AnonymBruker Skrevet 25. juli #1 Skrevet 25. juli Jeg savner barndommens nostalgi, og det å kjenne på noe som er trygt og godt å komme hjem til. Bo i et hus hvor ingenting var perfekt, men mer enn godt nok. Springe rundt i hagen for å leke, alle dyrene, plukke blomster i skråningene sammen med mor, høste rips og leke i løvhauger på høsten. Selvfølgelig, å få tilbake foreldre som har gått bort går jo ikke. Men helt siden jeg flyttet vekk som 18 åring har jeg kjent på denne sorgen over at barndommen er over. Sakte men sikkert mistet vi også barndomshjemmet vårt, ved at foreldre gikk bort/salg. Som voksen har jeg begynt å få tilbake den lekenheten jeg hadde som barn. Tenkt litt på å skape mitt eget paradis hvor jeg kan ha det litt som i barndommen. Ha hobbyer både ute og inne. Men mest av alt kjenne på tryggheten, at her er det godt å bo. Har ikke kjent den følelsen siden barndomsårene, hvor ingenting var som å få være hjemme med søsken og søskenbarn og nabounger. Vi dro aldri på utenlandsferie som barn og det var heller ingen savn, for det var så mye fint å kunne gjøre hjemme. Er det noen som har det sånn nå i voksen alder? Altså at dere bor et sted som er perfekt for deg/dere/evnt barn, og som minner dere om barndommen? Anonymkode: 2ee04...049 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli #2 Skrevet 25. juli Jeg lever sånn! Vi lever kanskje litt "gammeldags", og her er det ikke siste interiørmote eller fancy uteområde, men vi har det godt❤️ Mannen vokste opp under ganske like forhold, som meg, og alt det gode har vi tatt med oss og videreført til våre barn. Anonymkode: 78e1c...26e 1 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli #3 Skrevet 25. juli AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Jeg lever sånn! Vi lever kanskje litt "gammeldags", og her er det ikke siste interiørmote eller fancy uteområde, men vi har det godt❤️ Mannen vokste opp under ganske like forhold, som meg, og alt det gode har vi tatt med oss og videreført til våre barn. Anonymkode: 78e1c...26e Så gøy å høre. Planla dere dette, eller har det bare kommer naturlig? Anonymkode: 2ee04...049
AnonymBruker Skrevet 25. juli #4 Skrevet 25. juli AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Jeg savner barndommens nostalgi, og det å kjenne på noe som er trygt og godt å komme hjem til. Bo i et hus hvor ingenting var perfekt, men mer enn godt nok. Springe rundt i hagen for å leke, alle dyrene, plukke blomster i skråningene sammen med mor, høste rips og leke i løvhauger på høsten. Selvfølgelig, å få tilbake foreldre som har gått bort går jo ikke. Men helt siden jeg flyttet vekk som 18 åring har jeg kjent på denne sorgen over at barndommen er over. Sakte men sikkert mistet vi også barndomshjemmet vårt, ved at foreldre gikk bort/salg. Som voksen har jeg begynt å få tilbake den lekenheten jeg hadde som barn. Tenkt litt på å skape mitt eget paradis hvor jeg kan ha det litt som i barndommen. Ha hobbyer både ute og inne. Men mest av alt kjenne på tryggheten, at her er det godt å bo. Har ikke kjent den følelsen siden barndomsårene, hvor ingenting var som å få være hjemme med søsken og søskenbarn og nabounger. Vi dro aldri på utenlandsferie som barn og det var heller ingen savn, for det var så mye fint å kunne gjøre hjemme. Er det noen som har det sånn nå i voksen alder? Altså at dere bor et sted som er perfekt for deg/dere/evnt barn, og som minner dere om barndommen? Anonymkode: 2ee04...049 Hei. Ja, for min del så handlet det om å skaffe meg ting som ga glede. Feks en katt, en hage, bringebærbusk, epletre og lignende. Og lukten av tomatplanter hentet meg tilbake i barndommen. Men så ble livet med ett ganske tungt med sykt barn og tap av jobb, og en eks som bare fokuserer på seg selv og ny familie.så nå er jeg egentlig ganske sliten.. det er fortsatt koselig å ha egne bringebær og epler da. Anonymkode: 9c323...78e 3
AnonymBruker Skrevet 25. juli #5 Skrevet 25. juli AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Så gøy å høre. Planla dere dette, eller har det bare kommer naturlig? Anonymkode: 2ee04...049 Vi snakket vel ganske tidlig om at vi hadde det så fint da vi vokste opp, og at det var sånn vi ville ha det for våre barn, og så ble det bare sånn😊 Begge har vokst opp utenfor byggefelt, med stor hage, skog og badeplasser i gangavstand. Og sånn har vi bosatt oss🥰 Anonymkode: 78e1c...26e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå