Bygd eller by?

[Gjest Gjest]

Har nå bodd et par år i by, og funnet ut at jeg ikke er noe bymenneske. Savner rolige og landlige omgivelser (dog ikke for landlige ), naturen, fjellene, den friske luften, det å kjenne alle naboene sine, og muligheten til å kunne velge å nyte dagen i stillhet i sin egen (store) hage Samt mye annet!!!

så om noen år kommer jeg nok til å vende nesen mot mer hjemlige trakter.

Så mitt spørsmål er bor du i bygd eller by? Hva liker du med det, og hvorfor kunne du evt. tenke deg å flytte(fra bygd til by/by til bygd)?

Vil forresten ikke at dette skal bli enda en tråd der vi kommer med mye negativt om den plassen vi ikke kunne tenke oss å bo....

[Gjest baby-E]

bor i by, og trives med det. Har alt innen gåavstand. Grønne parker, bading, shopping, skole, jobb, cafeer, museer, ja alt hva du kan tenke deg

[Siam]

Jeg bor i en by, men en liten by, og trives med det. Det passer veldig godt til livssituasjonen vår.

[Arkana]

Jeg har alltid bodd i by, av varierende størrelse da, og trives med det. Kunne ikke bodd i en knøttliten bygd.

[Gjest LoisLane]

Til tross for at jeg er oppvokst i en by og alltid har forestilt meg at jeg skulle bo i en større by, stortrives jeg på bygda. Er veldig glad i plassen der jeg bor på grunn av luft og lys og ensomhet. Har butikker og byer i overkommelig nærhet. Liker også at vi har litt kontroll på ungene, selv om det er litt styr med kjøring.

[Gjest gjest1]

Jeg bor i by (Oslo) nå, men er fra en bygd utenfor. Helt ærlig, så savner jeg bygdelivet. Savner hage, store grøntområder, det å kjøre steder i min egen bil uten å måtte bekymre meg for parkering, det å ha gode naboer...

Jeg skal definitivt tilbake til bygda etter studier

[Hilde]

Jeg er fra et tettsted en mil utenfor en middels stor by, og bor i Oslo nå. Kommer aldri til å flytte tilbake verken til der jeg er fra, eller til et annet mindre sted. Flytter jeg blir det til en større by i utlandet.

[Gjest gjest1]

Jeg er byjente, men har ikke noe behov for å bo midt i sentrum. Ideelt sett vil jeg tilbake dit jeg vokste opp, ca 10 min med bil fra sentrum.

Mye roligere, en kan få hus med hage, ungene kan løpe rett ut i gaten å leke osv - men det er likevel kort inn til byn.

[Sunbird]

Jeg er oppvokst i by,men bor nå på bygda. Og jeg stortrives med det. Fikk mange komentarer av venner (fra byen) den gangen da jeg valgte å flytte hit. Hvordan klarer du det,synes ikke du det blir ensomt, langt fra byen osv... Svaret er at jeg etter snart ni år på bygda stor trives her. Jeg har naboer i nærheten,men allikevel ikke kliss intil meg,jeg kan være meg selv fullt ut. Dessuten bor jeg ikke lengre unna byen enn at jeg kommer meg dit på under en time hvis jeg skulle føle behov for litt "påfyll". Så for meg er bygda det beste alternativet. Jeg har det jeg trenger her og alt annet ikke så alt for langt unna.

Alial

[monja]

Jeg kommer fra en liten by og har nå flytta på en øy tre mil unna byen. Her er det ikke akkurat tett mellom naboene, og jeg stortrives. Ren luft, masse natur, hage og i det hele tatt. Tror kanskje jeg flytter tilbake til byen igjen, men det blir ikke på mange mange år.

[tommeline]

Bor på bygda, men med dagsturavstand til Oslo.

Det fine med å bo landlig er at vi har råd til hus med stor hage, får oversikt over miljøet rundt, treffer alltid noen kjente når man er ute.

Det jeg savner er et bedre uteliv (her er det en pub...), og ett bedre utvalg av klesbutikker. Men det er jo ikke verre at man kan ta en bytur når behovet melder seg....

[lakkalis]

Det kommer jo an på hva man definerer som bygd. Jeg er oppvokst like utenfor Oslo, men med alle bekvemmligheter i nærheten. Nå bor jeg 15 minutter utenfor en annen by. Deilig med hage, turterreng, frisk luft og kort vei til alle tenklige aktiviteter. Det vil jeg gjerne fortsette å ha, men ser ikke b ort fra at jobb kan føre meg andre steder. I utgangspunktet kunne jeg ikke tenke meg å bodd på "landet", men heller ikke i byen. Midt i mellom er en fin ting!

Endret 25. april 2006 av lakkalis

[momo]

Jeg er oppvokst i Oslo og har trivdes utrolig godt der.

Og nå bor jeg i en by med 18000 innbyggere og alt jeg trenger i gå avstand. Her trives jeg utrolig godt og føler det er et bra sted for datteren min og vokse opp.

Vi bodde i 3 år i en bygd rett utenfor byen jeg bor nå og jeg trivdes ikke i det hele tatt. Man var helt avhengig av bil. Og alle de som bodde i nærheten av oss var i familie eller hadde bodd der hele livet, så det var ingen som pratet til oss, selv om jeg prøvde. Og jeg takla ikke at det var stille.

Så her jeg bor nå er perfekt.

[Gjest Gjest]

By!!!! Uten tvil!

Ja, har prøvd begge deler...

[Gjest -eline-]

Er oppvokst på bygda (over ei mil unna nærmeste tettsted langt pokkers i gokk) og flytter ikke tilbake. Har bodd (sentralt) i Trondheim i mange år og bor nå i en bitteliten by i England og må innrømme at jeg savner essensielle ting som kafeer, kinoer, klesbutikker (som ikke er *svindyre*) og utesteder (er endel puber her, men de stenger tidlig...). Har venner som bor i London og pendler inn til universitetet, det kunne jeg ikke gjort: hadde blitt så stressa av så mye mennesker rundt meg hele tiden (i tillegg er det vel tvilsomt at jeg hadde klart å gjøre noe universitetsarbeid så mye det er å gjøre der ).

Kunne godt tenke meg å flytte tilbake til Trondheim igjen, savner både byen og folkene veldig, men det er vel tvilsomt at jeg får meg jobb der... så det blir vel Oslo-området på meg og. Kjæresten er fra Romeriket og jeg regner med at vi flytter dit, kort tid til Oslo med toget (fra Lillestrøm til Oslo S tar det 11 min) slik at man kan pendle til jobb og i tillegg dra inn når man har lyst til å dra på kafeer/museer/konserter/butikker etc og samtidig nært til skau og mark.

[Gjest Gjest]

Jeg er vokst opp utenfor Oslo. Jeg er veldig kresen når det gjelder topografien. Jeg vil ha gode muligheter til sport og gøy, og samtidig er jeg ikke superkeen på å ha et flatt jorde og en bensinstasjon 5km unna som nærmeste nabo. Sorry, det er ikke meg. Selvfølgelig er det mange fordeler ved å bo landlig. Men det er ikke et spesielt landlig sted i Norge jeg drømmer om å bo.

[Anna B.]

Vokste opp i en bygd, med alt det innebærer på godt og vondt.

Bodde i Oslo i åtte år, og synes det var helt fantastisk de første seks årene!

Så fikk vi barn og begynte å savne familie og større plass og mulighet for å få hage.

Nå bor vi i en mellomstor by, gåavstand til sentrum men allikevel veldig stille og fredelig, nær venner og familie. Helt perfekt!

[Gjest Gjest]

vokst opp i bygd, har flyttet litt rundtomkring i inn og utland, og den plassen jeg mistrivdes mest var midt i sentrum i by.

nå bor jeg i et boligfelt 5 min fra sentrum (hjemstedet mitt), og trives ikke helt her heller, altfor tett med naboer, kan ikke gå utenfor døra uten at jeg har følelsen av at naboene glor.

så jeg har planer om å flytte ut på landsbygda, med hage, stor tomt for å kunne ha dyr, eventuelle barn kan løpe fritt uten å tråkke på naboens hage og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil uten at naboen blir plaget, men likevel så nært sentrum at det er under 30 min å kjøre, og det er faktisk mulig her. venter bare på at det rette huset skal bli til salgs.

[Frida Frosk]

Jeg er vokst opp i bygd, men har bodd i Oslo i 6 år. Trives bedre og bedre her, men ser ikke bort fra at jeg flytter tilbake etterhvert (kanskje når vi får barn og de skal begynne på skole og sånt).

Det eneste jeg savner med bygda er naturen rett utenfor døra og plassen man har når man bor i enebolig ift leilighet.

[salsera]

Har prøvd begge deler, og bor nå ganske sentralt i en større by. Deilig å ha alt man trenger i gangavstand (kollektivtrafikk, diverse matbutikker, banker, noen cafeer osv.) og trenger bare fem minutter for å komm til sentrum. Siden det ikke er direkte i sentrum er det også ganske rolig.

Kan ikke tenke meg å bo på landet igjen. Det er for upraktisk, for lange avstander, for lite av det jeg interesserer meg for.