette sier jeg med et glimt i øyet). 

Det er nesten som om han skal oppføre seg som faren min selv om han er 6-7 år yngre enn meg. I tillegg skal han kommentere hver minste lille ting jeg gjør og blande seg i absolutt alt. Om telefonen ringer og jeg tar den, så skal han alltid vite hvem som ringte og hva det gjaldt. 

Og han skal tvinge på meg alle mulige slags duppeditter og utstyr som jeg ikke er interessert i. 

Her en dag var det en kollega som skulle på butikken. Hun spurte om vi andre skulle ha noe, men jeg sa nei takk, kanskje senere og det samme sa han. Når vi da hadde pause senere så sier han "Ja, hva sier du? Er vi sultne? Skal vi dra en tur på butikken?". Jeg sier da at jeg ikke tror jeg skal ha noe fordi jeg ikke hadde så veldig matlyst. Da finner han plutselig ut at han heller ikke er så sulten og ikke skal på butikken... Hva faen liksom? 

Jeg kjenner det til tider koker inni meg fordi det er så mye mas og rar oppførsel. Jeg prøver å svare litt passivt til tider for å slippe mas, men jeg vil jo ikke lage dårlig stemning. Men dersom jeg snakker mye med han så ender det bare opp med at han maser mer...

Anonymkode: 7404f...fe6

Mulig du ikke får beskrevet det så godt, men dette er da minimalt plagsomt?

Jeg mener ikke dette nebbete - men går du på hormonell prevensjon du ikke tåler, evt kan være i overgangsalder siden dette fyrer deg såpass opp?

Om vedkommende gjennom hele dagen nærmest går etter deg og kommenterer/spør så skjønner jeg det jo. 

[AnonymBruker]

Det er en jobb og du får betalt for å være der. Dustete kollegaer er en del av pakka. 

Anonymkode: bae68...e03

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet med det denne kollegaen gjør? Det går jo an å være voksen selv også og ikke irritere seg over småting. 
Jeg har/har hatt flere kolleger som nok er autister. 
Noen er det uproblematisk å jobbe sammen med, de er bare litt sære. 
En av dem var helt umulig å jobbe sammen med. Det var nok noe annet der også, altså flere diagnoser. Hen løy og gjorde rett og slett ikke arbeidsoppgavene sine, kjeftet folk huden full +++. Jeg kan ikke skrive mer pga fare for å bli gjenkjent, men det var ganske vilt, og folk kunne faktisk blitt drept. Det tok ledelsen seks år å bli kvitt vedkommende. Dvs hen fikk valget mellom å si opp selv eller bli oppsagt. 

Anonymkode: 089f9...2a1

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (14 timer siden):

Mulig du ikke får beskrevet det så godt, men dette er da minimalt plagsomt?

Jeg mener ikke dette nebbete - men går du på hormonell prevensjon du ikke tåler, evt kan være i overgangsalder siden dette fyrer deg såpass opp?

Om vedkommende gjennom hele dagen nærmest går etter deg og kommenterer/spør så skjønner jeg det jo. 

Jq, vedkommende holder på med dette hele dagen. Og jeg føler det er spesielt med meg. Mulig han har ekstra problemer med å jobbe med damer (Det er et litt mannsdominert yrke). Og jeg har ikke klart å få frem hele situasjonen her fordi det blir ekstremt mye å legge ut om.

Anonymkode: 7404f...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jq, vedkommende holder på med dette hele dagen. Og jeg føler det er spesielt med meg. Mulig han har ekstra problemer med å jobbe med damer (Det er et litt mannsdominert yrke). Og jeg har ikke klart å få frem hele situasjonen her fordi det blir ekstremt mye å legge ut om.

Anonymkode: 7404f...fe6

Og som jeg skrev tidligere så er det ikke bare jeg som reagerer. Andre kollegaer reagerer også, men han maser ikke like mye på dem. Sikkert fordi de er menn. Han ber liksom ikke en 20 år eldre kollega om å gå hjem å legge seg på sofaen etter jobb. Og det er dette jeg reagerer på. Hvorfor skal han be meg om å gjøre det?

Anonymkode: 7404f...fe6

[AnonymBruker]

Velkommen til virkeligheten, velkommen til arbeidslivet, velkommen til voksenlivet.

Anonymkode: 720ac...d90