ADHD diagnose som voksen

[AnonymBruker]

Min bror i 50-årene sa plutselig nå at han ønsker å utredes for ADHD. Jeg ble veldig overrasket, han har alltid vært en rolig fyr, med stort sosialt nettverk og god jobb innenfor finans. Han var et helt vanlig barn, med en helt vanlig oppvekst i en A4 familie. Han klart seg fint på skolen og har gått gjennom livet så langt uten noen store utfordringer. 

Jeg forstår at ingen her kan svare på om han har ADHD - men hva vil det i såfall komme ut av å evt få diagnosen nå i voksen alder? Burde ikke vi som familie rundt merket litt utfordringer til nå hvis han har diagnosen? 

Anonymkode: 09f29...4aa

[AnonymBruker]

Nei, man kan ha både adhd og tourettes "inni seg" (ja, jeg kjenner faktisk en som har blitt diagnostisert med tourettes uten noen form for synlige symptomer). Selv om ingen har merket noe, kan han synes det er ganske slitsomt å få til alt livet krever. En diagnose hjelper da på to måter: han kan få medisin som øker fokus og produktivitet, og han får muligheten til å forklare for seg selv og andre hvorfor han blir sliten og føler seg annerledes.

Det kalles maskering når folk ikke viser symptomer, og maskering er i seg selv et symptom.

Anonymkode: 8422c...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, man kan ha både adhd og tourettes "inni seg" (ja, jeg kjenner faktisk en som har blitt diagnostisert med tourettes uten noen form for synlige symptomer). Selv om ingen har merket noe, kan han synes det er ganske slitsomt å få til alt livet krever. En diagnose hjelper da på to måter: han kan få medisin som øker fokus og produktivitet, og han får muligheten til å forklare for seg selv og andre hvorfor han blir sliten og føler seg annerledes.

Det kalles maskering når folk ikke viser symptomer, og maskering er i seg selv et symptom.

Anonymkode: 8422c...e97

Man klarer å maskere i over 50 år? 

Han har aldri hatt problemer med å holde fokus, han har et helt normalt aktivitetsnivå og har aldri gitt utrykk for at han er sliten. Mulig dette også er maskering da? 
 

Anonymkode: 09f29...4aa

[AnonymBruker]

Det høres litt spesielt ut. En utredning vil jo avdekke om han har adhd,så dere får vente i spenning. Hva er det som plager han i hverdagen,slik at han trenger utredning?

Anonymkode: 6d51c...fd0

[AnonymBruker]

Huff. Dere får bare prøve å bistå slik dere kan. Les dere opp på hvordan dere kan hjelpe ham til å få et verdig liv ♥️

Anonymkode: d6b5f...89a

[AnonymBruker]

For å få en slik diagnose så må det også være en eller annen form for funksjonssvikt. Det må også ha vært noen tegn i barndommen. 

Det er mulig å ha adhd uten at det er synlig. Man kan slite veldig uten at man viser det til andre. Man kan fremstå som rolig og fokusert, men innvendig kan det være kaos. 

Mange greier å fokusere veldig godt når det er noe de interesserer seg for. 

Kanskje han sliter med depresjon eller noe? Ikke alle man kan merke det på.

Anonymkode: e40b0...18e

[AnonymBruker]

Mamma benekter at jeg har slitt med ADHD i barndommen, hun påstår hardnakket at jeg bare er litt enkel i hodet og dermed klønete både faglig og sosialt. Jeg har brent meg ut på maskering ved flere tilfeller i løpet av livet. Det var kun en kort periode DPS kalte det tilbakevendene depresjon før de ville utrede for ADHD. Jeg har jo blitt fortalt at livet mitt er som det er fordi jeg er enkel i hodet så det tok noen år før jeg godtok utredning.

Maskering gikk bra helt til jeg begynte å jobbe som sykepleier. Mangelen på struktur, konsentrasjon og orden ble utrolig tydelig og arbeidsgiver kalte meg inn og spurte om det var noe hun bør vite om. Hun nevnte da at jeg minnet litt om en en ubehandlet ADHDer. Så ja, maskering har fungert nokså godt frem til jeg møtte visse krav i arbeidslivet. Venner og familie har ingen mulighet til å vite noe om det som skjer i mitt arbeidsliv. Jeg har naturligvis ikke sittet i middagsselskap og pratet om hvor mye feil og forglemmelser jeg har på jobb.

Godt mulig din bror har problem dere ikke ser. Om det har noen hensikt å utrede vil han, fastlege og DPS avgjøre. Det må foreligge utfordringer av betydning for å få utredning.

Anonymkode: 36dba...e01

[AnonymBruker]

Det vi ser utvendig er bare toppen av isfjellet for hva en med ADHD føler innvendig. Der er det ofte konstant kaos, tankekjør og aktivitet. Så skjønner at han vil vite da dette blir letter å takle samt at han kan få hjelp av medisiner. Selv om han er 50 har han mange år igjen. 

Anonymkode: 1e938...8b4

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

Jeg forstår at vi ikke ser eller forstår alt, bare undrer meg over at gjennom et helt liv sammen så har jeg ikke en eneste gang tenkt tanken. 

Når jeg spurte hvorfor han ønsker utredning, så sa han bare at han tror han har det og at det vil være lettere å få forståelse da. 

Jeg bare syns det er underlig, men blir spennende å se hva utredningen viser. 

Anonymkode: 09f29...4aa

[AnonymBruker]

Jeg var et stille, rolig og forsiktig barn som fulgte alle regler og hadde stålkontroll på tingene mine. Gjorde det bra på skolen og enda bedre på høyere utdanning. Har en god jobb og sett utenfra har jeg nok alltid hatt alt på stell.

Da jeg var i midten av 30 årene ble jeg kraftig utbrent, selv følte jeg at det var ett eller annet underliggende som lå bak, men slo meg til ro med at det nok kom av kaoset covid førte med seg med hjemmekontor, hjemmebarnehage og hjemmeskole.

Vi har en gutt som vi var sikker på hadde ADHD fra han var et par år gammel. Da han ble utredet måtte vi svare på flere undersøkelser med mange, mange spørsmål. Det var mange av disse som fikk meg til å stoppe opp og spørre mannen om hvorfor det spørres om dette, for alle har det vel slik? Mannen ble litt undrende, for han opplevde ikke disse tingene som noe alle har. Da kom tankene om at det underliggende hos meg kunne være ADHD. Sønnen vår og jeg ble diagnostisert med ADHD omtrent samtidig.

Anonymkode: 3f598...4cf

[AnonymBruker]

Uansett hva som feiler har han det nok ikke så bra når han ønsker psykiatrisk utredning.

Med det sagt så er det litt håpløst at psykiatrien er så unøyaktig at der til stadighet er nye "populær-diagnoser", som settes på mange flere enn de som faktisk har det.

Nå er det Adhd, før har det vært høyt-fungerende autisme og diverse annet..

Anonymkode: 1d120...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Min bror i 50-årene sa plutselig nå at han ønsker å utredes for ADHD. Jeg ble veldig overrasket, han har alltid vært en rolig fyr, med stort sosialt nettverk og god jobb innenfor finans. Han var et helt vanlig barn, med en helt vanlig oppvekst i en A4 familie. Han klart seg fint på skolen og har gått gjennom livet så langt uten noen store utfordringer. 

Jeg forstår at ingen her kan svare på om han har ADHD - men hva vil det i såfall komme ut av å evt få diagnosen nå i voksen alder? Burde ikke vi som familie rundt merket litt utfordringer til nå hvis han har diagnosen? 

Anonymkode: 09f29...4aa

For det første: ingen rundt meg visste hva jeg slet med før jeg fikk diagnosen. Jeg maskerte så til de grader at jeg gikk på en skikkelig smell. Selv ikke da skjønte de noen ting.

For det andre: etter jeg fikk diagnosen som 40 åring klarte jeg å akseptere meg selv. Jeg droppet hele den «normal»-masken og hadde etter hvert høy nok selvtillit til å være meg selv på jobb og andre steder.
Jeg er lykkelig nå. Det var jeg aldri før. Jeg har fått verktøy til å klare meg i hverdagen. Jeg kan jobbe 100% i jobben jeg er så glad i. Jeg mestrer både arbeid, sosiale relasjoner og privatliv så mye bedre.

Støtt broren din i dette! Om han ikke har adhd kan det være han kan få hjelp til det han sliter med uansett. For noe er det nok siden han skal utredes.

Ps: jeg har igså blitt sett på som en rolig person. Innadvent, stille og rolig. MEN det er jo ikke meg i det hele tatt. Jeg er utadvendt, har masse humor, skravler som en foss, og det eeeer så godt å få være den personen jeg egentlig er overalt!

Anonymkode: 7f97c...c72