Hvorfor kan man ikke si "unnskyld, men..."

[AnonymBruker]

Alle råd jeg har hørt om hvordan man skal beklage seg er klare på at om man sier "men" etter unnskyldningen, så er den så og si ugyldig. 

Jeg skjønner det i situasjoner hvor man selv er den som har gjort noe "galt", samtidig så tenker jeg at det ofte er to sider av en sak og at man kan unnskylde for noe, men ikke alt. 

Sønnen min og jeg er begge viljesterke typer og han har mange sammenbrudd i løpet av en dagen. Jeg må virkelig jobbe hardt for å møte ham på en rolig måte, men noen ganger så går det en kule varmt og jeg kjefter/roper tilbake. 

Det er viktig for meg å beklage hvis jeg har overreagert, men det skjer jo sjelden at jeg reagerer uten at han først har gjort noe han ikke får lov til. Enten det er å være ekkel med lillebror, kaste noe, slå, ikke høre etter når jeg sier at vi er ferdige med noe +++

Er virkelig unnskyldningen ugyldig om jeg feks sier "unnskyld for at jeg ble så streng  i dag, men når du kaster lekebilen på meg fordi jeg sier at vi skal spise middag og ber deg legge bort leken må jeg si i fra. Jeg burde sagt i fra på en roligere måte". 

Anonymkode: 62b2e...6ef

[AnonymBruker]

Unnskyld for at jeg ble så sint i dag, jeg burde klare å snakke med rolig stemme. Tror du vi kan hjelpe hverandre sånn at du ikke …. Og jeg ikke …

Anonymkode: 368c9...7b5

[AnonymBruker]

Hva er det du unnskylder? At du ble sint? Hvis du unnskylder at du ble sint sier du bare det. 
 

Hvis du etterpå rettferdiggjør ditt eget sinne er det jo ikke en unnskyldning. Da kommuniserer du at sinnet ditt var riktig, og ikke noe å unnskylde. 
 

Du kan i stedet si: «jeg burde ikke blitt så sint selv om du kastet den bilen. Neste gang skal jeg ikke bli så sint» Da har du tatt ansvar for dine følelser og din handling. Uten å rettferdiggjøre den. 

Anonymkode: cf6e2...81e

[Vaermina]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva er det du unnskylder? At du ble sint? Hvis du unnskylder at du ble sint sier du bare det. 
 

Hvis du etterpå rettferdiggjør ditt eget sinne er det jo ikke en unnskyldning. Da kommuniserer du at sinnet ditt var riktig, og ikke noe å unnskylde. 
 

Du kan i stedet si: «jeg burde ikke blitt så sint selv om du kastet den bilen. Neste gang skal jeg ikke bli så sint» Da har du tatt ansvar for dine følelser og din handling. Uten å rettferdiggjøre den. 

Anonymkode: cf6e2...81e

I alle dager, har man ikke lov å bli sint lengre?

TS ikke overtenk. Alt skal være så veldig pedagogisk nå. Bedre å si det sånn som du mener det, enn å lese opp et manus. 

[Ibot]

En unnskyldning skal man bruke når man er oppriktig lei seg for noe man har gjort. Det er ikke et tryllemiddel for å slette drittsekk-oppførsel. Dette er gjerne sagt av voldelige partnere. Unnskyld for at jeg banka deg, men når du oppfører deg sånn og sånn, blir jeg provosert. En unnskyldning med betingelser. Det er ikke noe «men» etter unnskyld. Kun et punktum. 
Hvis du ikke kan be om en uforbeholden unnskyldning må du heller prøve å forklare situasjonen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Unnskyld for at jeg ble så sint i dag, jeg burde klare å snakke med rolig stemme. Tror du vi kan hjelpe hverandre sånn at du ikke …. Og jeg ikke …

Anonymkode: 368c9...7b5

Takk for tips. Det var en lur måte å løse det på!

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva er det du unnskylder? At du ble sint? Hvis du unnskylder at du ble sint sier du bare det. 
 

Hvis du etterpå rettferdiggjør ditt eget sinne er det jo ikke en unnskyldning. Da kommuniserer du at sinnet ditt var riktig, og ikke noe å unnskylde. 
 

Du kan i stedet si: «jeg burde ikke blitt så sint selv om du kastet den bilen. Neste gang skal jeg ikke bli så sint» Da har du tatt ansvar for dine følelser og din handling. Uten å rettferdiggjøre den. 

Anonymkode: cf6e2...81e

Men skal jeg da bare godta det han gjorde? Hvis han slår meg eller lillebroren og jeg reagerer litt for voldsomt ved å rope og kjefte har jeg behov for å beklage. Skal jeg la være å ta opp hva det var som utløste det? Vi pleier å snakke om det som har skjedd når han har roet seg og hvis jeg bare skal unnskylde det jeg har gjort, men ikke forklare hvorfor det han gjorde var galt så er det ingen læring for ham. 

Anonymkode: 62b2e...6ef

[AnonymBruker]

Vaermina skrev (8 minutter siden):

I alle dager, har man ikke lov å bli sint lengre?

TS ikke overtenk. Alt skal være så veldig pedagogisk nå. Bedre å si det sånn som du mener det, enn å lese opp et manus. 

Men om det virkelig er sånn at mottaker ikke får noe ut av en unnskyldning så er det jo dumt å fortsette i de baner også.. Jeg mener det jo når jeg beklager.

Anonymkode: 62b2e...6ef

[AnonymBruker]

Unnskyldningen bør ikke inneholde et men. Adferden hans kan du ta opp som et separat tema.

Anonymkode: 514a8...eba

[AnonymBruker]

Ibot skrev (9 minutter siden):

En unnskyldning skal man bruke når man er oppriktig lei seg for noe man har gjort. Det er ikke et tryllemiddel for å slette drittsekk-oppførsel. Dette er gjerne sagt av voldelige partnere. Unnskyld for at jeg banka deg, men når du oppfører deg sånn og sånn, blir jeg provosert. En unnskyldning med betingelser. Det er ikke noe «men» etter unnskyld. Kun et punktum. 
Hvis du ikke kan be om en uforbeholden unnskyldning må du heller prøve å forklare situasjonen.

Sammenligner du virkelig en mor som kjefter med en voldelig partner? 

Jeg prøver jo å forklare situasjonen ved å si hvorfor jeg ble så sint, samtidig som jeg beklager at jeg overreagerte. Det er en ekte beklagelse og ikke en kynisk måte å manipulere barnet mitt på.

Anonymkode: 62b2e...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Unnskyldningen bør ikke inneholde et men. Adferden hans kan du ta opp som et separat tema.

Anonymkode: 514a8...eba

Ah. Har liksom fått det for meg at når man beklager så sette man liksom strek over det som skjedde og at det blir feil å ta det opp igjen senere. Men da kan man en stund senere ta opp situasjonen også etter at man har beklaget seg?

Som voksen hadde jeg ikke satt pris på om noen (feks en kollega) beklaget seg for en situasjon og dagen etter tok opp min adferd i den situasjonen. Hadde foretrukket at det var en og samme samtale. Men det gjelder kanskje ikke for barn 🤔

Anonymkode: 62b2e...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

"unnskyld for at jeg ble så streng  i dag, men når du kaster lekebilen på meg fordi jeg sier at vi skal spise middag og ber deg legge bort leken må jeg si i fra. Jeg burde sagt i fra på en roligere måte". 

Anonymkode: 62b2e...6ef

Ikke unnskyld deg. Forklar heller hva som skjedde.

Anonymkode: 8dc0c...778

[AnonymBruker]

Ros og unnskyldinger bør ikke komme med "hale". Begge disse kan stå fint alene.

Og så kan man i etterkant forklare (hva som burde vært gjort istedenfor). Eksempel: "Unnskyld for at jeg ble så sint.  Pause. "Jeg ønsker at du neste gang legger bilen fra deg og kommer til bordet når vi skal spise". Da får du både sagt unnskyld for at du ble sint og hva du vil at barnet skal gjøre neste gang.  

Anonymkode: 54b17...722

[RaraA]

Tenker man kan snakke om situasjonen og likevel si unnskyld og ta ansvar for egne følelser, uten at det skal være et «men» innblandet. Dette vil jo og sette et godt eksempel for barnet: barnet må jo og ta ansvar for egne handlinger og ikke komme med et «men» etterpå.

Denne tråden fikk meg til å tenke på en bok: klok på følelser av Stiegler, Sinding og Greenberg. Noen av kapitlene var dedikert til dette med å møte følelser hos barn, hvordan si unnskyld og å møte følelser med følelser. Jeg syntes det var en god bok, dersom det er interesse for å undersøke tema nærmere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke unnskyld deg. Forklar heller hva som skjedde.

Anonymkode: 8dc0c...778

Om jeg har overreageret har jeg lyst til å beklage.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ros og unnskyldinger bør ikke komme med "hale". Begge disse kan stå fint alene.

Og så kan man i etterkant forklare (hva som burde vært gjort istedenfor). Eksempel: "Unnskyld for at jeg ble så sint.  Pause. "Jeg ønsker at du neste gang legger bilen fra deg og kommer til bordet når vi skal spise". Da får du både sagt unnskyld for at du ble sint og hva du vil at barnet skal gjøre neste gang.  

Anonymkode: 54b17...722

Takk for konkret eksempel! 

Anonymkode: 62b2e...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ah. Har liksom fått det for meg at når man beklager så sette man liksom strek over det som skjedde og at det blir feil å ta det opp igjen senere. Men da kan man en stund senere ta opp situasjonen også etter at man har beklaget seg?

Som voksen hadde jeg ikke satt pris på om noen (feks en kollega) beklaget seg for en situasjon og dagen etter tok opp min adferd i den situasjonen. Hadde foretrukket at det var en og samme samtale. Men det gjelder kanskje ikke for barn 🤔

Anonymkode: 62b2e...6ef

Å ta det opp som separat tema betyr ikke at du må ta det opp på en senere tidspunkt eller dagen etter. Det betyr bare at de to tingene trenger ikke ha noe med hverandre å gjøre.

Et tema er at du tar ansvar for dine handlinger. Du ber om unnskyldning og sier at du skal jobbe med å bli bedre til å si fra på en rolig måte.

Så kan du skifte tema. «Jeg synes ikke det var greit at du kastet den bilen på meg. Jeg håper du kan forsøke å lytte til meg når jeg sier ifra på en rolig måte».

Husk på at unger responderer bedre når de blir fortalt hva de SKAL gjøre, og ikke hva de IKKE skal gjøre. 

Anonymkode: 514a8...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om jeg har overreageret har jeg lyst til å beklage.

Anonymkode: 62b2e...6ef

Prat heller med noen profesjonelle hvis du ikke klarer å la være å overreagere.

Det er for mye for et barn å ta vurderingen om mor overreagerer eller om det faktisk gjorde noe galt.

Anonymkode: 8dc0c...778

[AnonymBruker]

Ja, skjønner.

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Å ta det opp som separat tema betyr ikke at du må ta det opp på en senere tidspunkt eller dagen etter. Det betyr bare at de to tingene trenger ikke ha noe med hverandre å gjøre.

Et tema er at du tar ansvar for dine handlinger. Du ber om unnskyldning og sier at du skal jobbe med å bli bedre til å si fra på en rolig måte.

Så kan du skifte tema. «Jeg synes ikke det var greit at du kastet den bilen på meg. Jeg håper du kan forsøke å lytte til meg når jeg sier ifra på en rolig måte».

Husk på at unger responderer bedre når de blir fortalt hva de SKAL gjøre, og ikke hva de IKKE skal gjøre. 

Anonymkode: 514a8...eba

Ja, skjønner. Har bare hørt den første delen om at en unnskyldning aldri bør etterfølges av et "men", så da har jeg tolket det dithen at man ikke kan ta opp det som skjedde før det man unnskylder.

Dette var nyttig!

Anonymkode: 62b2e...6ef

[NoaideBiehtar]

Vaermina skrev (1 time siden):

I alle dager, har man ikke lov å bli sint lengre?

TS ikke overtenk. Alt skal være så veldig pedagogisk nå. Bedre å si det sånn som du mener det, enn å lese opp et manus. 

Man har lov til å bli sint, men du kan ikke mene at du hadde grunn og rett til å bli sint og samtidig unnskylde at du ble sint! Da dobbeltkommuniserer du og absolutt ingen skjønner hva du egentlig mener, ikke voksne heller. 

Hvis naboen din kjører på bilen din, og så kommer og sier "unnskyld at jeg kjørte på bilen din, men du har parkert helt idiotisk, du kan ikke parkere sånn" - hadde du da oppfattet at vedkommende virkelig var lei seg? Eller ville du følt at vedkommende egentlig la ansvaret over på deg?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for tips. Det var en lur måte å løse det på!

Men skal jeg da bare godta det han gjorde? Hvis han slår meg eller lillebroren og jeg reagerer litt for voldsomt ved å rope og kjefte har jeg behov for å beklage. Skal jeg la være å ta opp hva det var som utløste det? Vi pleier å snakke om det som har skjedd når han har roet seg og hvis jeg bare skal unnskylde det jeg har gjort, men ikke forklare hvorfor det han gjorde var galt så er det ingen læring for ham. 

Anonymkode: 62b2e...6ef

Du kan selvfølgelig ta det opp, men det er egentlig to forskjellige problemstillinger der du må ta ansvar for din overreaksjon, og så må dere snakke om akseptabel atferd. Din unnskyldning er ikke avhengig av at barnet ditt skjerper seg - du skal jo være i stand til å skjerpe deg selv uavhengig av hva barnet ditt gjør. 

Og du - vi alle feiler med disse unnskyldningene i ny og ne. Det er ikke enkelt. Hvis det er vanskelig er det kanskje bedre å vente litt med samtalen til du har klarere for deg hva du vil unnskylde ved egen oppførsel. Av og til trenger man bare formulere seg bittelitt annerledes. ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle råd jeg har hørt om hvordan man skal beklage seg er klare på at om man sier "men" etter unnskyldningen, så er den så og si ugyldig. 

Jeg skjønner det i situasjoner hvor man selv er den som har gjort noe "galt", samtidig så tenker jeg at det ofte er to sider av en sak og at man kan unnskylde for noe, men ikke alt. 

Sønnen min og jeg er begge viljesterke typer og han har mange sammenbrudd i løpet av en dagen. Jeg må virkelig jobbe hardt for å møte ham på en rolig måte, men noen ganger så går det en kule varmt og jeg kjefter/roper tilbake. 

Det er viktig for meg å beklage hvis jeg har overreagert, men det skjer jo sjelden at jeg reagerer uten at han først har gjort noe han ikke får lov til. Enten det er å være ekkel med lillebror, kaste noe, slå, ikke høre etter når jeg sier at vi er ferdige med noe +++

Er virkelig unnskyldningen ugyldig om jeg feks sier "unnskyld for at jeg ble så streng  i dag, men når du kaster lekebilen på meg fordi jeg sier at vi skal spise middag og ber deg legge bort leken må jeg si i fra. Jeg burde sagt i fra på en roligere måte". 

Anonymkode: 62b2e...6ef

Nå er riktignok min sannsynligvis noe eldre enn din, men jeg kan si hva jeg har forsøkt å holde meg til når det har gått ei kule varmt og jeg ikke har greid å forholde meg rolig. 

Jeg ber om unnskyldning for den konkrete handlingen jeg gjør, forklarer hva som skjedde emosjonelt hos meg, og understreker at mine handlinger er mitt ansvar.

For eksempel: 'Beklager at jeg ropte da du kastet lekebilen på meg. Jeg ble irritert da du kastet den på meg i stedet for å legge den bort når vi skulle spise middag, men det er mitt ansvar å passe på at jeg ikke roper til deg slik jeg gjorde da.'

For jo ungene trenger å lære at andre reagerer på deres handlinger, de trenger å lære at alle - også foreldre - har følelser og kan gjøre feil, og de trenger å lære hva man skal gjøre når man har gjort noe dumt/oppført seg utrivelig. 

Anonymkode: c6a49...fa7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unnskyld for at jeg ble så sint i dag, jeg burde klare å snakke med rolig stemme. Tror du vi kan hjelpe hverandre sånn at du ikke …. Og jeg ikke …

Anonymkode: 368c9...7b5

Tror du vi kan hjelpe hverandre? Kødder du?